Norsk Revmatikerforbund – Troms Fylkeslag representerer en persongruppe med revmatiske lidelser. Denne sykdomstypen er mangeartet, men i de fleste tilfeller angripes skjelett- og muskelapparatet. Dette medfører gjerne smerter i ledd og muskler noe som reduserer revmatikerens evne til normal bevegelighet og gange over forholdsvis korte strekninger. Reise med offentlige kommunikasjonsmidler oppleves ofte som en stor og smertefull belastning for mange revmatikere.
I særdeleshet gjelder dette dagens hurtigbåter av flere grunner:
- Kapasitet I. Ved enkelte avganger har båten ikke plass til alle reisende og mange blir henvist til andre alternativer/reisetidspunkter. Dette rammer i stor grad også pasienter fra UNN som har vært til kirurgisk eller poliklinisk behandling. For reisende med særskilt behov bør det etableres en ordning med setereservasjon.
- Kapasitet II. Trangt om plass for flere barnevogner og rullestoler samtidig. Lite plass for bagasje og dårlig beskyttelse mot sjødrevs under dårlige værforhold.
- Dårlig komfort. Trangt mellom setene gjør reisen smertefull og vanskelig for mange, især for revmatikere.
- Sjødyktighet. For mange kanselleringer på grunn av værforholdene. Dette rammer særlig pasientgrupper med time på UNN med negative ringvirkninger både for den enkelte pasient og for UNN som institusjon.
Som brukere av hurtigbåttjenesten i Troms, oppleves overgangen til dagens båter som et kommunikasjonsmessig tilbakeskritt. Det økende behovet for kapasitet, regularitet og komfort er ikke ivaretatt ved innfasing av dagens båter sett fra et reisende-synspunkt.
Terminalløsning.
Venterom og forhold for ombordstigning og ilandstigning er under enhver kritikk, særlig i Tromsø, men til dels også i Harstad. Her anser vi Finnsnes for å ha en tilnærmet optimal løsning. Ved avgang fra Tromsø er det ofte stor pågang av passasjerer. For å være sikret plass, må en gjerne ta oppstilling på flytebrygga opptil 1 time før avgang, uansett årstid og værforhold. For eldre og funksjonshemmede kan dette være en ekstrem belastning. Det må derfor straks iverksettes tiltak for å bygge opp en akseptabel terminalløsning som tilfredsstiller en universell utforming både av hensyn til personer med funksjonsnedsettelse og til allmenheten.