Leddgikt
Leddgikt heter på fagspråket revmatoid artritt. I motsetning til andre revmatiske sykdommer som gir betennelse i ledd, er
det typisk for leddbetennelsen ved leddgikt at den er symmetrisk (begge håndledd, begge knær, begge skuldre etc.). Den revmatiske
betennelsen ved leddgikt kan også ramme indre organer. Man regner med at en prosent av befolkningen har leddgikt. Det er flere
kvinner enn menn som får leddgikt. Sykdommen kan opptre i alle aldre, men er vanligst i alderen 40 til 60 år.
Symptomer
Smerter, revmatisk betennelse og tretthet er symptomer som ofte forekommer ved leddgikt. Typiske sykdomstegn ved leddgikt er betennelse i ledd, smerte, stivhet og hevelse. Leddbetennelsen angriper først og fremst leddhinnen rundt leddet, men både ben og brusk kan skades. Ved blodprøver påvises revmatoid faktor i blodet. Prøven er positiv hos 70-80% av pasienter med leddgikt. Revmafaktoren er et autoantistoff, dvs. et antistoff som er rettet mot kroppsvev som har gjennomgått slike forandringer at det blir oppfattet som fremmed av organismens immunforsvar.
Hvordan stille diagnosen?
En leddgiktsykdom bruker ofte tid på å utvikle seg. I begynnelsen kan det være vanskelig å vite hva slags revmatisk sykdom som er under utvikling. Det tas også blodprøver for å kunne påvise revmatoid faktor i blodet. Blodprøve alene er ikke nok til å kunne stille leddgiktdiagnosen. Når en revmatolog skal stille diagnosen leddgikt, er det flere faktorer som vil spille inn, som morgenstivhet, antall betene ledd og røntgenforandringer i leddene. Dersom fastlegen har mistanke om at en pasient har leddgikt, må fastlegen henviste pasienten så raskt som mulig til revmatolog.
Behandling
Det finnes forskjellige typer medikamentell behandling mot leddgikt. Det er viktig å starte behandling så raskt som mulig
for å hindre ødeleggelse av ledd.
Det finnes symptomlindrende legemidler og sykdomsdempende legemidler. Det er revmatologen som bestemmer hvilken medisin som
er best egnet.
Hovedmålet med behandlingen er å bevare og helst bedre pasientens funksjon og generelle livskvalitet. Det fokuseres derfor
på demping av betennelsen, redusere smerter, stivhet og andre plager, og å hindre utvikling av feilstillinger og redusert
beveglighet. Det benyttes fysioterapi, medisiner og kirurgi. Medisinene kan være smertedempende og medisiner som demper det
unormale immunforsvaret. Det finnes i dag også sykdomsmodifiserende behandling med nyere såkalte biologiske medisiner.
Hva kan man gjøre selv
Den som lever med leddgikt må lære seg å mestre sykdomsplagene i hverdagen. Informasjon og kunnskap vil derfor være svært
viktig.
Tilpasset trening vil styrke musklene rundt ledd. Dette kan være trening i varmt vann, stavgang og tilpassede øvelser i treningsstudio
og treningssal. Trening i basseng som holder en temperatur på 34 grader virker smertelindrende av avlastende, samtidig som
det styrker leddene.
Bruk av praktiske hjelpemidler kan lette mange daglige gjøremål. Det finnes et bredt utvalg av tekniske slike hjelpemidler.
Andre tilpasninger i hverdagen kan også være nødvendig.
Kosthold
Mange som har leddgikt, opplever at kostholdet virker inn på dagsformen. Derfor er det viktig med riktig kosthold. Undersøkelser har vist at tilskudd av omega-3-fettsyrer kan redusere smerter. Noen kan reagere på enkelte matvarer. Kjente reaksjonsmatvarer for revmatikere er svinekjøtt, røkt kjøtt og fisk, tomater, rød paprika, jordbær, rødvin, appelsiner og sjokolade. Det kan derfor være viktig at man tester ut hva som er best for seg. Man kan finne fram til dette ved å utelukke mat man mistenker å forverre plagene for å se om man da blir bedre. Ofte kan det være vanskelig å gjøre dette selv, og man bør da søke råd hos en kostholdsekspert/ernæringsfysiolog.
