NOUen Folkehelse – verdier, kunnskap og prioritering (NOU 2025:8) er ute på høring. NOUen gir råd til regjeringen om prioritering av folkehelsetiltak. Norsk Revmatikerforbund har gitt våre tilbakemeldinger i vårt høringssvar til Helse- og omsorgsdepartementet.
Utvalg om prioritering av folkehelsetiltak ble oppnevnt ved kongelig resolusjon i juni 2024 for å utrede og gi råd om prioritering av og mellom folkehelsetiltak. Utvalget leverte NOU 2025:8 Folkehelse – verdier, kunnskap og prioritering til Helse- og omsorgsdepartementet i september i år. Nå er NOUen ute på høring med frist 22. desember.
Her kan du lese Norsk Revmatikerforbunds høringssvar.
Høringssvar fra Norsk Revmatikerforbund
Norsk Revmatikerforbund (NRF) støtter utvalgets arbeid med å styrke prioriteringssystemet for folkehelse, men etterlyser et sterkere faglig grunnlag for utfordringene knyttet til muskel-, skjelett- og revmatiske sykdommer. Disse sykdommene utgjør Norges største folkehelseutfordring, og berører over halvparten av befolkningen i løpet av livet. De representerer store kostnader både i form av tapt arbeidsevne, økt sykefravær og redusert livskvalitet. Likevel er dette området underprioritert i både forskning, forebygging og folkehelsetiltak. NOUen må derfor bidra til å sikre at denne sykdomsgruppen blir en tydelig del av folkehelseprioriteringene fremover.
Forventninger til NOU — «verdier, kunnskap og prioriteringer»
NRF forventer at NOUen:
- Slår fast et helhetlig verdigrunnlag for folkehelsearbeid som forankres i Grunnloven, menneskerettighetene og CRPD.
- Inkluderer kvalitet og evidens som eget, synlig kriterium i prioriteringsrammeverket.
- Prioriterer en nasjonal strategi for kunnskapsbygging med særskilt vekt på effekter av folkehelsetiltak for muskel-, skjelett- og revmatiske sykdommer.
- Legger fram konkrete forslag til hvordan kommuner skal få operativ beslutningsstøtte og tilgang til brede programordninger fremfor fragmenterte tilskudd.
Anbefalinger:
- Inkluder et femte kriterium for kvalitet og evidens i prioriteringssystemet.
- Etabler en nasjonal kunnskapsstrategi for folkehelse.
- Sørg for tverrsektorielt samarbeid og brukerrepresentasjon i videre oppfølging av NOUen.
Muskel-, skjelett- og revmatiske sykdommer – en folkehelseutfordring
Ifølge NAV var muskel‑ og skjelettlidelser årsak til 32,7 % av alle tapte dagsverk ved legemeldt sykefravær i 1. kvartal 2024. I tillegg utgjorde denne diagnosegruppen 34,5 % av sykepengetilfellene og 33 % av sykepengetilfeller i 2. kvartal 2025. Dette viser tydelig omfanget av muskel‑ og skjelettlidelser som driver fravær og tap av arbeidsevne.
Disse sykdommene er den største årsaken til sykefravær og uføretrygd i Norge. De rammer mennesker i alle aldre, men særlig kvinner i yrkesaktiv alder. Mange utvikler kroniske plager tidlig, og får sammensatte utfordringer med smerter, tretthet, psykiske belastninger og redusert arbeidsevne.
For denne gruppen er tidlig innsats, rehabilitering og systematisk oppfølging avgjørende for å forebygge varig utenforskap. NOUen må tydeliggjøre hvordan folkehelsepolitikken kan bidra til:
- Tidlig innsats og forebygging av muskel, -skjelett og revmatiske sykdommer i barnehage, skole, arbeidsliv og helsevesen.
- Økt helsekompetanse i befolkningen og blant fagpersoner.
- Bedre samhandling mellom kommunehelsetjeneste, fastleger, NAV og spesialisthelsetjenesten.
- Tiltak for å hindre at mennesker med revmatiske sykdommer faller ut av arbeidslivet.
NRF mener at folkehelsearbeid må favne mer enn levevaner. Det må også omfatte strukturelle og helsetjenesterettede tiltak som sikrer forebygging, rehabilitering og mestring for mennesker med kroniske sykdommer.
Anbefalinger:
- Anerkjenn muskel-, skjelett- og revmatiske sykdommer som hovedutfordring i folkehelsepolitikken.
- Etabler lavterskel rehabiliteringstilbud i alle kommuner.
- Gi støtte til varmtvannsbasseng som forebyggende og rehabiliterende tiltak.
- Finansier forskning på arbeidsrettet rehabilitering og effekten av tverrfaglige tiltak.
Paralleller til Meld. St. 15 (2022–2023)
Meld. St. 15 vektlegger helhet, forebygging og sosial ulikhet. NOUen bør bygge videre på denne meldingen ved å konkretisere hvordan prinsippene om helsefremming og tidlig innsats skal følges opp i praksis. For muskel- og skjelettfeltet innebærer det:
- Styrket satsning på arbeidsrettet rehabilitering.
- Økt tverrfaglig innsats for å forebygge kroniske plager.
- Økonomiske ordninger som stimulerer kommunene til å tilby lavterskel rehabilitering.
Anbefalinger:
- Knytt NOUens tiltak direkte til mål og oppfølging fra Meld. St. 15.
- Etabler finansieringsmodeller som belønner forebygging og helsefremming.
- Sørg for samordning mellom statlige og kommunale virkemidler.
Hvordan ivareta hensynet til sosial ulikhet
NAVs års notat viser at muskel‑ og skjelettlidelser er vanligere hos personer med lavere sosioøkonomisk status, hos kvinner og hos eldre enn hos gjennomsnittet.
Muskel-, skjelett- og revmatiske sykdommer rammer særlig grupper med lav inntekt og lav utdanning. Sosiale forskjeller forsterker sykdomsbyrden og reduserer muligheten for deltakelse i arbeid. NRF foreslår:
- At fordelingshensyn gis større vekt i prioriteringssystemet.
- At tiltak rettes spesielt mot grupper med lav inntekt, lav helsekompetanse og høy sykdomsbelastning.
- At folkehelsestrategier inkluderer målrettede tiltak for kvinner med muskel- og skjelettlidelser, i tråd med NOU om kvinners arbeidshelse (2025:5).
Anbefalinger:
- Gjør sosial ulikhet til et eksplisitt kriterium i folkehelseprioriteringer.
- Prioriter tiltak for kvinner i yrkesaktiv alder og lavinntektsgrupper.
- Utvikle indikatorer for å måle effekten av tiltak på sosial ulikhet.
Paralleller til Meld. St. 21 (2024–2025) — «Helse for alle – rettferdig prioritering i vår felles helsetjeneste»
Meldingen vektlegger rettferdig prioritering. NOUen må bygge på samme prinsipper, og sikre at mennesker med kroniske sykdommer ikke faller mellom forebygging og behandling. NRF anbefaler:
- At samhandlingsarenaer mellom kommune og spesialisthelsetjeneste styrkes.
- At prioriteringskriteriene brukes aktivt også i folkehelsefeltet, slik at tiltak måles på både helsegevinst og rettferdig fordeling.
Anbefalinger:
- Harmoniser prioriteringskriterier i folkehelse og helsetjeneste.
- Etabler modeller for felles planlegging og evaluering av tiltak mellom tjenestenivåer.
- Gi kommuner insentiver for samarbeid med spesialisthelsetjenesten.
Folkehelseloven §7 – folkehelsearbeid og folkehelsetiltak
Kommunene har ansvar for å iverksette befolkningsrettede tiltak, men mangler ofte kompetanse og ressurser. NRF foreslår:
- Et nasjonalt støtteapparat som tilbyr metodeveiledning, kunnskapsstøtte og beslutningsverktøy for lokale folkehelsetiltak.
- Øremerkede midler til lavterskel rehabilitering og oppfølging av kronisk syke.
Anbefalinger:
- Etabler en nasjonal enhet for operativ støtte til kommunene.
- Sørg for økonomiske insentiver til kommuner som dokumenterer effekt av folkehelsetiltak.
- Innlem rehabilitering og forebygging i lokale folkehelseplaner.
Gråsonen mellom individrettet forebygging og folkehelsearbeid
For muskel- og skjelettsykdommer er det et særlig behov for å avklare ansvarslinjene. Mange tiltak, som fysisk aktivitet og rehabilitering, faller mellom to systemer. NRF foreslår:
- Klare kriterier for ansvarsdeling mellom helsetjeneste og folkehelse.
- Felles finansiering av tiltak som både har individrettet og samfunnsrettet effekt.
- Forsøksordninger for samhandling mellom fastleger, frisklivssentraler og rehabiliteringsinstitusjoner.
Anbefalinger:
- Utarbeid nasjonale retningslinjer som avklarer gråsonen mellom forebygging og folkehelsearbeid.
- Piloter tverrsektorielle modeller for samhandling mellom fastleger og frisklivssentraler.
- Sikre finansiering som belønner helsefremmende innsats.
Alder og behov – folkehelse hele livet
Folkehelsestrategier må ta hensyn til alder og livsfase:
- Barn og unge: tidlig forebygging gjennom fysisk aktivitet og ergonomi i skole.
- Yrkesaktiv alder: arbeidsrettede tiltak, inkludering og tilrettelegging.
- Eldre: forebygging av fall, styrketrening og tilgang på rehabilitering.
- Tilgang til varmtvannsbasseng bør være et nasjonalt satsingsområde innen forebygging og rehabilitering gjennom hele livet.
Trening i varmtvannsbasseng har dokumentert effekt for personer med muskel-, skjelett- og revmatiske sykdommer gjennom smertelindring, økt bevegelighet, bedre funksjon og redusert bruk av medisiner.
Samtidig bidrar slike tilbud til sosial deltakelse, økt livskvalitet og lavere helseutgifter over tid.
NOUen bør anbefale at kommunene får støtteordninger og insentiver til å etablere og drifte varmtvannsbasseng i samarbeid med frivillige organisasjoner og rehabiliteringsinstitusjoner.
Anbefalinger:
- Utvikle aldersspesifikke strategier for forebygging og rehabilitering.
- Gi økonomisk støtte til kommuner som tilbyr varmtvannsbasseng og lavterskel trening.
- Sikre tilgang til tilpasset aktivitet for eldre og personer med kronisk sykdom.
Egen helsekompetanse – hvorfor det er viktig, og hvem som har ansvaret
Egen helsekompetanse handler om individets evne til å forstå, vurdere og anvende helseinformasjon for å ta gode beslutninger om egen helse, forebygging og behandling. Høy helsekompetanse gjør det lettere å mestre kronisk sykdom, følge opp behandlingsplaner, forebygge forverring og delta aktivt i arbeids- og samfunnsliv.
Lav helsekompetanse fører ofte til dårligere helseutfall, lavere bruk av forebyggende tjenester, mer sykelighet og høyere kostnader for helsetjenesten. For personer med muskel-, skjelett- og revmatiske sykdommer er helsekompetanse avgjørende for å kunne håndtere egen sykdom i hverdagen — for eksempel forstå behandling, tilpasse fysisk aktivitet, bruke egenmestringsstrategier og unngå unødig forverring.
Ansvar for å styrke helsekompetansen må deles mellom individet og samfunnet:
- Myndighetene har det overordnede ansvaret for at helsekompetanse er en del av folkehelsepolitikken og at befolkningen får tilgang til forståelig, relevant og tilgjengelig informasjon.
- Kommunene bør ha et operativt ansvar for å integrere helsekompetanse i lokale folkehelseplaner, frisklivssentraler, rehabiliteringstilbud og lærings- og mestringssentre.
- Helsepersonell og tjenesteytere må sikre at kommunikasjon og informasjon tilpasses brukernes forutsetninger, og at brukerne får støtte til å ta informerte valg.
- Brukerorganisasjonene, som Norsk Revmatikerforbund, spiller en viktig rolle i å utvikle og spre kunnskap om mestring, aktivitet og egenomsorg — og i å bidra med erfaringsbasert kunnskap som supplement til helsefaglig informasjon.
Anbefaling:
Egen helsekompetanse må forstås som en samfunnsressurs, ikke et individuelt ansvar alene. NOUen bør derfor anbefale at helsekompetanse inngår som et tverrgående mål i folkehelsepolitikken, med tydelig forankring i både helse- og utdanningssektoren.
- Inkluder helsekompetanse som et nasjonalt mål i folkehelsepolitikken.
- Gi kommunene ansvar og støtte til å styrke helsekompetanse gjennom frisklivssentraler og lærings- og mestringstilbud.
- Sørg for finansiering til brukerorganisasjoner som tilbyr opplæring og mestringsprogrammer.
NRFs hovedanbefalinger
- Kvalitet og evidens: Innfør et femte kriterium for kvalitet og evidens i prioriteringssystemet.
- Kunnskapssatsing: Etabler en nasjonal forskningsstrategi for muskel-, skjelett- og revmatiske sykdommer som del av folkehelsefeltet.
- Kommunal støtte: Opprett nasjonale eller regionale fagmiljøer som gir kommunene operativ støtte til planlegging, gjennomføring og evaluering av tiltak.
- Bredere programordninger: Erstatt smale prosjektmidler med langsiktige programmer som inkluderer tiltak for kronisk syke.
- Rettferdig fordeling: Vurder sosial ulikhet og sykdomsbyrde som grunnlag for prioritering.
- Livsløpsperspektiv: Utvikle tiltak som dekker hele livsløpet – fra forebygging til rehabilitering.
- Økonomiske rammer: Sikre øremerkede midler i statsbudsjettet til folkehelseforskning, rehabilitering og tverrsektorielt samarbeid.
Avslutning
NRF mener NOU 2025:8 representerer en viktig mulighet til å løfte folkehelsen som samfunnsansvar. For å lykkes må prioriteringene bygge på kvalitet, kunnskap og rettferdighet. Muskel-, skjelett- og revmatiske sykdommer må anerkjennes som en hovedutfordring i norsk folkehelsepolitikk, og tiltakene må rettes inn mot tidlig innsats, forebygging, rehabilitering og deltakelse i arbeid og samfunn.
Referanser
- NAV. Utviklingen i sykefravær med muskel- og skjelettlidelser. 2024. https://www.nav.no/_/attachment/inline/fe2c6c59-2e28-4294-bd3b-5ea481cab516/Utvikling_i_sykefrav%C3%A6r_med_muskel_og_skjelettlidelser.pdf
- NAV. Sykefravær og sykepenger – statistikk 2025. 2025. https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/statistikk/sykefravar-statistikk/sykepenger
- Helse- og omsorgsdepartementet. Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldingen: Mestring og muligheter for alle. Oslo: HOD, 2023.
- Helse- og omsorgsdepartementet. Meld. St. 21 (2024–2025) Helse for alle – rettferdig prioritering i vår felles helsetjeneste. Oslo: HOD, 2025