Det regjeringsoppnevnte kvinnehelseutvalget leverte sin rapport til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol 2. mars. Rapporten synliggjør godt betydningen av muskel- og skjelettlidelser for kvinnehelsen.
Rapporten (NOUen), Den store forskjellen, handler om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse. Kvinnehelseutvalget ble oppnevnt av regjeringen i mars 2021 og ble bedt om å se på utfordringer blant kvinner når det gjelder risiko og forekomst av sykdom, og bruk av helse- og omsorgstjenester.
– Vi vet at kvinner og menn har ulik biologi, de lever ulike liv, og de rammes ulikt av sykdom. Dette perspektivet mener utvalget må ligge til grunn for å sikre gode helsetjenester for alle, uavhengig av kjønn. Når vi overser den store forskjellen, lykkes vi ikke med å sikre helse- og omsorgstjenester av god kvalitet for alle, sier utvalgsleder Christine Meyer i en pressemelding.
Kvinner spesielt utsatt for muskel- og skjelettlidelser
I mars i fjor leverte Norsk Revmatikerforbund sine innspill til utvalget.
– Vi er glade for å se at nesten alle våre innspill er tatt med i rapporten og at muskel- og skjelettfeltet er løftet fram, sier Ann Kristin Bakke, fagsjef for interessepolitikk i NRF.
I rapporten er det beskrevet hvordan muskel- og skjelettlidelser rammer flest og koster mest, hvordan det påvirker arbeidsliv og sykefravær, hvilke samfunnskostnader det har – og ikke minst at dette er lidelser som rammer flere kvinner enn menn.
«Muskel- og skjelettlidelser forekommer hyppigere hos kvinner enn hos menn. Tilstander og plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet er blant de viktigste årsakene til redusert helse og nedsatt livskvalitet samt sykefravær i Norge» står det i rapporten (side 51).
Om lag 30 prosent av kvinner har til enhver tid langvarige plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet.
Autoimmune sykdommer generelt er også trukket fram.
– Autoimmune sykdommer er en sykdomsgruppe hvor det er store kjønnsforskjeller, skriver utvalget. 80 prosent av alle som har en autoimmun sykdom, er kvinner.
Blant de over 100 autoimmune sykdommene som i betydelig grad rammer kvinner mer enn menn, trekker utvalget spesielt fram flere revmatiske sykdommer, som revmatoid artritt, Sjøgrens syndrom, systemisk lupus erythematosud og systemisk sklerose.
Vanligste formen for langvarig smerte
Kvinnehelserapporten tar for seg kvinners helse i ulik alder. Perioden fra midten av 40-årene til pensjonsalder, en fase der mange kjenner at livet har tydelige spor i kroppen.
«Smerter i muskler og skjelett er særlig utbredt blant kvinner i denne fasen, og slitasjegikt eller artrose forekommer hos mange kvinner.», står det i rapporten (side 158).
Utvalget skriver også om langvarige smerte. Rundt tre av ti voksne i Norge lever med langvarig smerte.
«Smerter i muskel- og skjelettsystemet er den vanligste formen for langvarig smerte. Flere kvinner enn menn rammes, og forskjellen mellom kjønnene gjenspeiles også i uførestatistikken. Smerter antas å være den vanligste grunnen til at pasienter oppsøker helsetjenesten.» (side 161).
Utvalget mener det ligger et stort potensial i å forebygge og behandle muskel- og skjelettlidelser blant kvinner midt i livet. Utvalget er særlig opptatt av å belyse hvordan totalbelastningen kvinner opplever i denne livsfasen, påvirker muskel- og skjelettsystemet og mener det trengs mer kunnskap.
Kvinnelidelser langt nede i helsehierarkiet
Kvinnehelse har lav status. Forskning viser at noen sykdommer har lavere status blant helsepersonell enn andre.
«I dette hierarkiet er lidelser som særlig rammer kvinner rangert blant de aller laveste», står det i rapporten (side 54).
For eksempel rangeres muskel- og skjelettsykdommen fibromyalgi, som rammer kvinner i større grad enn menn, lavest på rangstigen. Fibromyalgi kjennetegnes ved kroniske smerter i muskler og senefester i armer, bein, nakke og rygg. Om lag 90 prosent av pasienter med fibromyalgi er kvinner, og forekomsten blant kvinner i befolkningen er 5–10 prosent.
Veien videre
Etter at kvinnehelseutvalget overleverte sin rapport til helse- og omsorgsministeren, skal regjeringen sende den ut på høring på kvinnedagen 8. mars.
NRF er blant høringsinstansene, og vil levere sine innspill denne våren.
– Vi vil bruke høringsuttalelsene i arbeidet med kvinnehelsestrategien, som vi tar sikte på å legge fram tidlig neste år, sa helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol i en pressemelding.
Mer informasjon
Kvinnehelseutvalgets nettsider. Se blant annet opptak av lanseringsseminaret 2. mars.
NOU 2023:5 Den store forskjellen – Om kvinner helse og betydning av kjønn for helse (regjeringen.no)