Ved å blokkere et spesielt hormon kan kanskje leddgikt behandles langt mer effektivt og skånsomt enn i dag.
Lege og forsker Anita Kåss ved Betanien Hospital i Skien har funnet muligheter for ny behandling av leddgikt. Et relativt nyoppdaget hormon som frigjør kjønnshormonet gonadotropin i hjernen kan spille en sentral rolle.
Leddgikt er en autoimmun sykdom som angriper leddene, men den kan også ramme de indre organene. I dag finnes det ingen behandling som kan kurere leddgikt, kun medisiner som kan holde sykdommen i sjakk. Ikke alle pasienter blir bedre av dagens medikamenter, som kan ha til dels alvorlige bivirkninger. I tillegg er disse medisinene svært kostbare.
Men nå kan en ny type behandling være på trappene.
Sammenheng mellom hormoner og leddgikt
Både debut og forverring av leddgikt kan skje i sammenheng med fødsel, overgangsalder eller østrogenhemmende behandling. Alle disse situasjonene involverer økte nivåer av kjønnshormonet gonadotropin. En reduksjon av hormonnivået, som for eksempel ved svangerskap eller fasting, gir derimot ofte en bedring av symptomene.
– Vi vet ikke hvorfor vi har økt risiko for å utvikle leddgikt etter en fødsel eller ved overgangsalder, men mange teorier peker på hormonelle endringer som en årsak, forteller Kåss.
Derfor har hun studert hormonet som frigjør gonadotropin.
Det er et nokså nyoppdaget hormon som er svært vanskelig å måle hos oss mennesker, og ingen har forsket på dets sammenheng med leddgikt før. Ikke før nå.
Blokkerte hormon
I sitt doktorgradsarbeid har Anita Kåss og medarbeidere sett på en mulig terapeutisk effekt av å blokkere det gonadotropinfrigjørende hormonet hos pasienter med leddgikt. Funnene viser at nivåer av kjønnshormonet gonadotropin var relatert til betennelse hos pasienter med leddgikt, men ikke hos friske kontrollpersoner.
Reduksjon av kjønnshormonet reduserte også flere markører av sykdomsaktivitet raskt hos leddgiktpasientene. Det påvirket også biomarkører i blodet, spesielt hos pasientene med høye nivåer av gonadotropiner.
– Disse funnene kan gi mer kunnskap om hvordan leddgikt utvikler seg, og ha betydning for behandlingen, sier Kåss.
– Det er mulig at økt nivå av gonadotropiner etter fødsel og i overgangsalder kan bidra til utvikling av leddgikt, og også forverring av sykdommen. Derfor er det interessant at vi kan få lavere sykdomesaktivitet ved å redusere nivåene av gonadotropin, slik vi gjorde i vårt legemiddelforsøk, forklarer Kåss.
Trenger flere studier
Kunnskapen kan kanskje åpne opp for nye behandlingsmuligheter for andre autoimmune sykdommer også, som har likhetstrekk med leddgikt og som også er uløste mysterier.
Men det gjelder å ikke juble for tidlig.
– Vi trenger flere langtidsstudier med flere pasienter for å vurdere om vi kan behandle leddgiktpasienter med slike medisiner, avslutter Kåss.
Vil du vite mer om revmatiske sykdommer?
Les mer om leddgikt og andre revmatiske sykdommer på våre sider med diagnoseinformasjon.