Det begynte med en vond finger, men utviklet seg raskt. Hun kunne være støl i en hel uke etter en liten trilletur, og etter hvert ble ryggen så vond at beina sviktet under henne. Faren til Lise har lenge hatt PsA, og symptomene virket veldig kjent. – Jeg gikk til legen og fortalte hvordan jeg hadde det og sa at det mest sannsynlig var PsA. Men blodprøvene på legekontoret ga ikke utslag, så jeg ble blankt avvist.
Lise fikk medisiner mot smertene og ble sendt hjem igjen. Smertene ble verre og det gikk så langt at hun ikke klarte å komme seg ut av sengen. Hun ringte selv til revmatismesykehuset og fikk time dagen etter. – På mirakuløst vis klarte jeg å komme meg til sykehuset. Jeg ble lagt inn i 5 dager og fikk påvist PsA.
På revmatismesykehuset fikk hun medisiner, men fortsatte å slite med smerter og plager de neste månedene. Hun trengte hjelp til å stå opp, kle på seg, dusje og gå på do. – Det var utrolig tøft for oss alle! Vi var jo nybakte foreldre til en hjerteoperert gutt.
Å ikke kunne ta vare på sitt eget barn, men bare se på at andre gjør det for deg er ikke noen god følelse.
Trening i NRF ble redningen
Lise besøkte nettsidene til NRF for å lese seg opp på sykdommen, og da kom hun over et Sykt Aktiv-prosjekt hvor målet var å sykle Birken i 2013. – Jeg ble tent på tanken og bestemte meg for å melde meg på, koste hva det koste ville! Jeg ville gjøre mitt for å få en best mulig hverdag med PsA.
Det var ikke bare lett for Lise å komme i gang med treningen. Hun var overvektig, så kostholdet måtte også endres. – Jeg leste meg opp på hva slags mat jeg burde spise og hva jeg burde unngå. Det er mye mer motiverende å spise riktig hvis man trener.
Etter hvert trente hun fem til seks ganger i uka. Selv om legene frarådet henne å trene så hardt, jobbet hun dedikert mot sitt mål om å sykle Birken. Da august kom og det var tid for Birken var hun klar. – Det var langt og lengre enn langt, men vi kom i mål. Alle sammen! Vi hadde alle våre skavanker og utfordringer, men vi klarte det.
Treningen har gitt Lise et helt nytt liv. Hun har trent i fire år, gått ned nesten 50 kilo og føler seg bedre enn noen gang.
Jeg har fått økt livskvalitet, bedre humør og mer overskudd. Jeg har aldri vært i så god form som etter at jeg ble kronisk syk! Tenk på det!
Engasjert i NRF
Lise er medlem i NRF Oppland, hvor hun også er trening- og mosjonskontakt. Her får hun møte mennesker som er i samme situasjon. – Det er godt å ha noen å snakke med som forstår. Ingen forstår bedre enn den som er i samme situasjon selv! Jeg drar også nytte av medlemsfordeler som kurs og aktiviteter, og er glad for at NRF holder meg oppdatert på min diagnose. Det motiverer meg til å fokusere på trening og riktig kosthold.
Jeg oppfordrer alle til å støtte NRF. Du vet aldri om det er deg sykdommen rammer neste gang.