Norsk Revmatikerforbund møter Senterpartiet

Varmtvannsbasseng

Etter en innledende runde med informasjon om NRFs saker kom samtalen raskt over til varmtvannsbasseng og vi fikk spørsmålene: Hvordan står det til med varmtvannsbasseng i Norge i dag? Hvem er det som betaler for leie? Hvordan foregår oppvarmingen til 34 grader? Finnes det samarbeid mellom kommuner for å løse tilgangen?  NRFs svar på dette er at alt varierer fra kommune til kommune og at det er store forskjeller.  

Sundsbø mener det i dag ikke stimuleres godt nok til samarbeidet mellom kommuner og at det som oftest blir snakk om ungdom og svømming og idrett fremfor helse og revmatikere når basseng er tema.

Tidlig diagnostisering

Sundsbø sier han ser at behandlingskjeden ikke fungerer helhetlig og lurer på hvor proppen er. NRF forteller om veien til å få stilt en diagnose i dag. At det kan ta mellom 2-5 år, kanskje mer. Vi trenger ikke flere fastleger, men fastlegene må få økt sin kunnskap om revmatisme og bli bedre på å henvise riktige pasienter. Når du så har kommet til revmatolog er det en hemsko at man som pasient bare har rett til første gangs konsultasjon, men ikke til oppfølging. Har du i tillegg behov for utredning hos andre spesialister, må du tilbake til fastlegen som må søke deg videre til neste spesialist, og igjen nye ventetider. Det er hele tiden en runddans i systemet og lange ventetider. Lovverket er et problem, det må forandres. Kronikere passer ikke inn i dette førstegangskonsultasjonssystemet.

Samhandlingsreformen

Etter å ha lest stortingsmeldingen sitter NRF igjen med inntrykket av at revmatikere skal ivaretas i spesialisthelsetjenesten, siden de ikke er nevnt i samhandlingsreformen som en av gruppene som skal tas mer vare på i primærhelsetjenesten. Til det kan Sundsbø svare at samhandlingsreformen har ikke gitt svar på alle disse spørsmålene enda, det er nå arbeidet med selve innholdet i reformen begynner.

Lund mener at et kommunalt ansvar for LMS (lærings- og mestringsentra) vil føre til mer kompetanse på revmatiske sykdommer i kommunen og dermed bedre tilbud for revmatikere.  For oss kan bl.a. gruppetrening i LMS et godt tilbud, men like viktig er det at LMSene i spesialisthelsetjenesten opprettholdes for revmatikere. Mens samtalen går omkring trening og fysisk aktivitet spør Lund om trening for revmatikere ikke kan trekkes fra på selvangivelsen eller ligger innunder egenandelstak 2. NRF kan svare at slik er det ikke i dag, men det er spennende tanker som vi allerede jobber med.

Statlige behandlingsreiser

Når det gjelder statlige behandlingsreiser mener Sundsbø at NRF argumenterer godt for behovet for dette. Dette er en sak som alle politikere er for, men det er mange mekanismer som gjør at det er vanskelig å få til økning av dette tilbudet. Men som han sier videre - gir dette en bedre og rimeligere behandling må det jo satses på!  NRF viser videre til NOU :2002 hvor det anbefales en dobling av antall plasser på statlige behandlingsreiser. NRF er ikke opptatt av å holde fast i det gamle og kjente innen behandlingstilbud for enhver pris. Vi ser behovet til revmatikerne som det viktigste. Antall søknader viser at behovet er mer enn dobbelt av hva som innvilges. Behandlingsreiser er best mulig behandling for svært mange. Sammenliknet med annen type behandling er dette også behandling uten bivirkninger. Morten Lund lurer på om vi har tall på hva bivirkninger koster for den enkelte og samfunnet. Dette fører oss over i neste tema.

Helseøkonomi

NRF venter på en forskningsrapport som heter Fit for Work. Her kommer det spennende tall og studier som den gangen de ble presentert i England skapte store politiske diskusjoner og stor omveltning i Englands helsevesen. Studiene og tallene for Norge i løpet av høsten. NRF har i tillegg også egne undersøkelser på gang. Dette vil vi presentere for norske myndigheter i løpet av året.

Forskning

NRF er forundret over at det er så vanskelig å få midler til forskning innen kroniske sykdommer. Hva er det som gjør at dette området som koster så mye for den enkelte og samfunnet ikke forskes mer på? Sundsbø mener det er vanskelig å få midler til forskning på kroniske lidelser i Norge. Som han sier - det er ikke spennende i det medisinske miljøet, men han innrømmer samtidig at det er de som har politisk styring og sitter på pengesekken som må ta et ansvar her selv om prioriteringene i stor grad skjer i de regionale helseforetakene og forskningsrådet.

Moms

NRF har store forhåpninger til momsfritaket. Senterpartiet har dette på programmet. De frivillige organisasjonene har dessverre blitt den tapende part i dette systemet i forhold til private og offentlig aktører sier Sundsbø. Senterpartiet mener interessegrupper som kan opplyse politikere er viktig.

Fra Norsk Revmatikerforbund deltok forbundsleder Svein Dåvøy, 1. nestleder Mona Larsen, 2. nestleder Jon Hagfors, generalsekretær Jack Skrolsvik, interessepolitisk konsulent Gry Skålnes og interessepolitisk konsulent Merete Nielsen.