Hopp til innhold
Forside / nyheter / «Koronateamet» rykker ut
Støtt oss

«Koronateamet» rykker ut


Skrevet av: Gry Jorunn Holmen / Publisert: 22.10.2020 / Oppdatert: 22.10.2020


Vi i Norsk Revmatikerforbund fikk for noen dager siden nyss om at N.K.S., Norske Kvinners Sanitetsforening, har egne «koronateam». Det synes vi var såpass interessant at vi tok en telefon for å sjekke nærmere hva dette var. Kanskje en ide vi kan kopiere?

Det viser seg at «koronateamene» er et annet ord for N.K.S. sine omsorgs-beredskapsgrupper. Det er altså ikke egne grupper som er opprettet etter at koronaen kom. Omsorgsberedskapsgruppene består av frivillige som rykker ut der det er behov for hjelp i mer akutte situasjoner.

– NKS har 620 lokale lag rundt omkring i hele Norge. Over halvparten av disse har frivillige som er knyttet til beredskapsarbeid. Det lokale laget inngår en formell beredskaps-avtale med kommunen og får normalt også en plass i det kommunale beredskapsrådet. Og så stiller frivillige opp når det er behov. Det kan være hvis det blir flom eller strømbrudd for eksempel. Eller vi bidrar i leteaksjoner, ikke med å lete, men vi sørger for mat og drikke til dem som leter, sier May Britt Buhaug, som er prosjektleder for N.K.S. sitt beredskapsarbeid.

– Da koronaen kom begynte våre beredskapsfrivillige å hjelpe folk som ikke kan eller tør å gå ut. Det kan være personer som sitter i karantene eller er syke. Da kan vi bidra med å hente og levere mat, hente medisiner eller gjøre andre nødvendige ærend, sier Buhaug.

Hun understreker at de frivillige ikke går inn til folk, men setter varer på trappa, og eventuelt slår av en prat med god avstand ute.

Det er altså kommunen som i utgangs-punktet bestiller hjelp fra beredskaps-gruppene, og ikke den enkelte innbygger. Men ofte er kommunene små og «alle kjenner alle». Da kan det være at noen vet om noen som trenger hjelp og da får de selvsagt det. Og noen av innbyggerne kjenner jo til ordningen og kan finne på å spørre om hjelp selv.

Det er ikke bare koronarelaterte oppdrag overfor enkeltpersoner beredskapsfrivillige tar seg av. – Vi kan for eksempel være besøksverter på sykehjem og hjelpe til slik at besøk kan gjennomføres på en trygg måte. Besøksvertene møter besøkende i døren, registrerer dem og sørger for at alle bruker antibac, følger besøkende til og fra besøksrom osv. Da kan de ansatte ta seg av sine egentlige oppgaver og de eldre fortsatt motta besøk innenfor trygge rammer, forklarer prosjektleder Buhaug.


May Britt Buhaug

Buhaug understreker at de beredskapsfrivillige ikke skal være kommunens forlengede arm når det gjelder faste oppgaver.

– Vi skal ikke dekke opp løpende oppgaver som kommunen ikke får gjort. I forbindelse med koronaen, har vi for eksempel vært i en barnehage og laget mat. Da fikk de ansatte brukt den tiden de trengte til å planlegge hvordan smittevernreglene skulle gjennomføres i den praktiske hverdagen, trygge foreldrene på at barna var trygge osv. Dette er et helt greit oppdrag i en overgangsperiode. Men da smittevern-opplegget i barnehagen var klart, måtte de ansatte selv ta over matlagingen og vi trakk oss ut, forteller May Britt Buhaug.

I tillegg til at beredskapsfrivillige hos N.K.S. tar koronaoppdrag både for enkeltpersoner og enheter i kommunen, har N.K.S. selv satt i gang aktivitet som skal hjelpe folk som har det vanskelig. – Vi har for eksempel innført en ordning med Ringevenner. Mange er isolert sosialt, og da kan folk få en telefon fra oss og gjennom det ha en viss kontakt med utenverdenen, sier Buhaug.

– Vi har også hatt webinar for våre lokallag om smittevernreglene og forståelsen av disse. Mange er usikre på hvordan aktiviteter kan gjennomføres innenfor reglene. Ved å drive opplæring, håper vi å opprettholde aktivitet ute, sier Buhaug.

Vi avslutter med følgende sitat fra en NKS-besøksvert på et sykehjem i Horten:

«Personale er veldig fornøyd og synes vi avlaster de på en god måte. De besøkende opplever at de blir godt ivaretatt og føler det betryggende. Det er også pårørende som setter seg ned etter besøket og tar en prat. De forteller om den vanskelige tiden da alt var nedstengt og de ikke kunne komme inn på sykehjemmet. Noen pasienter på syke-hjemmet kommer også ut til oss og slår av en prat.»