Artrose

Forekomsten av artrose er vanskelig å angi nøyaktig. Det har blant annet sammenheng med den flytende overgangen mellom naturlig aldring og sykdom,  samt at noen mennesker kan ha ganske betydelige artroseforandringer på røntgenbilder uten å ha særlig uttalte plager. Artrose er hyppigst fra 45-50 års alder og oppover. Artrose er vanligst i hofter, knær og fingerledd, men kan forekomme i alle ledd i kroppen.

Artose kan forekomme i enkelte ledd, eller opptre som en generalisert tilstand med flere angrepne leddområder, også kalt polyartrose. Mest typisk er at fingrenes ytterledd og midtledd, tomlenes rotledd, nakke og rygg, hofter, knær og stortærnes grunnledd blir angrepet.

Symptomer

Artrose preges av at brusken i leddet gradvis blir nedslitt og kan forsvinne helt. Over tid vil da bensubstansen bli angrepet. Knokkelendene i et ledd skal bevege seg i forhold til hverandre, men samtidig holdes sammen. Benendene i leddene er kledd med brusk som er glatt og elastisk, og skal sørge for at benendene kan bevege seg i forhold til hverandre.

Når man blir utsatt for artrose vil det skje forandringer i brusken inne i leddet.

Hvordan stille diagnosen

For at legen skal kunne stille diagnose artrose, er det viktig å beskrive smerten. En slik beskrivelse bør omfatte hvor smerten er lokalisert, om det er bevegelser eller andre forhold som lindrer eller forsterker smerten. Når det konstateres artrose, vil legeundersøkelsen for eksempel kunne vise redusert bevegelighet i leddene. Ved fingerartrose kan man ofte se knuter på midt- og ytterleddene.

Det kan være misforhold ved de plagene man har ved artrose og det man finner på røntgenundersøkelser. Ofte kan det gå tid før røntgenforandringer kan påvises. Dersom man ikke ser forandringer på røntgenundersøkelser, kan man i dag også benytte seg av metoder som ultralyd. Ved slike undersøkelser kan man se tidlige forandringer i brusk og andre leddstrukturer. som for eksempel betent leddinne, økt leddvæske eller irritasjon i senefester.

Behandling

Vanlige smertestillende medisiner som paracetamol er førstevalg ved behandlingen av artrose. Hvis man ikke kommer til målet med dette, kan man kombinere paracetamol med betennelsesdempende legemidler. Slike betennelsesdempende medisiner skrives ut av lege.

Glukosamin(sulfat og hydroklorid) er et legemiddel i Norge som i mange andre europeiske land. Det har vært et helsekostprodukt og finnes blant annet i synn.brusk. Virkningsmekanismen er ikke helt avklart. Noen studier har vist effekt på smerte og funksjon ved kneartrose. Andre studier har ikke kunnet vise til det samme resultatet. Glukosamin har få bivirkninger, man skal ikke brukes ved skalldyrallergi.

Det er vist svært varierende resultater av alternative eller supplerende behandlingsformer for artrose. Forskning viser at avocado-soyabønneekstrakt(ASU) kan ha positiv effekt i behandlingen av artroseliknende smerter.

Hva kan man gjøre selv

Riktig egentrening/mosjon, fysioterapi, vektreduksjon ved overvekt, medikamenter og kirurgi er aktuelle behandlingsformer ved artrose