Reiters sykdom

Sykdommen finnes hovedsakelig hos menn og for 85% begynner den i aldersgruppen 16-34 år. Er det ikke øyekatarr og urinrørskatarr, men bare leddbetennelse, kalles dette reaktiv artritt, dvs. leddbetennelse som reaksjon på enkelte infeksjoner en har hatt. Den egentlige årsaken er ukjent. Det er mulig at Reiters kan utløses av visse mikrober ved tarminfeksjon og urinveisinfeksjon. Reiters sykdom er en kronisk sykdom. Av den store gruppen med betennelsesaktige revmatiske sykdommer, er kanskje Reiters totalt sett den enkleste å behandle og går i ca. halvparten av tilfellene over etter noen måneder, andre kan få tilbakefall og andre utvikler kronisk leddbetennelse.

Symptomer

Symptomer fra ledd starter vanligvis 1-3 uker etter en periode med urinrørsutflod eller diaré. De fleste har også feber i startfasen. Artritt (leddbetennelse) opptrer hyppigst i vektbærende ledd. Knær og ankler blir først angrepet., men også imindre ledd som tå-og finger-ledd kan affiseres.
Sykdommen faller vanligvis til ro i løpet av noen uker til måneder. Tilbakefall oppstår hos omkring 60% av pasientene.
Leddplagene starter ofte akutt, og det kan føre til betydelig funksjonsnedsettelse i perioder. Sykdommen begrenser seg ofte til 4-6 ledd. Sykdomsbildet er i de fleste tilfeller lett. Varig nedsatt leddfunksjon forekommer meget sjelden.
Hvordan stilles diagnosen?

I den akutte fasen av sykdommen er antall hvite blodlegemer økt, blodprosenten kan være nedsatt og senkningen betydelig forhøyet. Den revmatoide faktor, som ofte finnes i blodet hos pasienter med kronisk leddgikt, mangler. Personer med Reiters Sykdom har heller ikke revmatiske knuter.

Hva er behandlingen av Reiters sykdom?

Dersom du må holde sengen, bør det snarlig startes opp med  for å forhindre feilstillinger og muskelsvekkelse. For å gjennomføre et opptreningsprogram forutsettes det at man er noenlunde smertefri. Man oppnår dette ved å gi betennelses-hemmende medikamenter og derved dempes også smertene. I lettere tilfeller brukes ofte vanlige smertestillende medisiner. Ved mer langvarig sykdom kan det komme på tale med kortisonbehandling. Sykdomsbildet er i de fleste tilfeller lett og sykdommen faller vanligvis til ro etter en viss tid. Varig nedsatt leddfunksjon forekommer meget sjelden.

Hva kan jeg gjøre selv?

Som ved andre revmatiske lidelser står egentrening og tilpasning sentralt. Leddvern, med småhjelpemidler som tilpasset kjøkkenutstyr, støtteskinner, tilpasset fottøy ol., og forandring av vaner og arbeidsteknikker er viktig. I akutte faser med feber, nedsatt allmenntilstand og betydelig leddsymptomer, er avlastning av leddene, eventuelt sengeleie, å foretrekke.