Det har de siste ukene vært en del skriverier om det å være usynlig syk, det å leve med en eller flere sykdommer som ikke synes utenpå,men som innvendig gjør noe med kropp og sinn. Det er mye som kommer fram, men fortsatt mye som forblir usagt.
Skrevet av: NRF-medlem og sekretær i Skedsmo og Omegn Revmatikerforening, Cecilie Dikkanen Halvorsen (40).
Frustrasjon og oppgitthet over å ikke bli trodd, mistenkeliggjøring, skjult mobbing og baksnakking innad i vennekretser. Ja, listen er lang. Det er så leit å lese at enkelte sliter psykisk på grunn av alt dette, i tillegg til daglig å jobbe med sine utfordringer. Det gjør meg oppriktig trist. Er det da så rart at enkelte ikke velger å være åpen om sine plager og utfordringer?
Hvem kan en få forståelse fra om det ikke er hos de i nærmeste omgangskrets?
Det å være usynlig syk, er ikke noe en har valgt selv, og det rammer hardt. Ikke bare en selv, men også de nære og kjære. Jeg kan med hånden på hjerte si at alle de som sliter med en kronisk og usynlig sykdom aldri selv hadde valgt å bli rammet. Hvem ønsker vel å være syk??
Dette er ett av flere spørsmål jeg stadig stiller meg når det på både kommunalt og statlig plan kuttes i budsjetter der det rammer kronisk syke. Å kutte behandlingstilbud og økonomisk støtte, samtidig som det forventes at den enkelte som blir rammet av disse kuttene skal kunne stå i jobb eller utdanning, er for meg et regnestykke som ikke går opp.
Når det ikke ligger forståelse på øverste hold, hvor skal vi da begynne for å nå fram? Hvor er terskelen for å få mer åpenhet og anerkjennelse da?
Hvem våger å satse på en som er kronisk syk?
Fredag 15.april lanserte Norsk Revmatikerforbund sin nasjonale kampanje #usynligsyk, og i den anledning sto to kjente fjes fram på God morgen Norge med sine kroniske usynlige sykdommer. Sarah Natasha Melby og Marcel Leliënhof ble ambassadører for NRF. Dette er virkelig ett løft i riktig retning!
Samme dag valgte en annen også å stå fram med sin usynlig sykdom på åpen scene i Trondheim, Cecilie Kåss Furuseth fortalte om sin diagnose, Bipolar.
Jeg berømmer åpenheten til alle de som står fram og gir diagnoser et ansikt! Alle de som velger å kjempe for forståelse i samfunnet, for seg selv og alle andre som har samme kroniske sykdom.
Jeg, og veldig mange andre, heier på dere!
Ingen skal behøve å stå alene – ja til mer forståelse og åpenhet om det å være kronisk syk!
– Cecilie