Sjøgrens syndrom

Ved Sjøgrens syndrom oppstår det betennelse i kroppen ytre kjertler. Resultatet er tørre slimhinner, slik som tørre øyne, tørr munn og underlivsplager. 90 prosent av de som rammes er kvinner. De fleste får diagnosen enten i ung alder fra 15-35 år eller etter 55-årsalderen.

• Symptomer

  De dominerende symptomene er tørre øyne munn, leddsmerter og tretthet. Du blir fort trett i øynene, de svir og det er smertefullt å blunke. I begynnelsen av sykdommen kan det paradoksalt nok være økt tåreproduksjon og rennende øyne. Dette avtar etter hvert, og øynene blir i stedet tørre. Nedsatt spyttproduksjon gjør munnen tørr. Munnens slimhinner blir derfor lett irriterte hvis de blir utsatt for varm eller krydret mat og svie kan oppstå.

  De fleste med Sjøgrens opplever varierende grad av leddsmerter, og morgenstivhet er vanlig.

  Fatigue forekommer hos en stor andel av de som har Sjøgren. Noen er trette fra de står opp, og føler seg sjelden eller aldri uthvilt. Hos andre kommer trettheten først utpå dagen, men den kan da være akutt og helt uforutsigbar.

  Symptomene kan svinge mye over tid hos den enkelte, og det er stor forskjell i graden av plager fra pasient til pasient.

• Hva er Sjøgrens syndrom?

  Sjögrens syndrom er en systemisk autoimmun sykdom som påvirker hele kroppen. Ved Sjögrens syndrom angriper immunforsvaret slimhinner og fuktutskillende kjertler, noe som fører til redusert fuktighet i kroppen og resulterer i redusert tårer og spytt, tørr hud, tørr skjede og redusert fuktighet i spiserøret, lungene og fordøyelseskanalen. Sammen med symptomer på omfattende tørrhet, inkluderer det også andre alvorlige komplikasjoner slik som dyp utmattelse, kronisk smerte, større organinvolvering, nevropatier og lymfomer.

  Sjøgren rammer i all hovedsak kvinner, bare 10 prosent av Sjøgrenpasientene er menn. De fleste får diagnosen når de er mellom 45 og 60 år gamle. Forekomsten av Sjøgren i befolkningen er usikker.

  Det er fra medisinsk hold vanlig å skille mellom et primært Sjøgrens syndrom, som opptrer uten annen samtidig revmatisk sykdom, og et sekundært Sjøgrens syndrom som opptrer sammen med leddgikt, lupus, systemisk sklerose eller myositt.

• Diagnostisering

  For å stille diagnosen Sjøgrens syndrom må du ha tørrhetssymptomer fra øyne og munn. I tillegg må det påvises nedsatt tåre- og spyttproduksjon ved testing. Endelig vil en typisk undersøke om det foreligger bestemte immunologiske markører i blodprøver eller typiske betennelsesforandringer i spyttkjertelvev.

  De immunologiske markørene er undergrupper av ANA kalt anti-SSA (Sjøgrens syndrom antigen A) eller anti-SSB (Sjøgrens syndrom antigen B).

• Behandling

  Det finnes ingen medisiner som kurerer sykdommen. Hensikten med behandlingen er derfor enten å lindre plager, eller å forhindre utvikling av varige skader på indre organer. Behandlingen er derfor forebyggende eller symptomlindrende.

  Problemene med tørre slimhinner behandles i utgangspunktet med å tilføre væske der den mangler. Hyppig drypping av øynene med kunstig tårevæske motvirker tørre øyne, mens munntørrheten avhjelpes ved rikelig inntak av væske, supplert av sukkerfrie drops, tyggegummi og lignende. Tørr hud og skjede avhjelpes med fuktighetsgivende kremer,

  Ved alvorligere sykdom brukes kortisonpreparater, antimalariamidler og cellegift. Disse medikamentene demper betennelsen i ledd og indre organer.

  Annen behandling går stort sett ut på å tilføre væske der den mangler. Hyppig drypping av øynene med kunstig tårevæske motvirker tørre øyne.

  Munntørrheten avhjelpes ved inntak av væske supplert av sukkerfrie drops, tyggegummi og lignende.

  Fluortyggegummi, fluortabletter eller fluormunnskyllevæske må brukes i tillegg til fluortannkrem for å forebygge hull i tennene. Hyppige tannlegebesøk for kontroll av eventuell tannråte er viktig.

  Tørr hud og skjede avhjelpes med kremer, og treg mage med milde avføringsmidler og fiberholdig kost.

• Hva kan jeg gjøre selv?

  Som for alle andre revmatiske sykdommer er det trolig gunstig med mosjon og sunt kosthold. Regelmessig, tilpasset fysisk aktivitet er trolig bra i forhold til fatigue-relaterte problemer, men det er viktig å finne det riktige intensitetsnivået på aktivitetene.

  Du bør være forsiktig med inntak av sterke krydder da dette kan irritere den tørre munnhulen. I tillegg bør du minimere inntaket av søtsaker på grunn av faren for hull i tennene. Det er viktig med god tannhygiene. Gå jevnlig til tannlege for kontroll, fordi den manglende spyttproduksjonen øker risikoen for tannråte. Fluortyggegummi, fluortabletter eller fluormunnskyllevæske må brukes i tillegg til fluortannkrem for å forebygge hull i tennene. Hyppige tannlegebesøk for kontroll av eventuell tannråte er viktig.

  Å leve med en revmatisk sykdom gir mange ulike utfordringer i hverdagen. På sidene ”Du og diagnosen” har vi samlet råd og tips om mestring, rettigheter og behandling som kan hjelpe deg å få et bedre liv til tross for sykdommen.

• Temahefte laget av NRF

  NRF har laget et nytt temahefte om diagnosen Sjøgrens syndrom i 2018 som du kan laste ned her:
  temahefte-sjogren.

• NRFs Sjøgrengruppe på Facebook

  Følg NRF Sjøgrens syndrom på Facebook for informasjon og oppdatreinger.