Hopp til innhold
Støtt oss

Arbeidsliv

Det å ha arbeid er en sentral del av det norske samfunnet. Ikke bare gir det inntekt og økonomisk frihet, men det bidrar til mestring, tilhørighet og selvstendighet. Store deler av vårt sosiale liv foregår på arbeidsplassen. Alt dette bidrar til at det også er mye god helse i å stå i arbeid.

På disse sidene vil du finne tips og ressurser som kan bidra til at du kommer deg inn i arbeidslivet. Det å ha nedsatt funksjonsevne eller en kronisk sykdom er ikke ensbetydende med nedsatt arbeidsevne. Hvor mye sykdommen påvirker arbeidsevnen er blant annet påvirket av i hvor stor grad det er mulig å få tilrettelagte arbeidsoppgaver og arbeidstid. For personer med revmatisk sykdom kan det være viktig med fleksibel arbeidstid, da formen og arbeidsevnen kan svinge mellom gode og dårlige perioder.

  • Å søke arbeid

    Ledige stillinger lyses ut på veldig mange forskjellige steder i dag. Den desidert enkleste måten å få jobb på er å bruke nettverket sitt. Så mye som 8 av 10 jobber i privat sektor lyses ikke ut. Derfor kan det være verdt å ta en runde med familie, venner og tidligere kolleger for å høre om de vet om noe og om de kan være litt på utkikk for deg.

    Det finnes et par nettsider hvor de fleste stillinger lyses ut:

    www.nav.no/jobb

    www.tjenester.nav.no/stillinger

    www.jobbnorge.no/ledige-stillinger

    www.finn.no

    www.JobbForAlle.no

    Mange stillinger lyses ut på selskapenes egne nettsider i tillegg til de nettsidene over. Det kan derfor være en idé å sjekke selskapenes egne nettsider for å se om de har noen ledige stillinger.

    Dersom du vet om noen bedrifter du har spesielt lyst til å arbeide for så er det også mulig å sende en åpen søknad til selskapet.

    Inkluderingsdugnaden og lignende programmer

    Staten og partene i arbeidslivet har blitt enige om en Inkluderingsdugnad, hvor målet er å ansette flere med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV’en. Staten har som mål at 5 prosent av alle nyansettelser i staten skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV’en. De har derfor opprettet et eget traniee-program. Les mer her.

    Enkelte kommuner har egne trainee-programmer som man kan se på i tillegg til at det private næringslivet også bidrar med programmer som «Vi inkluderer!» og «Ringer i vannet». Ta kontakt med ditt NAV-kontor for å høre om det finnes slike prosjektert i ditt fylke eller kommune som du kan ta en del av.

  • Søknad

    I NRF møter vi ofte to viktige spørsmål relatert til jobbsøknader:

    – Bør jeg opplyse om min funksjonsnedsettelse i søknaden?

    Nei, vanligvis ikke. Temaet kan eventuelt tas opp på intervju. Unntaket er om du har hull i CV-en som skyldes sykdom, og hvor du ikke kan skrive om noen annen erfaring. Forklar din status per i dag og hvordan du mestrer sykdommen.

    – Hva skal jeg skrive om jeg har hull i CV’en eller ikke har vært i jobb?

    Forsøk å trekke frem din livserfaring fra den tiden, uansett hva du har gjort. Skriv hva du har lært fra for eksempel reiser, frivillig arbeid eller verv i pasientorganisasjoner, eller om du har administrert assistentene dine – det regnes også som leder- og personalansvar.

    Du kan for eksempel skrive «I den perioden har jeg lært meg å tilpasse aktiviteter og å mestre mine helseproblemer. Jeg har også brukt tiden til å bygge et støttende nettverk. Alt dette har gjort meg sterkere.»

    Skrive søknad

    Et søknadsbrev skal være på maks en A4 side og skal svare på følgende spørsmål:

    – Hva er din motivasjon for å søke på akkurat denne stillingen hos akkurat denne bedriften?

    – Hvorfor er du den rette personen for denne jobben?

    – Hvordan er din tidligere erfaring relevant for denne stillingen og hva lærte du som du tar med deg inn i din nye jobb? Hva kan du bidra med?

    – Hva kan du si om deg selv som viser dine styrker og hvem du er?

    Før du begynner å skrive, så skaff informasjon om selskapet, f. eks via Google. Vurder om stillingen matcher dine ønsker, din kompetanse og dine sterke sider. Gi gjerne eksempler på hvordan du har løst utfordringer som er relevante for stillingen.

    Det er ofte noen ting som arbeidsgivere lurer på:

    – Vil du klare å gjøre denne jobben?

    – Er du motivert til å gjøre denne jobben?

    – Kommer du til å passe inn hvis vi ansetter deg?

    En riktig bra søknad er en som svarer på disse bekymringene og som gjør at arbeidsgiver får lyst til å kalle deg inn til intervju.

  • CV

    Uansett hvilken jobb du søker må du ha en CV som viser at du har de rette kvalifikasjonene til å gjøre jobben. En CV kan utformes på flere måter men bør alltid skreddersys, det vil si tilpasses den organisasjon du søker jobb i.

    Skrive CV

    En CV er en kort og punktvis oppsummering av det du har gjort i livet ditt av arbeid, kurs, skole, verv og andre relevante ting som kan være viktig for en arbeidsgiver å vite. Når man søker på en jobb, legger man alltid ved en CV sammen med søknaden. (CV står for curriculum vitae som betyr livsløp på latin.)

    Eksempel på CV

    1  Lenke: CV mal enkel

    2 Lenke: CV mal detaljert

    3 Lenke: CV mal moderne

  • Å stå i arbeid

    Mange opplever at det er helsefremmende å stå i arbeid i tillegg til at man får en inntekt, et sosialt fellesskap, faglige utfordringer og en kilde til mestring. Men for noen kronisk syke kan formen svinge fra dag til dag, eller fra måned til måned. Arbeidsgiver er pliktig til å tilpasse arbeidsoppgaver og arbeidsplass etter behovet til en kronisk syk arbeidstaker. En god dialog med arbeidsgiver kan ofte løse utfordringene, kanskje uten at man trenger å redusere arbeidsprosenten. Å gå ned i stilling vil jo blant annet bety lavere inntekt. Det er mer informasjon om ulike tilretteleggingstiltak under Rettigheter. Det viktigste for deg er å tenke nøye gjennom hva som skal til for at du skal klare å fortsette i arbeid og forberede deg godt til møtet med din arbeidsleder og arbeidsgiver.

  • Rettigheter

    Som kronisk syk har du en rekke rettigheter som du kanskje ikke er klar over. Først og fremst har du rett på tilrettelegging av arbeidsplass, arbeidsoppgaver og arbeidstid for å kunne stå i arbeid. Dette har du rett på innenfor rimelige grenser og størrelsen på arbeidsplassen og arbeidets karakter vil ha mye å si på hvor mye det er praktisk mulig for arbeidsgiver å tilrettelegge. Deretter har du rett på inntektssikring fra folketrygden dersom du i perioder er syk så du ikke kan arbeide. Det er et politisk mål å holde flest mulig arbeidstakere i arbeid og NAV har derfor mange tiltak som kan settes inn for å både gjøre det mer attraktivt for arbeidsgiver å satse på noen med en kronisk sykdom men også for å gi alle best mulig sjanse i arbeidslivet.

    I det følgende skal vi gå gjennom en del av de mest relevante rettighetene.

    Å stå i arbeid

    Dersom du har arbeid og opplever at helsetilstanden forverrer seg og du over tid ikke klarer å stå i samme stilling har du rett til tilrettelegging av arbeidsplassen jmf. Arbeidsmiljøloven § 4-6.

    «§ 4-6. Særlig om tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne

    (1) Hvis en arbeidstaker har fått redusert arbeidsevne som følge av ulykke, sykdom, slitasje e.l., skal arbeidsgiver, så langt det er mulig, iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstaker skal kunne beholde eller få et passende arbeid. Arbeidstaker skal fortrinnsvis gis anledning til å fortsette i sitt vanlige arbeid, eventuelt etter særskilt tilrettelegging av arbeidet eller arbeidstiden, endringer i arbeidsutstyr, gjennomgått arbeidsrettede tiltak e.l.»

    Med dette menes at dersom du på grunn av sykdom ikke klarer å utføre arbeidsoppgavene så skal arbeidsgiver først og fremst prøve tilretteleggingstiltak for at du skal kunne fortsette i samme stilling. Dette kan innebære fysisk tilrettelegging av arbeidsplass og innkjøp av hjelpemidler. I tillegg kan det innebære tilrettelegging av arbeidstid og arbeidsoppgaver. Hvis det viser seg at det er vanskelig å tilrettelegge for å fortsette i samme stilling skal arbeidsgiver se om det er mulig å overføre arbeidstaker til annen stilling i samme bedrift.

    Som arbeidstaker har du plikt til å medvirke til prosessen. Det innebærer blant annet at du har plikt til å prøve ut tiltak som arbeidsgiver foreslår. Dersom du er usikker på dine rettigheter og plikter og ønsker hjelp til å få arbeidsplassen tilrettelagt for dine behov anbefaler vi deg å ta kontakt med den juridiske rådgivingstjenesten til fagforeningen din. Dersom du ikke er medlem i en fagforening kan du som medlem i NRF ta kontakt med FFO sitt rettighetssenter.

    NRFs tips om tilrettelegging i praksis
    Det er en rekke tiltak man kan gjøre for å bedre arbeidssituasjonen for kronikere og funksjonshemmede i arbeidslivet. Arbeidsgiver og arbeidstaker bør legge en plan for tilrettelegg i samarbeid, og inviter gjerne HR eller tillitsvalgt fra arbeidstakerforeningen med på møtet. På møtet kan dere sammen vurdere følgende praktiske tiltak:

    Arbeidsplass og arbeidsoppgaver

    • Tilrettelegging av selve arbeidsoppgavene
    • Kompetansehevende tiltak for å kunne endre arbeidsoppgavene på sikt
    • Trening og behandling i arbeidstiden
    • Praktiske hjelpemidler (f.eks spesialtilpasset stol, hev/senkepult, fotsåler, lys, sekretærhjelp etc). Noe av dette kan det søkes støtte om via Hjelpemiddelsentralen
    • Hjelpemiddelsentralen har ansatte som kommer ut og vurderer arbeidsplassen, og vurderer om det finnes hjelpemidler som kan gjøre arbeidet lettere, eks mus til PC, stol, osv
    • Be om en «arbeidsplassvurdering». En arbeidsplassvurdering inneholder en funksjonsundersøkelse av deg og et besøk på arbeidsplassen for å vurdere mulig tilrettelegging. Dette kan gjennomføres av bedriftshelsetjenesten på arbeidsplassen eller du kan få det som tiltak fra NAV.
    • Sjekk ut NAVs sider for deg som kan jobbe hvis de praktiske forholdene blir lagt til rette for det
    • Vurderer sammen å legge inn flere pauser i løpet av arbeidsdagen
    • Hvilebenk
    • Mulighet for stillerom
    • Varierte arbeidsoppgaver
    • Mulighet for å variere arbeidsoppgaver utfra dagsform (fordrer tillit begge veier)
    • Samtale med avdeling/kollegaer dersom de ikke viser nok forståelse for arbeidstakeren
    • Hjemmekontor
    • Redusert arbeidstid
    • Flexitid

    Transport

     

    Sykdom og rettigheter etter Folketrygdloven

    Fritak for sykepenger i arbeidsgiverperioden

    NAV kan etter søknad dekke sykepenger i arbeidsgiverperioden dersom arbeidstaker er kronisk syk som medfører fare for stort sykefravær.

    Sykemelding og behandlingsdager
    Sykemelding kan være nødvendig når det er medisinske grunner til at du ikke kan gå på arbeid. Her er imidlertid forskningen tydelig på at det å beholde en tilknytning til arbeidslivet er bra for den psykiske helsa, og ved å bruke gradert sykemelding er det enklere å komme tilbake til arbeidsplassen. Så dersom du har mulighet til det, anbefaler vi å bruke gradert sykemelding.

    En gradert sykemelding tolkes ofte som redusert arbeidstid. Men husk at det er arbeidsoppgavene du er sykemeldt fra ikke arbeidsplassen. Dersom du har behov for det kan du avtale med din leder at du skal arbeide full tid med reduserte arbeidskrav. For eksempel dersom du er 50% sykemeldt, kan du avtale med din leder at du skal ha 100% tilstedeværelse, men kun ha 50% arbeidsoppgaver.

    Dersom du trenger behandling for sykdom som medfører at du ikke kan arbeide den dagen er det mulig å få sykemelding for enkeltstående behandlingsdager.

    Midlertidig og varig nedsatt arbeidsevne
    Dersom du over tid ser at arbeidsevnen din er nedsatt kan du søke NAV om lønnstilskudd. Det finnes to typer lønnstilskudd; midlertidig og varig lønnstilskudd. Du er/blir ansatt i en ordinær virksomhet på ordinære lønns- og arbeidsvilkår. Lønnstilskuddet skal kompensere for lavere produktivitet.

    Midlertidig lønnstilskudd kan mottas for inntil ett år eller to år dersom du har nedsatt arbeidsevne. Les mer om midlertidig lønnstilskudd her.

    Varig lønnstilskudd gis til arbeidstakere eller arbeidssøkere med varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne. Les mer om varig lønnstilskudd her.

    Arbeidsrettet rehabilitering

    Arbeidsrettet rehabilitering er tiltak som skal styrke arbeidsevnen din. Det finnes arbeidsrettede rehabiliteringstilbud i regi av NAV og i regi av helseforetakene. Ta kontakt med ditt NAV kontor eller fastlegen for å få oversikt over tilbud om arbeidsrettet rehabilitering i ditt fylke.

    Dyre advokater
    Mange kronikere orker ikke å kjempe mot arbeidsgivere og systemet i tillegg til å kjempe den daglige helsekampen. Derfor leier mange inn advokat når konflikten har tilspisset seg. Det kan bli dyrt. Ingen ønsker at sin sak skal gå så langt, verken arbeidstakere eller arbeidsgivere. NRF anbefaler våre medlemmer å sette seg inn i hvilke kostnadsfrie juridiske rådgivningsorganer de kan få bistand fra. Noen av disse er FFO, LDO og Fri Rettshjelp som du kan lese om nedenfor. Hvis du er medlem av en fagforening, kan det være verdt å sjekke medlemsfordelene der da det ofte er inkludert advokatbistand.

    Gjennom ditt medlemskap i NRF har du også mulighet til å benytte deg av avtalen vi har med advokatkontoret AVCO, hvor du får en times kostnadsfri gjennomgang av saken din samt 20% rabatt på veiledende timepriser.

    Få hjelp fra advokatene i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)
    NRF anbefaler våre medlemmer til å kontakte advokatene i FFOs rettighetssenter via epost rettighetssenteret@ffo.no så tidlig som mulig dersom det oppstår konflikt med arbeidsgiver. Alle medlemmer i NRF har rett til å få råd fra advokatene hos FFO da dette er en av NRFs medlemsfordeler. FFOs advokater går ikke inn i en sak som allerede har blitt en rettsak, men gir juridisk bistand i forkant. FFO viser ofte til rett til bestemmelsen om individuell tilrettelegging for arbeidssøkere og arbeidstakere. Det er også mulig å ringe Rettighetssenteret til FFO på telefon 23 90 51 55.

    Få hjelp fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO)
    Som kroniker kan du også kontakte Likestillings- og diskrimineringsombudet dersom du som kroniker blir diskriminert som arbeidssøker eller arbeidstaker. De har en egen veiledningstelefon og kan gi deg råd dersom du skal sende en offisiell klage til nemda. Denne tjenesten er gratis, og de har plikt til å hente inn informasjon. Dersom du skal sende klage til nemda, kan FFO eller LDO bistå deg med å skrive selve klagen. LDO kan også bistå deg med å sende en serviceklage for dårlig behandling til NAV. Veiledningstelefonen til LDO er betjent mellom klokken 9 og 15, og har telefonnummer 800 41 556. Du kan også sende SMS til mobilnummer 95 92 05 44 for å bli kontaktet senere.

    Søk om Fri rettshjelp
    Sjekk ut om du kvalifiserer til å søke om Fri rettshjelp. Det er svært få som kvalifiserer for ordningen om «Fri rettshjelp», og den fordrer svært lav inntekt. En ung ufør har for eksempel for høy inntekt til å søke om bistand fra Fri rettshjelp.

    Rettshjelp for studenter
    Jussbuss og Juridisk rådgiving for kvinner (JURK) kan bistå studenter med overnevnte klagesaker, men de har ofte store saksmengder.

     

Fant du det du lette etter?

0 0