På fint het det at målet med samhandlingsreformen var «bedre folkehelse og bedre helse- og omsorgstjenester». Man skulle «forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre». Pasientene skulle få «rett behandling til rett tid på rett sted, gjennom en helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjeneste tilpasset den enkelte bruker». Knappe fire år inn i reformen ser vi imidlertid at kommunene sliter, ventetidene øker og de mange kronikerne sitter - som vanlig - igjen som taperne. Men politikerne ser ikke ut til å bry seg.
Av
Peter André Jensen, fylkessekretær Norsk Revmatikerforbund i Troms
Hans Leo Dagsvik, regionleder Region Nord, Norsk Fysioterapeutforbund
—
Rundt 300.000 nordmenn er rammet av en eller annen form for revmatisk sykdom. Revmatiske sykdommer som for eksempel leddgikt, artrose eller fibromyalgi er sykdommer som gir smerter i muskler, ledd og sener. Denne typen sykdommer står for hele 40 prosent av det samlede antallet tapte arbeidsdøgn i Norge, noe som i rene sykepenger alene koster samfunnet rundt 15 milliarder kroner i året. De totale samfunnsøkonomiske kostnadene for revmatiske sykdommer/muskel- og skjelettplager ble for 2009 beregnet til ca 70 milliarder kroner..
En viktig del av behandlingen for denne gruppen pasienter er fysioterapi. Pasienter som har fått fysioterapibehandling med målsetting om å holde seg i arbeid, har 45 dager kortere sykefravær per tilfelle sammenlignet med de som ikke har fått slik behandling. Etter ett år vil 25 prosent flere av de som har fått fysioterapibehandling være tilbake i arbeid kontra de som ikke har fått slik behandling. En studie viser at etter tre år vil hver pasient som har fått fysioterapibehandling ha kostet samfunnet 1,1 million kroner mindre enn de som ikke har fått behandling fra fysioteraput.
Satsning på fysioterapi er altså svært god samfunnsøkonomi – og selvsagt svært gunstig for den enkelte pasient.
En medlemsundersøkelse utført av Norsk fysioterapeutforbund i 2012 viser imidlertid at ventetiden øker mest for kronikerne. Dette viser at utviklingen gikk i feil retning for disse pasientene allerede før samhandlingsreformen ble innført, og våre medlemmer rapporterer om at situasjonen blir stadig verre ute i kommunene. Statistisk sentralbyrå (SSB) har i tillegg beregnet at man kan få en forventet underdekning av fysioterapeuter på ca. 1100 årsverk i de nærmeste årene, noe som ytterligere kan påvirke tilbudet til kronikere i en negativ retning.
Dette er dramatisk, både for den enkelte pasient og for samfunnet. Men det er jo ikke så rart at det har blitt sånn.
Etter at samhandlingsreformen ble innført har kommunene fått et betydelig økt press på seg for å ta imot sykehuspasienter, samtidig som kommunene har strevd med å bygge opp gode helsetjenester raskt nok. I tillegg vet vi at heldøgns rehabiliteringstilbud i regi av sykehusene bygges ned. Resultatet er at pasientene med kroniske lidelser opplever å komme bakerst i køen.
Dette er en utvikling som ikke kan fortsette.
Nylig slapp regjeringen en stortingsmelding om framtidens primærhelsetjeneste. Den inneholder noen grep som kan gjøre det lettere for kronikere. Blant annet foreslår helseministeren direkte tilgang til fysioterapi. For kronikere betyr det at man slipper å måtte gå via legen for å få behandling for en kjent tilstand som fysioterapeuten har fulgt opp over lengre tid.
Dette er et forslag vi støtter.
Likevel mener vi at det må settes inn flere målrettede tiltak. Vi ser alt for ofte at økninger i rammeoverføringene til kommunene går til andre formål enn helsetjenester. Derfor bør sentrale opptrappingsplaner og satsninger følges opp med egne, øremerkede midler.
Det vi imidlertid ønsker oss mest før høstens valgkamp er politikere som bryr seg og viser interesse for kronikernes situasjon og det behandlingstilbudet kronikerne har i kommunene. Kronikere som gruppe glemmes nemlig i det politiske ordspillet. En gjennomgang av programmene til de politiske partiene viser at kronikere knapt nok er nevnt i noe partiprogram!
Det er både alvorlig og pussig. Alvorlig fordi en oppbygging av de kommunale helsetjenestene til landets mange hundre tusen kronikere ikke kommer av seg selv. Pussig fordi kronikere som gruppe er så svær – og skulle derfor være vanskelig å overse.
Derfor etterlyser vi:
Politikere som står fram og gir et signal om at de vil ta grep for å løse den varslede underdekningen av fysioterapeut-årsverk i kommunene i 2020.
Politikere som står fram og sier at de vil arbeide for å få plass et registreringssystem for bl.a ventetider på fysioterapi i sin kommune, slik at det kommunale rehabiliteringstilbudet kan styrkes og effektiviseres.
PS! Er du politiker? Usikker på dette temaet? Fortvil ikke! Ta kontakt med oss – så skal du få all den hjelpen, den kunnskapen og det engasjementet for denne saken som du trenger i neste periode i kommunestyret!
—
Trykket som kronikk i Nordlys, 14. juli 2015