Møte med Arbeiderpartiet

Ufrivillig ufør

Under innledningen som Skrolsvik holder viser Christoffersen interesse blant annet under tema ufrivillig ufør. Dialogen videre fører oss rett inn i kjernen av ufrivillig ufør som handler om våre tema tidlig diagnostisering, forskning, behandling og rehabilitering. Skal du kunne være i jobb er det viktig at disse områdene fungerer for kronisk syke. Mennesker med muskel- og skjelettlidelser utgjør den største gruppen når det gjelder utbetalinger av sykepenger, rehabiliterings- og attføringspenger og uføretrygd. Denne gruppen koster samfunnet omlag 46 milliarder i året. Synker disse tallene på utbetalinger vil det bety at langt flere har arbeid og derigjennom et liv med bedret livskvalitet. Viktigst er å stoppe tilsiget av uføre

Tidlig diagnostisering og legemidler

Et viktig trekk for å redusere tallene er å sette fokus på tidlig diagnostisering og tilgang til riktige medisiner i rett tid. Forskning viser at biologiske legemidler har kjempeeffekt. Behandles du innen ca. 6 mnd så kan sykdommen stoppes og du kan bli tilnærmet frisk. Slik har det ikke vært tidligere, da har vi kun hatt smertestillende som for eksempel lager magesår. Slik det er i dag må du ha forsøkt 2 andre medisiner før du får tilbud om å forsøke TNF-hemmere, og da går tiden og ledd blir ødelagt. I tillegg er finansieringen for disse legemidlene overført til Helseforetakene og fordi dette er relativt dyre medisiner kan det skje at helseforetakene vurderer det dithen at de ikke har råd til å behandle pasienter med disse legemidler. Er de dyre grunnet patentering spør Christoffersen. Ja, litt er grunnet patent. I tillegg avhenger det av hvor mye som kommer inn på markedet. TNF-hemmerne kom i 1999. Patent gjelder for 20 år. Hun undrer seg også på hvorfor det er RHFene som må finansiere dette. Det gjør vi også og viser til våre innspill til departement og Storting hvor vi krever at finasnieringen av disse legemidler må tilbakeføres til trygdesystemet.

Ventetider

Et annet viktig poeng i forhold til tidlig diagnostisering, er at ventetidene for å komme til revmatolog i spesialisthelsetjenesten er svært lange. Disse er for enkelte steder i landet opptil 70 uker. De langt fleste har omlag 50 uker. Så dette er vel egentlig akutt sier Christoffersen. Ja som blålys om utviklingen av sykdommen skal kunne stoppes i tide. Et annet problem er henvisninger fra primærlege som også tar veldig lang tid. Det er ikke uvanlig at folk går både 10 og 20 år før de får stilt en diagnose.

Behandlingsreiser og opptreningsinstitusjoner

Hadde jeg fått et opphold hvert år, ville jeg vært i arbeid. Men jeg fikk reise bare annethvert år, da blir det umulig sier Idsø. Videre ser vi færre senger i opptreningsinstitusjonene til fordel for dyre senger i helseforetakene. St. meld. nr. 9 sier "vi ønsker flere folk i arbeid", mens praksis sier det motsatte fordi opptreningsinstitusjonene og behandlingsreiser ikke har tilstrekkelig plasser. Rehabiliteringsplasser legges med til tross for at det legges inn mer penger til rehabilitering i dag ifølge regjeringen. På sykehusoppholdet får jeg ikke den intensive treningen jeg har behov for sier Idsø Den treningen kan jeg for eksempel få på Igalo. Det betyr at en slik institusjon er bedre for meg.
Det er ikke rehabiliteringen etter et sykehusopphold vi er bekymret for, men gruppen som kommer fra spesialist er vi bekymret for. Det er disse som ikke er godt nok ivaretatt sier Næss. Men det er jo den gruppen vi skulle ivareta sier Christoffersen. Habilitering/kronisk rehabilitering handler om å holde seg på et nivå. Dette får du på behandlingsreiser og opptreningsinstitusjonene.

RHFene har egne rehabiliteringsplasser de vil bygge opp selv, men vi som revmatikere har som oftest ikke behov for plasser til 10 – 15000 pr. seng. Vi kan dusje, kle på oss, spise osv.. selv. Det vi trenger er en plass hvor vi kan få intensiv trening og slike plasser koster kun om lag 1.500,-. Er der slik at pengene nå brukes på slike dyre reabliteringsplaser er det jo ikke vanskelig å skjønne at det blir mindre til kronisk rehabilitering sier Idsø. Det betyr at det er kronikerne som må betale for de dyrere plassene.

Kjøp av helsetjenester

Christoffersen sier at signalene er større vekt på rehabilitering for tilbakeføring til jobb.Det er nå bevilget 604 mill kr. og det er svært mye penger fortsetter hun. 380 mill går til RHFene, 120 mill går til NAV – 100 mill går i gråsonen mellom Helseforetakjene og NAV. Pengene skulle heller vært lagt i en pott som det kunne vært tatt fra til for eksempel individuelle planer sier Christoffersen. Det burde kunne knyttes en ca.sum penger til en person.

NAV kontorene og brukermedvirkning

Her er NAV viktig sier Christoffersen. NAV-kontorene trenger aktivt innspill fra brukerorganisasjonene slik at de kan legge inn de tilbud dere har behov for. Om NAV kontorene selv vil kan de bare laste inn sosialhjelp og ikke de tjenester dere har behov for sier Christoffersen. Derfor er nnputt dere gir til NAV  så viktige fortsetter hun. Hvilke tjenester trenger vi? Dette er en oppfordring til fylkes- og lokallagene om å engasjerer seg i utviklingen av NAV kontorene. Dette gjøres gjennom aktiv brukermedvirkning.