Myositter

Myositt er en samlekategori for betennelse i muskler. Ordet inklusjonslegeme har lite med inkludering å gjøre. Det er et norsk ord for amyloid, protein som filtrer seg sammen og avleirer seg i ulike typer vev. Når det avleirer seg i tverrstripet muskulatur, kan det føre til inklusjonslegememyositt (ILM). Tverrstripet muskulatur har de musklene som er styrt av viljen. Glatt muskulatur, derimot, arbeider uavhengig av om vi vil eller ikke, for eksempel hjertet og andre indre organ.

Jeg kjenner meg så underlig ...

Sykdomssymptomene kommer snikende, kanskje blir det vanskelig å gå trapper eller reise seg, noen får en uforklarlig falltendens. Muskler, ofte i hender eller lår, blir svekket, og mange har problem med å gripe eller svelge. Utviklingen skjer langsomt. Typisk kommer symptomene asymmetrisk. Det vil si at problemene bare oppstår i en arm eller et bein, andre foten er like frisk. Dette er en sykdom som vanligvis rammer middelaldrende og eldre (50 +), menn oftere enn kvinner. Det finnes i tillegg en ekstremt sjelden arvelig variant som kan ramme yngre.

Fordi sykdommen går på tverrstripet muskulatur, er det uvanlig med manifestasjon i indre organ. Likevel skjer det at pasientene får problemer med spiserøret. Dessverre finnes det ikke medisiner som har effekt på ILM. Heldigvis starter sykdommen sent og utvikler seg langsomt, og det er ikke påvist høyere kreftrisiko. Det er viktig med fysisk aktivitet, og mange har nytte av fysioterapi.

ILM er veldig sjelden, og det finnes få studier. Trolig er det mellom 10-15 nordmenn som får diagnosen hvert år, forteller revmatolog Helena Andersson ved Rikshospitalet. Diagnosekriteriene er omfattende og inkluderer muskelbiopsi. Et sterkt signal er vevstypen HLA-DR3.

Polymyositt og dermatomyositt

De to andre myosittgruppene er noe annerledes enn ILM. Polymyosit (PM) betyr betennelse i flere muskler. Dermatomyositt (DM) betyr muskelbetennelse og utslett. Selv om dette også er sjeldne sykdommer, er di langt mer vanlige enn ILM. Di to diagnosene har en rekke fellestrekk, blant annet rammer di musklene symmetrisk (ulikt ILM som rammer asymmetrisk), men di manifesterer seg elles på ulikt vis.

I begge tilfellene er di første plagene oftest svekkede muskler, typisk i lår og overarmer. Mange får dessuten smerter i disse musklene. Etter hvert kan det bli vanskelig å gå i trapper, heva armene - og svelge. Å kjenne seg slapp, ha feber og dårlig matlyst er også vanlig. DM rammer oftest voksne i 40-årsalderen og barn mellom 5-14, flest jenter, og gir i tillegg rødlilla utslett, gjerne rundt øyne, bryst og fingerknoklene. PM rammer oftest voksne kvinner 45-60 år. Både PM og DM kan ha andre organmanifestasjoner, til en viss grad alvorlig lungesjukdom som kan være livsforkortende. Raynaud fenomen (likfingre) er vanlig. Økt kreftrisiko er påvist, spesielt hos DM.

Sykdomsårsakene er uvisse, men en regner med at både genetiske faktorer og miljøfaktorer spiller inn. Det er omfattende å stille diagnose. Undersøkinger som MR, muskelbiopsi og EMG (elektromyografi der nevrologen kan lese av de elektriske forholdene i muskulaturen) hører med, sammen med ei rekke laboratorietester, der en spesielt ser etter myosittspesifikke antistoff i blodet. Behandlingen er i hovedsak kortison og eventuelt metotreksat. Pasienter som svarer på behandlinga, har god prognose. Det er viktig med oppfølging, og spesielt skal di med DM som får symptom fra andre steder enn musklene, ta kontakt med legen.