Intevju med ernæringsfysiolog Sissel Urke Olsen

Norsk Revmatikerforbund får mange henvendelser fra medlemmer som ønsker gode kostholdsråd i forbindelse med sin revmatiske sykdom.  Revmatologisk avdeling på Diakonhjemmet sykehus i Oslo opplever også stor interesse for kostholdsråd hos de som har fått konstatert en revmatisk sykdom.
Denne interessen står ikke i forhold til forskningen på området.

Vegan-diett

-Mange spør om de kan forsøke vegan-diett, det vil si vegetar-kost uten animalske produkter som egg, kjøtt, fisk, kylling og medierprodukter. De som velger å legge om kosten så radikalt, bør gjøre dette i samarbeid med ernæringsfysiolog eller lege. Det er viktig at kosten inneholder nok vitaminer og mineraler, sier Sissel Urke Olsen.

- Jeg har hatt flere pasienter som har forsøkt denne formen for kostholdsomlegging, men det ga dessverre ikke så stor effekt som de kanskje forventet. Mange av de revmatikerne jeg møter har i utgangspunktet en et sunt kosthold, og mange blir lettet når de forstår at de kan fortsette å spise omtrent som før. Jeg anbefaler revmatikere å se om de reagerer på rødt og røkt kjøtt og svinekjøtt ved å kjenne etter om sykdomssymtomene blir forverret etter inntak. Det er ofte avhengig av hvor store mengder man spiser, og en må ofte spise den samme matvaren flere dager på rad for å merke om en reagerer, sier Sissel Urke Olsen. 
sier Sissel Urke Olsen.

Middelhavsdietten

De ernæringsmessige  bør dreies rundt ”Middelhavskosthold”,  som opprinnelig kalles den kretiske dietten. Den baserer seg på en av de største studier som er gjennomført om kostholdets innvirkning på hjerte-kar-sykdommer. Spis grove produkter; naturris, grønnsaker, grovt brød. Spis lyst kjøtt som kalkun og kylling, og ikke glem å spise fet fisk. Jeg anbefaler å ta et Omega 3- tilskudd på tre til fire gram pr. dag. 

Store forventninger

- Kan en revmatiker få for store forventninger til hva en omleggingen av kostholdet kan bety?

-Mange har nok litt for høye forventninger om at smerten blir mindre ved å legge om kostholdet. Jeg får mange ganger høre av pasientene at ”dersom jeg bare får vite hva jeg skal spise, så kan jeg bli så mye bedre.” Men man må ikke glemme alle de som faktisk får mindre smerter med kostholdsomlegging. Noen merker så stor forbedring med å legge om kostholdet,  at de faktisk kan redusere mye på medisindosen sin, sier Sissel Urke Olsen.

Hun er også opptatt av at det er viktig for mennesker med revmatisme å tenke kosthold ut over det å ønske å redusere smerter.  Det er viktig å tenke kosthold som også kan forebygge hjerte-kar-sykdommer og osteoporose. Mange revmatikere er mer utsatt for å få tilleggssykdommer til den revmatiske diagnosen. Oftest dreier dette seg om osteoporose og hjerte-kar-sykdommer. Medisinbruk (med steroider) bidrar til at mange går opp i vekt.

Nok kalsium

- Jeg vet at mange revmatikere velger bort melk, fordi de føler, eller har hørt at melk kan forverre smertene. De bør da erstatte den vanlige melken med for eksempel soyamelk for å være sikker på å få i seg nok kalsium. Eller ta kalsiumtabletter. Jeg anbefaler de som vil kutte ut melk daglig å likevel fortsette med syrnet melk, gjerne Biola.

Som ernæringsfysiolog anbefaler jeg sjelden pasienter å kutte ut viktige matvaregrupper. Da vil jeg alltid komme med alternativer. Jeg anbefaler oftest å spise eller drikke mindre av det de kan reagere på. Tror du at du reagerer på visse matvaregrupper, er det en idé å teste deg selv. Du kan ta bort det du reagerer på, for eksempel jordbær eller rødvin i en periode på opptil to måneder, og så teste din toleranse for dette igjen. Toleransen kan være doseavhengig. Dessuten kan du oppleve at det går bra med den aktuelle matvaren  én gang, men ved å spise eller drikke det samme to-tre-fire ganger til, så kan man reagere. Ofte er det kombinasjoner av matvarer som går dårlig, forklarer Sissel Urke Olsen.

Redusere vekt

Det er viktig å forsøke å redusere vekten dersom man er overvektig og lever med en revmatisk sykdom. Det gjelder ikke minst for de som har artrose. De som er overvektige og har artrose, bør gå ned i vekt, sier Sissel Urke Olsen.
Kostholdsråd i blader, aviser og i media generelt er ofte generelle råd rettet mot mange. Alle aldersgrupper leser dette, og jeg har sett at mange eldre tar til seg slike råd og blir i noen tilfeller feilernært. Det er viktig med riktige råd til rett gruppe, kall det gjerne individuelle grupperåd. Vi må være ”mer obs” på å differensiere kostholdsråd til unge og eldre.

-En radikal kostholdsomlegging er tidkrevende og kan for noen virke uoverstigelig. Det er viktig å ha et kosthold man kan leve med, både økonomisk og tidsmessig, og samtidig være sikker på at man får i seg de næringsstoffene kroppen trenger, sier ernæringsfysiolog Sissel Urke Olsen ved Diakonhjemmet sykehus i Oslo.