Psoriasisartritt

Hva er psoriasisartritt?

Psoriasisartritt er en revmatisk sykdom som består av hudsykdommen psoriasis og leddbetennelse (artritt). De fleste har psoriasis før de får leddsykdom. Noen får hudlidelsen og leddbetennelsen samtidig og hos noen få finner vi leddbetennelse før det blir påvist hudlidelse. Det er ikke alltid samsvar mellom alvorlighetsgraden av psoriasis og artritten.

Hvordan stilles diagnosen?

En undersøkelse ved spørsmål om psoriasisartritt vil i tillegg til vanlig klinisk undersøkelse også involvere røntgenundersøkelser, blodprøver og eventuelt leddvæskeundersøkelser. Bildeundersøkelser ved hjelp av ultralyd og MR kan påvise betennelsesforandringer i leddhinnen. Ultralyd, MR og røntgenundersøkelse kan også avdekke leddskader i brusk og ben.

Før diagnosen kan stilles, må det påvises hud og/eller negleforandringer, som er typiske for psoriasis, og sikre leddforandringer. Det er ingen blodprøver som kan vise at en person har psoriasisartritt. Ut fra blodprøvene kan vi finne lett forhøyet senkningsreaksjon og litt lav blod-prosent (anemi). Senkningsreaksjonen ser ut til å være et bra mål for å følge sykdomsaktiviteten. Hos noen pasienter med psoriasis kan vi finne forhøyede verdier av urinsyre. Urinsyregikt må derfor utelukkes før en kan stille diagnosen psoriasisartritt.

Viktige symptomer

Smerter, hevelse og stivhet i ledd og senefester, samt smerter og stivhet i ryggen er hovedsymptomene.

Leddbetennelsen ved psoriasisartritt er ofte asymmetrisk og rammer få ledd. Asymmetrisk betyr at de samme ledd på hver side av kroppen ikke er angrepet samtidig. De affiserte leddene kan få redusert bevegelighet. Mange pasienter med leddsykdom opplever at de er stive om morgenen, og at de føler seg trøtte om dagen. Hos ca. 30% kan vi finne såkalte pølsefingre og pølsetær (daktylitt). Dette skyldes trolig en uttalt seneskjedebetennelse.
Betennelsen i ryggsøylen (spondylartritt) kommer senere og har andre røntgenforandringer enn de vi finner ved Bekhterevs sykdom. Røntgenundersøkelser av ledd viser også forskjeller mellom revmatoid artritt og psoriasisartritt.

Ved psoriasisartritt er alvorlige organskader utenom ledd sjeldne, men det kan finnes "entesopatier", dvs. betennelse der sener fester seg til bein. Typisk er hælsenebetennelser. Noen pasienter kan ha øyeplager i form av konjunktivitt, det vil si betennelse i bindehinnen.

Ulike typer psoriasisartritt

En regner vanligvis med fem undergrupper av psoriasisartritt med ulike dominerende sykdomstegn:

o Klassisk psoriasisartritt med artritt i småledd, spesielt i ytterledd i hender og føtter.
o Asymmetrisk leddgik som rammer få ledd, ofte småledd ("pølsefingre").
o Seronegativ, symmetrisk leddgikt leddgikt som rammer flere enn 5 ledd og ligner revmatoid artritt.
o "Artritits mutilans" som er en sjelden, men svært deformerende og destruktiv leddgikt.
o "Ankyloserende spndylitt" (betennelse i ryggsøylen) med eller uten artritt i andre ledd.

Grunnen til oppdelingen i flere hovedgrupper, er at psoriasisartritten arter seg så forskjellig fra person til person. Hos noen ser det ut til at sykdommen blir noe mer alvorlig over tid, mens hos andre forblir den alltid mild med mange perioder uten aktiv leddbetennelse. Den vanligste formen er den som rammer relativ få (2-5 ledd), og er derfor kalt den oligoartikulære formen. Oligo betyr fåtallig. Typisk kan psoriasisartritt ramme ytterledd i fingre og tær. Det er også vanlig at store ledd, som kneledd, er affiserte. Hos noen er det bare ett ledd som er angrepet. Hos noen pasienter rammes ryggsøylen, og det kan føre til en smertefull og stiv rygg. Denne rygglidelsen kan likne Bekhterevs sykdom.

Noen er rammet i flere enn fem ledd og har da en polyartritt. Ofte er denne polyartritten asymmetrisk. Det vil si at den rammer forskjellige ledd på hver side av kroppen, som for eksempel et fingerledd på høyre side og et ankelledd på venstre side. Ved revmatoid artritt, som er den vanligste formen for leddgikt i befolkningen, er det typisk at leddbetennelsen er symmetrisk. Det vil si at den rammer samme ledd på høyre og venstre side av kroppen samtidig. Noen pasienter med psoriasisartritt har en slik symmetrisk leddgikt. Det som skiller denne typen psoriasisartritt fra revmatoid artritt, er at det ikke kan påvises revmatoid faktor i blodet (Waalers test).

Heldigvis er det svært sjelden at pasienter med psoriasisartritt får den alvorligste formen med såkalt mutilerende leddgikt. Bare 1% av pasientene blir rammet av denne formen, som fører til store leddforandringer. Det finnes også noen andre varianter der leddsykdom og psoriasislignende hudlidelser forekommer samtidig. Eksempel på det er artritt ved "pustulosis palmoplantaris", som har psoriasislignende forandringer i håndflater og fotsåler.

Hvem får psoriasisartritt?

Årsaken til at psoriasis artritt utvikler seg, er ukjente, men vi regner med et komplisert samspill av immunologiske faktorer, arvelige faktorer og miljømessige faktorer. Vi regner med at det finnes ukjente faktorer i omgivelsene våre som utløser sykdommen, og at det er arvelige (genetiske) faktorer som medvirker til at dette ukjente fører til sykdommen. Psoriasisartritt er ikke arvelig, men en viss arvelig disposisjon er nok tilstede. På samme måte som psoriasis er hyppigere i noen familier enn i andre, er også psoriasisartritt det.

Dersom du har psoriasis, er det heldigvis slik at risikoen for at dine barn får psoriasisartritt neppe større enn i befolkningen ellers. Men dersom du har psoriasisartritt i din nære familie (foreldre, søsken, barn), er risikoen noe større. Sjansene for at dine barn skal få psoriasisleddgikt er likevel svært liten.Sykdommen rammer oftest personer mellom 20 og 40 år, men den kan opptre i alle aldre, også hos barn. Det er i noen studier vist at flere menn enn kvinner rammes, mens andre studier ikke kan påvise kjønnsforskjeller.

Utvikling og prognose

Psoriasisartritt oppfattes som en lettere sykdom enn revmatoid artritt. Det er mindre smerter og mindre funksjonssvikt, selv ved leddødeleggende og deformerende artritt. Psoriasisartritt rammer ikke andre organer, slik vi ofte ser det ved revmatoid artritt.

Personer med psoriasisartritt har vanligvis relativt gode utsikter og vil ikke få en invalidiserende sykdom. Det ser også ut til at sykdommen går i bølger med gode og dårlige perioder. De fleste vil oppleve perioder da sykdommen ikke er særlig aktiv, uansett om de får medisinsk behandling eller ikke. Vi vet lite om hva som kan påvirke utviklingen av psoriasisartritt. men på samme måte som at følelsesmessige påkjenninger kan påvirke den som har psoriasis, ser det ut til at også psoriasisartritt kan forverres av psykiske faktorer. Noen får også en forverring av hudlidelsen etter skader. Det kan også skje med artritten.

Behandling av psoriasisartritt

Behandlingen av psoriasisartritt må være individuelt tilpasset, hvor det tas hensyn til både psoriasis og leddlidelsen. Det bør være et samarbeid mellom pasient, primærlege, revmatolog og hudlege. Leddlidelsen behandles etter de samme prinsippene som ved revmatoid artritt

Medikamentell behandling

Den symptommodifiserende medikamentelle behandling tar sikte på å redusere smerter, stivhet og andre subjektive symptomer. Tidlig sykdomsmodifiserende behandling er viktig for å hindre sykdomsutvikling, spesielt utvikling av funksjonsproblemer og leddskader.

Symptommodifiserende behandling

Betennelsesdempende medikamenter har en raskt effekt, gir redusert hevelse, stivhet og smerter, men har neppe effekt på selve sykdomsutviklingen. Midlene er også viktige for å kunne muliggjøre trening og fysisk aktivitet.
Smertestillende legemidler (f.eks. paracetamol) kan brukes i tillegg hvis smertene ikke kontrolleres tilfredsstillende av NSAID.
Kortisonholdige legemidler er særlig aktuelt som lokalbehandling, som injeksjon i ledd eller seneskjeder.

Sykdomsmodifiserende antirevmatiske legemidler

Denne gruppen legemidler har effekt både på symptomer som smerter og stivhet og på selve sykdomsutviklingen, inkludert skade på leddene. Methotrexat og biologiske legemidler har også effekt på psoriasis utslettet.
De mest aktuelle sykdomsmodifiserende legemidler er methotrexat eller sulfasalazin. Dersom methotrexat alene ikke har tilstrekkelig effekt på betennelsesaktiviteten, kan det bli aktuelt å kombinere med biologiske legemidler
Iridosyklitt (regnbuehinnebetennelse) skal behandles som en "øyeblikkelig hjelp" situasjon av øyelege. Behandlingen er som regel lokal, med kortison og øyedråper.

Revmakirurgisk behandling

Skadet leddbrusk og leddnært ben kan ved behov erstattes med brusk- og leddproteser. Det finnes nå proteser for de fleste aktuelle ledd. Det kan også være aktuelt med avstivning av små og mellomstore ledd som har feilstillinger.

Fysioterapi og trening

Det er viktig å vedlikeholde bevegeligheten i de leddene som er angrepet av artritt. For eksempel ved å trene hendene i varmt vann hver dag. Dersom knærne er affisert, bør daglig trening av lårmuskulaturen inngå. På samme måte vil det være behov for øvelser for rygg, nakke og hofter.
God muskulatur er viktig for å beskytte leddene og bedre leddfunksjonen. Regelmessig trening bør inngå som en del av behandlingen. Der dette er mulig, anbefales trening i varmtvann.
Noen har stor nytte og lindring av behandling og trening hos fysioterapeut.

Ergoterapi

 

Ergoterapauten kan lære pasienten om leddvern, deriblant teknikker for å skåne leddene, samt tilpasning av hjelpemidler for å øke den daglige funksjonsevnen.
Selv om trening er viktig, trenger også leddene hvile og avlastning. Det kan være en hjelp på smertefulle ledd å bruke leddbeskyttere (ortoser). Det finnes blant annet gode håndleddsbeskyttere og spesielle ortoser blant annet for fingre og knær. Mange pasienter har god nytte av disse hjelpemidlene. En ergoterapeut eller en ortopedi-ingeniør kan hjelpe med å finne hensiktsmessige ortoser.

Kosthold

Mange anbefaler dietter som skal hjelpe pasienter med forskjellige former for leddgikt. Dessverre finnes det ingen spesielle dietter som har vist seg å være spesielt effektive ved psoriasisartritt. Allikevel opplever mange pasienter at kostholdet virker inn på dagsformen. Derfor er det viktig med riktig kosthold. Undersøkelser har også vist at mange blir bedre ved tilskudd av omega-3-fettsyrer. Noen kan også reagere på å spise svinekjøtt. Det er derfor viktig at man tester ut hva som er best for seg. Man kan finne fram til dette ved å utelukke mat man mistenker å forverre plagene for å se om man da blir bedre. Ofte kan det være vanskelig å gjøre dette selv, og man bør da søke råd hos en kostholdsekspert/ernæringsfysiolog.