Møte med Kristelig Folkeparti

Åse Gunhild Woie Duesund og Laila Dåvøy

28. mars møtte vi Laila Dåvøy og Åse Gunhild Woie Duesund fra henholdsvis Helse- og omsorgskomiteen og Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.

Vi starter alle våre møter med en presentasjon av hvem NRF er og hva vi gjør i regi av NRF. I dette møtet kom vi ikke lenger enn til forskning og at vi betaler 50% av et professorat i barnerevmatologi på Rikshospitalet. Dermed var dialogen igang. Hvorfor dekker ikke det offentlige professoratet? spør Dåvøy. Ja, det er vårt spørsmål også så dette er noe vi vil gå videre til Statsråden med. Det samme gjentar seg når vi informerer om tilbudet vårt "NRF hjelper deg". Her vil vi også arbeide videre slik at det offentlige kan finansiere denne ordningen. Når vi sier at omkring  800 000  mennesker i Norge i løpet av livet vil få en revmatisk plage spør Woie Duesund om hvilke diagnoser som øker mest? Det er uten tvil artrose. Dette kan også ses på som en slags livsstilssykdom. De fleste som rammes er enten overvektige som har liten fysisk aktivitet eller de som har altfor stor fysisk aktivitet, så som blant annet toppidrettsutøvere. Jeg mener forebyggende arbeid og "den gylne middelvei" i levestil er viktig sier Woie Duesund.

Rehabilitering

Dette ble et møte hvor det var mye enighet i hva som må gjøres for våre grupper. Både Dåvøy og Woie Duesund er opptatt av rehabiliteringstilbudene for kronisk syke og behandlingsreiser. Dåvøy har fremmet et dok. 8 forslag i Stortinget som går på å få lovfestet rett til rehabilitering. Dette har imidlertid blitt nedstemt. Hun mener videre at hadde vi "kjørt på" med gode rehabiliteringstilbud ville dette garantert vært samfunnsbesparende. Dette er helt i samsvar med hva vi i NRF sier og mener. Næss viste til en undersøkelse i Sverige for noen år siden, som viste at for hver krone investert i rehabilitering fikk de 9 tilbake. Dette forundret ikke våre gjester. Dåvøy sier videre at hun håper og tror at det som kommer i strategien for rehabilitering blir bra. Hun er allikevel litt bekymret for at det skal være for stort fokus på arbeidsrettet rehabilitering. Det er vel så viktig at vi ikke bare har fokus på rehabilitering for kronikere som ikke er i arbeid, fortsetter hun. Dette er også helt i tråd med hva vi mener. Strategi for habilitering og rehabilitering er et dokument vi har ventet lenge på og som verken våre gjester eller regjering og departement selv sier de ikke vet når blir lagt fram. Det har vært mange tidsangivelser for dette, men dokumentet er fortsatt ikke publisert.

St. meld. nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering

Vi viser til St. meld. nr. 9 om Arbeid, velferd og inkludering og påpeker at mange av våre innspill er ivaretatt her, men det er et problem at denne kun kommer fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet og at Helse- og omsorgsdepartementet ikke har vært deltakere i dette arbeidet. Hvor mange av de uføretrygdede dere vil få tilbake i jobb er jeg usikker på, sier Idsø, men poenget må være å stoppe tilsiget av uføretrygdene. Det betyr at vi må ha en plan for mennesker med revmatisme, muskel- og skjelettlidelser. Den må ses i et livsløp og inneholde behandling, rehablitering og opptrening. Alt dette må også være tilgjengelig for at du skal kunne være i arbeid.

Behandlingsreiser

Woie Duesund sier hun er opptatt av og har spørsmål omkring behandlingsreiser. Hun viser til Kristiansand kommune som sender sykmeldte på behandlingsopphold i varme strøk med svært positive resultat. Vi viser til antall søknader til behandlingsreiser som er  mer enn 4000 hvorav omlag 1800  får innvilget reise. Så har vi alle mørketallene på de som ikke søker – eller bare søker hvert annet år fordi de ikke får reise oftere allikevel. Idsø presiserer at hadde han fått behandlingsreise hvert år ville det garantert gitt han muligheten til å være i arbeid ennå. Vi blir enige om at vi skal utarbeide et skrftelig spørsmål i tilknytning til behandlingsreiser som Dåvøy i neste omgang kan ta opp i Stortinget. Det er viktig i denne sammenheng å understreke at statlige behandlingsreiser og behandlingsopphold i varme strøk ikke er det samme.

Tidlig diagnostisering

Vi var også innom tidlig diagnostisering og ventetider til utredning hos spesialist i helseforetakene på opptil 1 år. Er det mangel på revmatologer? spør Woie Duesund. Hun mener selv at utdanningen av leger blir for spesialiserte og det gjør det vanskeligere å se hele mennesket som der igjen gjør at mange fastleger ikke raskt nok sender pasienter videre til spesialist.

Legemidler

Under dette tema ønsket Dåvøy og Woie Duesund å vite mer. Dåvøy sa hun ønsket dokumentasjon på bruken av TNF-hemmere. Er det slik at de midler som er forespeilet til dette faktisk brukes til dette. NRF arbeider med denne kartleggingen. Vi har også gjennom lagsposten og medlemsbladet vårt oppfordret medlemmene til å komme med konsekvenshistorier av omleggingen av finansieringen til Helseforetakene. Vi trenger fortsatt flere innspill. Er det slik at du får denne medisinen av legen din? Send mail til merete.nielsen@revmatiker.no

Får du medisiner tidlig i sykdomsforløpet kan sykdommen stoppes. Derfor er også tidlig diagnostisering viktig slik at du får riktig behandling til riktig tid.

På møtet deltok følgende fra NRF:
Forbundsleder Njål Idsø
Generalsekretær Jack Skrolsvik
Ass. Generalsekretær Sven E. Næss og
Interessepolitisk konsulent Merete Nielsen