PMR og AT
Man kan grovt inndele pasientene i tre grupper eller sykdomsvarianter. Pasienter med PMR alene, pasienter med AT alene og
pasienter som utvikler både PMR og AT
Polymyalgia rheumatika (PMR) forårsaker smerte og stivhet i muskulaturen rundt nakke, skuldre og hofteparti. PMR opptrer
oftest hos personer over 50 år og rammer flest kvinner.
Arteritis temporalis (AT) kjennetegnes ved sykdomsfølelse og hodesmerter som skyldes betennelse i en av hodets overfladiske
surstoffrike blodkar. Også denne sykdommen rammer nesten bare personer over 50 år.
Symptomer
Typiske symptomer på PMR er muskelstivhet, tretthet, vekttap, lett feber og høy senkning. Symptomene kan komme gradvis eller akutt. AT kjennetegnes ved betennelse i tinningåren som gir hodepine. Andre symptomer er kjevesmerter,synsforstyrrelser, ømhet i hodet, hørselsproblemer og høy senkning. AT opptrer ofte sammen med PMR. Av og til kan det også bli betennelse i visse blodårer til hjerne og øyne. Både PMR og AT kan brenne ut i løpet av 3 til 6 år, men kan også vedvare i årevis. Noen av de som blir friske, kan oppleve tilbakefall eller utvikle en annen form for revmatisme.
Hvordan stille diagnosen
I begynnelsen kan det være vanskelig å stille diagnosen PMR, og undersøkelser har vist at det går gjennomsnittlige tre til
seks måneder fra symptomstart til endelig diagnosen stilles. Dette fordi sykdommen ofte begynner svært gradvis med symptomer
som ikke momentant vekker mistanke hos legen. Ofte er forsinkelsen av diagnosen AT et langt mindre problem enn diagnosen
PMR. Dette skyldes nok at de aller fleste pasientene har relativt typsike symptomer helt fra begynnelsen av.
Mistanke om PMR eller AT får legen på grunnlag av de relativt typiske symptomene. Nesten alle pasienter vil først komme i
kontakt med sin fastlege. Noen av disse er erfarne og har gode kunnskaper om PMR og AT. Andre har kortere fartstid og mer
begrenset kunnskap om disse diagnosene. Retningslinjer for hvem som skal diagnostisere PMR og AT finnes ikke, men diagnosen
bør bekreftes av revmatolog før behandlingen startes. En vesentlig del av den videre behandlingen og oppfølging bør være fastlegens
ansvar.Ved synsforstyrrelse bør pasienten også henvises til spesialist i øyesykdommer. Pasienter med AT og betennelse også
i andre blodkar, bør følges regelmessig av revmatolog.
Behandling
Nesten alle pasienter med PMR skal behandles med kortikosteroider (Prednison pg Prednisolon). Kortikosteroider er hormoner
som normalt produseres av
binyrebarken. Til behandling benytter man tabletter som inneholder langt mer hormon enn det som til dagligproduseres av binyrene.
Kortikosteroidene hemmer betennelse. De fjerner altså ikke årsaken til PMR, men tar bort de plagsomme symptomene. Behandlingen
er altså ikke helbredende, men symptomlindrende. Så lenge man behandles med kortikosteroider vil binyrebarken midlertidig
stoppe sin produksjon av disse hormonene.
Legen bør undersøke om man er disponert for beinskjørhet (bentetthetsmåling), da behandling med kortikosteroider kan forverre
denne. Det bør i
slike tilfeller gis tilleggsbehandling for å beskytte mot ytterligere beinskjørhet.
AT behandles på samme måte som PMR.
Hva kan man gjøre selv
Kosthold og mosjon er viktige faktorer, men verken endring av kosten, vitamintilskudd eller trening kan endre sykdomsforløpet eller redusere symptomene.
Riktig kosthold er viktig for å hindre vektøkning og for å innta tilstrekkelig mengder D vitamin og kalsium som trengs for å hindre beinskjørhet. Trening er også viktig for å holde muskulaturen ved like og som botemiddel for benskjørhet. Vanlig gange gir økt trykk på ryggsøylen og stimulerer de cellene som bygger opp nytt ben.
