Fibromyalgi

Forekomsten av fibromyalgi i befolkningen er betydelig, på rundt fem prosent totalt. De fleste som får fibromyalgi er kvinner. Andelen menn varierer mellom fem og 35 prosent i ulike studier. Sykdommen forekommer også blant barn. Andelen med fibromyalgi øker jevnt i befolkningen med økende alder inntil 60 til 70-års alder. Etter det avtar forekomsten noe med stigende alder.

Symptomer

Hos 80 prosent av de som har fibromyalgi begynner tilstanden snikende, med lokaliserte smerter som kommer og går. Etter hvert øker de i utbredelse, styrke og varighet til de blir mer eller mindre kroniske. Smerte kan sitte både i muskulatur, ledd og i selve skjelettet. De beskrives ofte som brennende, stikkende og som tannpine. Typisk er at de flytter på seg, og at de ikke følger et bestemt mønster. Fibromyalgi kalles et syndrom fordi det vanligvis følger med en rekke ledsagende og uspesifikke symptomer

Typisk for fibromyalgi er at man kjenner seg stiv i kroppen og er lite uthvilt om morgenen. Ca. 40 prosent av de som har fibromyalgi, har en forstyrret søvnrytme med den konsekvensen at søvnen ikke blir tilstrekkelig dyp. Tretthet og lite energi er derfor også vanlige symptomer.

Hvordan stille diagnosen?

Smerte er hovedsymptomet på fibromyalgi. Det er smerter de fleste søker hjelp for.
Mange med fibromyalgi tror at de har en form for betennelse fordi smertene er så sterke. Men slik er det ikke. Fibromyalgi alene gir ikke utslag verken på blodprøver eller bildundersøkelser (røntgen, ultralyd MR etc.) Et klassisk kjennetegn på fibromyalgi er at et relativt lett trykk på bestemte punkter på kroppen kjennes smertefullt. Disse unormalt trykkømme punktene kalles på engelsk for ”tenderpoints". Man vet ikke årsaken til positive tenderpunkter, men oppfatter det som et uttrykk for generelt nedsatt smerteterskel. Dette fenomenet er imidlertid ikke bare forbeholdt personer med fibromyalgi. Andre med lokalisert smerte har ofte positive tenderpunkter i nærheten av det smertefulle området. Personer uten smerte kan også ha positive tenderpunkter, men disse er som regel langt færre, og moderat smertefulle, i motsetning til hos personer med fibromyalgi.

Behandling

Det finnes mange forskjellige reseptbelagte medikamenter som benyttes ved fibromyalgi, og det forskes mye på sykdommen.

Mye kan gjøres for å lindre plagene betydelig. Det er viktig å være klar over at sykdommen svinger naturlig. Det er viktig å lære seg strategier for å mestre dette på en best mulig måte. Hva som skal til for å takle hverdagen bedre, varierer fra person til person. Det kan være nyttig å lære mestringsstrategier. Det er viktig med tilstrekkelig hvile og god søvnhygiene.

Hva kan man gjøre selv?

Det er anbefalt med tilpasset fysisk aktivitet etterfulgt av tøyning, enkle øvelser i oppvarmet basseng, instruksjon i avspenningsøvelser, psykomotorisk fysioterapi og eventuelt behandling i opptreningssenter.

Man må trene minst to til tre ganger i uken et par måneder før man merker effekt. Treningsperioden må vare minst 20 til 30 minutter. Det er viktig med oppvarming før treningen og øvelsene og uttøyning etterpå. Det spiller ingen rolle hva slags trening man velger, men det er lurt å velge mellom forskjellige treningsformer slik at forskjellige muskelgrupper trenes.

Jevnlig avspenning er til stor nytte for mange med fibromyalgi. Trening i godt oppvarmet basseng virker smertelindrende for mange.