Sklerodermi
Sklerodermi betyr direkte oversatt fra latin ”hard hud”. Det er også et av de typiske trekkene ved sykdommen. Årsaken er økt
dannelse av proteinet kollagen i bindevevet, slik at huden blir fast og fortykket. Forandringer i immunforsvaret og i små
blodkar skjer også. Det finnes to hovedformer: Lokalisert sklerodermi* som kun påvirker huden, og systemisk sklerose som også
kan angripe indre organer, hyppigst fordøyelsessystemet, hjerte, lunger og nyrer. Mange med sklerodermi har ofte andre autoimmune
sykdommer i tillegg.
Sklerodermi er en relativt sjelden revmatisk sykdom – om lag 300 personer i Norge kan ha diagnosen, men lokalisert sklerodermi
er noe vanligere.
*Når det gjelder lokalisert sklerodermi, se Kollagenet nr. 1-2010 for mer informasjon.
Systemisk sklerose starter oftest i 25-50årsalderen, mens lokalisert sklerodermi oftest oppstår hos barn.
Symptomer
Vanlige symptomer er plager med kalde hender og føtter (Raynauds fenomen), tilstramming av huden, uforklarlige små sår på fingrene, tretthet, vekttap, muskel- og leddplager, svelgevansker, mage-tarmproblemer, sure oppstøt, halsbrann og tung pust.
Behandling
Sykdommen er vanskelig å behandle. Sykdommen kan arte seg ulikt fra pasient til pasient, symptomene kan være ulike, og det kan gå tid før en kan stille sikker diagnose eller avgjøre om pasienten har den begrensede eller diffuse formen av sykdommen




