Smerter
Smerter, muskel- og leddstivhet, matthet og tretthet er vanlige symptomer ved revmatisme og revmatiske
sykdommer. Kronisk
smerte kan føre til en opplevelse av usikkerhet og engstelse. Det kan være nyttig å lære om smerte og smertemekanismer, og
ikke minst lære seg metoder for å takle smerte. I tillegg til at en selv lærer seg å takle smerte, kan det være nyttig at
ens nærmeste omgivelser; familie, venner, kolleger og arbeidsgiver forstår problemene med smerte.
De fleste mennesker får revmatiske symptomer en eller flere ganger i løpet av livet. For mange er plagene heldigvis forbigående, men noen får stadig tilbakevendende eller vedvarende symptomer. Det er altså viktig å være klar over at ikke alle som har revmatiske symptomer har en revmatisk sykdom, eller noen sykdom i det hele tatt. Det betyr ikke at det ikke er noe i veien, for det kjenner vedkommende godt at det er. For mange dukker det aldri opp tegn på at deres revmatiske symptomer skyldes noen sykdom.
De som har en revmatisk sykdom har ofte smerte på grunn av betennelse. Betennelse er ofte årsak til smerte hos revmatikere. Det er i utgangspunktet en normal og helt nødvendig reaksjon på skade på vev.
De som arbeider med smertepasienter skiller mellom ulike typer smerte. Det kan dreie seg om fysisk smerte, nevroptatisk smerte, idiopatisk smerte og psykogen eller psykisk smerte.
Det snakkes også om smerteadferd. Med smerteadferd regnes enhver adferd som kan oppfattes av andre som et tegn på at vedkommende
har smerte. Smerte som ikke synes, fører til at en mer eller mindre ubevisst føler at man må fortelle sine nærmeste omgivelser
at en har smerter. Det kan også være svært energikrevende i tillegg til det mans selv går og kjenner på.
Smerter kan også ta overhånd slik at man må redusere omfang av både yrkesaktivitet og sosialt liv. I en slik situasjon
kan
man trenge hjelp til å endre smerteadferd, slik at man kan få frigjort energi, bli mer opplagt og i stand til å delta i de
samhandlinger eller aktiviteter man ønsker.




