Valg 2009: Revmatikere på dagsorden

Tekst: Hilde Marie Braaten

Ved inngangen til en ny stortingsperiode setter Norsk Revmatikerforbund fokus på fem viktige områder i valgkampen: tidlig diagnostisering, tilgang til varmtvannsbasseng, forskning, rehabilitering og behandlingsreiser. Vi stiller spørsmål til representanter fra de sju politiske partiene i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget om hva deres partier vil gjøre for å sikre tidligere diagnostisering, tilgang til varmtvannsbasseng, øke kunnskapen om revmatisme gjennom forskning, retten til rehabilitering og øke tilbudet og støtten til statlige behandlingsreiser utenlands. Alle har ulike forslag til løsninger på hvordan man skal sikre revmatikere bedre rettigheter på disse områdene.

- Dette er store spørsmål som krever store svar. Det lar seg ikke løse på ett til to år, men krever langsiktighet for å sikre tilbud og hverdagen til personer med kronisk sykdom, sier Olav Ballo i Sosialistisk Venstreparti (SV).

Tidlig diagnostisering

SV og Kristelig Folkeparti (KrF) vil sikre at behandling i sterkere grad kan skje hos fastleger, og mener at det er dette som skal til for å redusere ventetidene ved de revmatologiske avdelingene i landet. Senterpartiet (Sp) ønsker en egen strategi for Helse-Norge. Laila Dåvøy (KrF) mener større samhandling mellom revmatologer og fastleger er løsningen.
- Det er kjempeviktig å få tidlig diagnose, altfor mange må vente alt for lenge, sier Dåvøy.
Inge Lønning i Høyre (H) viser til økning i køer og ventetid de siste fire årene, og mener årsaken er at den rødgrønne regjeringen av ideologiske grunner ikke har kjøpt ledig kapasitet i det private.
- Dette ville redusert køene kraftig. De som vil, kan gjøre det i dag, men må betale det selv. Slik får vi et klassedelt helsevesen, hvor de som har dårlig råd blir stående i kø, sier Lønning.
Leder av Helse- og omsorgskomiteen, Harald Tom Nesvik
(FrP) mener pasientrettighetene må utvides og kompetansenivået for kronikere heves. - For i dag er kronikere nærmest for en utgiftspost å regne, sier han.

Sonja Mandt-Bartholsen i Arbeiderpartiet (Ap) ser fram til å gjennomføre samhandlingsreformen slik at rett behandling skjer på rett nivå, og til rett tid. Det var helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen som la fram denne nye helsereformen nå i juni. Etter planen skal den gjelde fra 2012. De viktigste målene i samhandlingsreformen er oppsummert med "Rett behandling - på rett sted - til rett tid", det vil blant annet si å sikre bedre behandling der pasientene bor, og at det skal lønne seg å forebygge sykdom i forkant i stedet for å reparere i etterkant. I den nye reformen vil regjeringen satse mer på å unngå at folk blir syke, og sørge for at det lønner seg for kommuner og sykehus å samarbeide.

Tilgang til varmtvannsbasseng

Flere av politikerne har opplevd at deres eget nærmiljø har sørget for varmtvannsbasseng, noe som også hever livskvaliteten for andre pasientgrupper.
- I Alta har lokale midler blitt samlet inn til basseng. Samhandlings¬reformen må ha som mål å kartlegge behov for varmtvannsbasseng, slik at flest mulig har tilgang, sier Ballo (SV) og får støtte av Trygve Slagsvold Vedum (Sp).
- Dette er utrolig viktig og en kommunal oppgave. Varmtvannsbasseng er avgjørende for å beholde jobb og klare seg i hverdagen. I min kommune fikk vi slikt basseng for noen år siden, og det har vært livgivende, sier Laila Dåvøy (KrF).
Arbeiderpartiet, Venstre (V), Frem¬skritts¬¬partiet og Høyre er enige med Dåvøy i at kommunene må ta ansvar for tilgangen på varmtvannsbasseng. Arbeiderpartiet sier de har styrka kommuneøkonomien for å øke handlingsrommet i kommunene, som muliggjør at også flere kommuner alene eller i samarbeid med andre, kan tilby varme basseng.
- Enhver person med muskel- og skjelettlidelser skal ha tilgang til den behandlingen som fungerer best og er riktigst. Vi må sørge for at det etableres flere varmtvannsbasseng. Men det er ikke realistisk å ha et basseng i hver kommune, sier Nesvik (FrP).

Forskning øker kunnskapsnivået

Kristelig Folkeparti vil jobbe for et enda større fokus på brukerrettet forskning.
- Muskel- og skjelettlidelser er den største sykdomsgruppen vi har. Vi ønsker mer forskning på det å leve med sykdom, hvilken effekt behandlingen har, for eksempel varmtvannsbasseng. Vi må ikke glemme lidelsen personer med revmatisme og muskel- og skjelettlidelser har i hverdagen, sier Laila Dåvøy (Kr.F).
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Arbeider¬partiet, Fremskritts¬partiet, Venstre og Høyre går alle inn for å styrke forskningsinnsatsen innen medisinsk forskning. Partiene er enige i at innsikten innen revmatologi må styrkes.
- Forskning viser hva som faktisk virker, og det gjøres alt for lite for kronikergruppene. Vi må generelt øke bevilgningene innen medisinsk forskning i Norge betydelig, med titalls millioner hvert år. Innen medisinsk forskning er vi for et u-land å regne, sier Harald Tom Nesvik (Fr.P)

Rehabilitering

I følge NRF står flere revmatikere og andre med kroniske muskel- og skjelettplager uten et viktig rehabiliteringstilbud. Nesvik (FrP) mener de juridiske rettighetene til personer med muskel- og skjelettlidelser må styrkes mer enn i dag, for å sikre rehabilitering.
Lønning (H) peker på at situasjonen for revmatikere har blitt verre med færre rehabiliteringsplasser ved private institusjoner.
- Høyre mener det er likegyldig om en rehabiliteringsinstitusjon drives av det private eller det offentlige, så lenge behandlingen er god og det hjelper, sier Lønning.
Ballo (SV) stiller spørsmålstegn ved om pengene som bevilges til behandlingsinstitusjonene, brukes målretta nok.
- Det er en del politisk feighet knyttet til hvordan behandlingsinstitusjonene finansieres. Vi må kartlegge behovet, og en forutsigbarhet i bevilgninger er viktig for å sikre driften ved de ulike sentrene, sier Ballo.

Senterpartiet ønsker en strategi for å styrke behandlingsforløpet for kroniske lidelser, men Laila Dåvøy (KrF) mener på sin side at det må et nytt lovverk til.
- Med dagens mangel og forståelse for rehabilitering ønsker mitt parti en egen lov som kan følge egne pasientgrupper. Vi tror det vil være nyttig for samfunnet og samfunnsøkonomien. Sykdomsutviklingen for revmatikere kan stoppes, men ikke reverseres. Å satse på dette vil gi livskvalitet og bidra til at disse menneskene kan jobbe lenger, sier Dåvøy.

Behandlingsreiser

Politikerne forteller at de selv har opplevd norske behandlingsinstitusjoner i utlandet på nært hold. Helse- og omsorgskomiteen har vært på studieturer til blant annet Montenegro, Spania og Tyrkia.

- Det eneste som skal til for å gjøre flere behandlingsreiser tilgjengelige, er å øke bevilgningene, men flertallsregjeringen har ikke vært villige til å øke dette. Vi har heller ikke fått gjennomslag for støtte for ledsager, sukker Laila Dåvøy (Kr.F). Hun får støtte av Inge Lønning (H).

- Mye tyder på at tilbudet bør trappes opp. Menneskene vi møtte på studieturene våre var veldig positive, skrøt veldig og sa dette var til god nytte. Mange sa at grunnen til at de var i jobb og ikke uføre, var nettopp disse tilbudene. Alt handler om å få opp kapasiteten, mener jeg. De som av medisinske grunner ikke klarer seg uten en ledsager må få dette dekket, sier Lønning. Han får støtte av Ludvigsen (V).
- Vi må gi kompensasjon til de som er så hardt plaget at de må ha med seg ledsager på behandlingsreise. Det er ingen logikk i noe annet, sier Ludvigsen.
Arbeiderpartiet har ikke prioritert betalingen for oppholdet for ledsager til nå, men Mandt-Bartholsen (Ap) ser at dette er et problem for noen, og at det bør undersøkes nærmere.

Ord til handling

En ting er politikernes løfter under valgkampen, noe annet er realitetene når politikerne skal fordele samfunnskaka mellom alt fra skole og forsvar til helsetjenester og barnevern.
Forbundsleder i Norsk Revmatikerforbund, Svein Dåvøy, synes det er positivt at politikerne gir uttrykk for at de tar revmatikeres hverdagsliv og utfordringer på alvor, men er samtidig sterkt avventende til å se de konkrete resultatene av det de lover.
- Det skal bli spennende å se hva det blir av disse løftene i den nye stortingsperioden, og hvordan revmatikerne kommer ut når helsebudsjettet skal fordeles. Vi skal gjøre vårt for å følge politikerne opp og passe på at våre folkevalgte står ved sine ord. Det er på tide at landets 300 000 revmatikere blir tatt på alvor, sier Svein Dåvøy.

Denne saken står på trykk i Revmatikeren nr. 5 2009 og er tilgjengelig i pdf-format fra uke 37. Gå til Revmatikeren.