Møte med Sosialistisk Venstreparti

Vi er opptatt av kronisk sykes situasjon sier Thorkildsen som en åpningsreplikk og ser bort på en nikkende Andersen. Under Skrolsviks presentasjon av hvem NRF er og hva vi gjør poengterer Andersen at samarbeidet vi har med andre land er bra. Kunnskap på våre områder er viktig og må utvikles, og her er felles arbeid over landegrensene nyttig sier hun.

Varmtvannsbasseng

Når det gjelder bassengtrening lurer Andersen og Thorkildsen på om de som ikke trener i basseng ikke gjør det fordi de ikke har tilgang til basseng eller om det er andre grunner. Basseng er en viktig sak i forebyggende arbeid sier Andersen. For de som er i arbeid burde bassengtrening komme innunder tilrettelegging på arbeidsplassen.

Professorat i barnerevmatologi

Idag er det slik at NRF dekker 50 % av lønnskostnadene for et professorat i barnerevmatologi på Rikshospitalet.Det er veldig rart at dere betaler dette sier Thorkildsen. Dette skal vi ta med oss videre.

St. meld. nr. 9 Arbeid, velferd og inkludering

Vi ønsker å se på trygdesystemet. Slik det er i dag kan du for eksempel ikke være 20 % trygdet og resten i jobb. Å kunne være for eksempel 70 % i jobb og 30% på trygd bør være mulig i arbeidslivet sier Andersen. Her er det bare gevinster. Uføreutvalgets NOU som kommer i begynnelsen av mai, vil inneholde mye om hvordan kombinere arbeid og trygd. En enstemmig komité (Arbeids- og sosialkomiteen) har i sin innstilling vedr. stortingsmeldingen sagt at de vil ha et koordinerende ledd som har ansvar for individuelle planer og at dette bør være NAV. Hele systemet må ses på i forhold til klager og rettigheter sier Andersen. Hun sier videre at utfordring ligger i departementenes sektorisering. Dette er en problemstilling som vi i NRF har påpekt og sterkt understreket i våre høringer med komiteene på Stortinget de siste årene.

Opptreningsinstitusjoner og kjøp av helsetjenester

Idsø sier vi er bekymret for helsesiden. Færre opptreningsinstitusjoner får nå avtaler. Dette til tross for at Helseministeren sier hun bruker mer penger på rehabilitering nå. Men det er til oppbygging av dyre sengeplasser innenfor sykehusene. Thorkildsen svarer at det har vært lagt inn mer penger bl.a. for å få opp kvaliteten. Når det gjelder de 604 mill til kjøp av helsetjenester er det slik at flest mulig ønsker en del av denne potten. Arbeidsrettet rehabilitering må ikke legges inn som sykehusrehabilitering, men kvalitet og innhold er viktig. Vi vil ha flere plasser også på de små og gode institusjonene. Vi vil at Soria Moria erklæringen blir fulgt sier hun videre. Det er heller ikke alle regionale helseforetak som mener at arbeidsrettet rehabilitering tilhører dem, men at dette tilhører NAV. Vi viser til siste dagers utspill i avisene som viser at helseforetakene får mer betalt for å behandle de som er i jobb enn de som ikke er i jobb. Dette er noe vi skal ta tak i sier Thorkildsen og Andersen. Ordningen med kjøp av helsetjenester skal vi ordne opp i sier de begge Lønnsomhetstankegangen er ikke bra sier Thorkildsen. Rehabilitering blir da ofte nedprioritert.

Legemidler

Thorkildsen spør om vi kan si litt om legemidler. Idsø forteller at pasientene må ha prøvd ut andre legemidler før de får tilbud om TNF hemmere. Å måtte gå på smertestillende før TNF hemmere høres rart ut sier Andersen. Dette er noe som har vært bestemt gjennom Sosial- og helsedirektoratet og Kunnskapssenteret. De har lagt seg på EUs retningslinjer. Dette var vi i NRF imot sier Idsø som hevder at det vi trenger er et mangfold av legemidler slik at den enkelte pasient sammen med sin lege kan finne det legemiddel som gir best effekt og færrest bivirkninger. Vi er opptatt av bivirkninger sier Thorkildsen. Det har vist seg at tragiske bivirkninger kan dokumenteres. Vi er enige om at bivirkningsproblematikken er viktig og at den må tas på alvor. Men medisinen blir brukt i dag og det er jo ikke en eksperimentell medisin sier Andersen. Spørsmålet blir om det er redselen for uklarheter om bivirkninger som er årsak til innstramming av bruken av TNF hemmere eller om det er av økonomiske grunner. Når det gjelder revmatikere får om lag 4 – 4500 pasienter disse medisiner i dag, mens revmatologene sier at om lag 8 – 10000 vil ha effekt av denne type medisin.

Finansiering gjennom blåreseptordningens § 10 a er bedre enn finansiering gjennom sykehusene når det gjelder TNF hemmere sier Idsø. Endringen av finansieringen av TNF hadde en grunn og det var å få kontroll over bruken. Det var kun departementet og politikere som var for. Alle andre var imot, både pasientorgaisasjonene, legene og sykehusene.At avgjørelsene som tas av politikere må være basert på fagkunnskap er vi enige om.Et poeng er det allikevel at Statens legemiddelverk ofte har en annen tankegang enn fagmiljøene og de har også en økonomisk agenda. For meg som pasient handler dette også om min utrygghet rundt vissheten om at legen skriver ut den medisinen som er best for meg eller den han er pålagt å skrive ut sier Idsø

Innstramminger på revmatologiske avdelinger.

Vi ytrer vår bekymring over stadige angrep og innsparinger som går utover det revmatologiske miljø og derav tilbudene til revmatikere. Sist ut er Universitetssykehuset i Tromsø (UNN) hvor de må spare inn    6 % noe som utgjør om lag 2 millioner kr. I 2007. Problematikken omkring dette og generell sammenslåing og flytting av sykehus/tjenester vil jeg gjerne snakke mer om sier Andersen på tampen av vårt møte. Dette vil vi i NRF følge opp.

På møtet deltok følgende fra NRF:
Forbundsleder Njål Idsø
Generalsekretær Jack Skrolsvik
Ass. Generalsekretær Sven E. Næss og
Interessepolitisk konsulent Merete Nielsen