Alle tre vaksinene som er godkjent i Norge, er trygge for revmatikere. Det var hovedbudskapet fra Anna-Birgitte Aga, forsker, revmatolog og overlege ved Oslo universitetssykehus og Diakonhjemmet sykehus, da hun snakket om vaksiner for covid-19 i NRFs webinar torsdag 4. februar.
Aga presenterte hvilke vaksineråd som gjelder for revmatikere, ut fra den aller siste kunnskapen man har på området. Hovedbudskapet var altså at alle godkjente vaksiner i Norge er trygge for folk som har revmatisk diagnose. Vaksinene inneholder ikke levende virus og kan ikke gi sykdommen. Det forventes ikke at vaksinen gir økt risiko for forverring av revmatisk sykdom og risikoen for alvorlige bivirkninger er lav. Vaksinene er helt trygge også for folk som går på immundempende medisiner.
Rådet er klart. Alle med inflammatorisk revmatisk sykdom skal ta koronavaksine når tilbudet kommer. Den revmatiske behandlingen skal heller ikke endres som følge av dette. Men revmatologen vurderer om man i enkelttilfeller skal vente med neste behandlingsdose, særlig hvis man gir immundempende medisiner som gis intravenøst (rituksimab) for å gi tid til å utvikle vaksinerespons.
Det forventes også at vaksinen virker like godt for dem som bruker sykdomsmodifiserende medisiner ved revmatisk sykdom som befolkningen for øvrig.
For de tre vaksinene som er godkjent i Norge gjelder følgende:
Pfizer:
Inneholder ikke levende virus, 2 doser nødvendig, det skal gå 21 dager mellom dosene, det oppnås 95 % prosent beskyttelse 7 dager etter siste dose.
Moderna:
Inneholder ikke levende virus, 2 doser nødvendig, det skal gå 28 dager mellom dosene, det oppnås 94 % beskyttelse 14 dager etter siste dose.
AstraZeneca:
Inneholder ikke levende virus, 2 doser nødvendig, dose 2 kan gis tidligst 4 uker etter og maks 12 uker etter første dose, det oppnås 70 % beskyttelse.
– Vaksinene virker ved at kroppen lærer å kjenne igjen viruset og forsvare seg mot ekte koronavirus hvis man senere skulle bli smittet, forklarer Aga.
Du kan få vanlige bivirkninger som vondt på stikkstedet, trøtthet, hodepine, verking i kroppen, kanskje litt feber og frysninger. – Dette er helt vanlige bivirkninger og vil normalt gå over etter noen få dager. Får du derimot andre og uvanlige bivirkninger, bør du kontakte lege, sier revmatologen.
Når vi kommer til prioriteringer av vaksine er de eldste prioritert først. – Alder er den viktigste risikofaktoren når det gjelder korona. Dermed får beboere i sykehjem aller først. Deretter prioriteres folk over 65 år. Deretter kommer dem som har annen underliggende sykdom slik som inflammatorisk revmatisk sykdom under 65 år og som får sykdomshemmende behandling, sier Aga.
Til dem som er kritisk til at folk med revmatisk sykdom ikke kommer lenger opp på prioriteringslistene, er det ut fra følgende faktum: ut fra det man vet i dag, har folk i denne gruppen verken økt sjanse for å få korona eller økt sjanse for å få alvorligere sykdomsforløp, sammenlignet med befolkningen for øvrig.
Det er fastlegen din eller kommunen du bor i som tar kontakt med deg når det er din tur. Folkehelsa har laget oversikt over når man forventer at de ulike gruppene skal få vaksinetilbud. Ifølge planen skal de som har underliggende sykdom (for eksempel revmatisme), få tilbud om vaksine i mars – april. Følg med på nettsidene til kommunen du bor i.
Det skal nå settes i gang en studie for å undersøke covid-19 vaksinene sin immunologisk respons og varighet hos dem som får immundempende medisiner for revmatisk sykdom.
Oppsummering.
Koronavaksinen er trygg ved revmatisk sykdom. Vaksinene inneholder ikke levende virus, og gir ikke sykdommen.
Det anbefales at du tar imot vaksine når du får tilbud om det.
Fortsett med nødvendig immundempende medisin for revmatisk sykdom.
Husk også at du som har en inflammatorisk revmatisk sykdom bør ta influensavaksine hvert år og vaksine mot alvorlig lungebetennelse hvert 5. – 10. år.
(Photo: Anna-Birgitta Aga, Revmatolog, overlege)