Hopp til innhold
Forside / nyheter / Arbeidsrettet rehabilitering, hvordan får jeg det?
Støtt oss

Arbeidsrettet rehabilitering, hvordan får jeg det?


Skrevet av: Gry Jorunn Holmen / Publisert: 18.08.2020 / Oppdatert: 18.08.2020


Arbeidsrettet rehabilitering er et tilbud til personer som er sykemeldt, står i fare for å bli sykemeldt, eller på ulike måter har falt ut av arbeidslivet – eller aldri kommet inn i arbeidslivet. Målet med arbeidsrettet rehabilitering å styrke den enkeltes mulighet til å stå i arbeid, komme tilbake til arbeid, eller komme inn på arbeidsmarkedet.

Arbeidsrettet rehabilitering finnes som døgntilbud, dagtilbud og poliklinisk tilbud. Ved døgntilbud bor man på rehabiliteringsstedet i tiden rehabiliteringen pågår, ved dagtilbud bor man hjemme, men møter opp til hyppige konsultasjoner. Ved poliklinisk tilbud er det lenger mellomrom mellom konsultasjonene. Ved døgntilbud varer et rehabiliteringsforløp gjerne i tre eller fire uker, ved dagtilbud og poliklinisk tilbud varierer varigheten fra noen uker til noen måneder.

Sammensatte problemstillinger
Aller først: Arbeidsrettet rehabilitering er ikke det samme som fysikalsk rehabilitering eller opptrening etter for eksempel sykdom eller skade. Slik rehabilitering er egne tilbud, hvor vekten legges på opptrening av funksjon.

Arbeidsrettet rehabilitering handler om å finne løsninger på sammensatte problemer. Personer som særlig kan ha nytte av arbeidsrettet rehabilitering, opplever gjerne flere plager samtidig: Det kan være utbrenthet og energiløshet, diffuse kroppslige plager, som muskel- og skjelettsmerter, og/eller lettere mentale plager, som nedstemthet eller angst. («Diffuse plager» er plager den enkelte selv opplever, men hvor ingen medisinsk eller fysikalsk årsak lar seg finne ved undersøkelse.) I arbeidsrettet rehabilitering sees hele mennesket – kropp og sinn – og alle faktorer som påvirker den enkelte, i sammenheng.

Fra negativ til positiv spiral
Energiløshet, diffuse kroppslige plager og lettere mentale plager kan ofte ha dypere og sammensatte årsaker: Det kan handle om opplevelse av å ha mistet kontroll i hverdagen, av ikke å strekke til på jobb eller privat, økonomisk bekymring, bekymring for familiemedlemmer, krevende omsorgsoppgaver, ubearbeidede vanskelige erfaringer, lav selvtillit/selvfølelse – eller andre årsaker. Dette kan igjen ha ført til manglende overskudd til fysisk aktivitet over tid, som kan ha ført til svekket fysisk form, som i sin tur kan ha forsterket de opprinnelige plagene.

Felles for mange som kommer til arbeidsrettet rehabilitering er at de har havnet i en ond spiral, hvor en rekke faktorer påvirker hverandre negativt.

Et av målene i arbeidsrettet rehabilitering er å stanse denne negative spiralen, og snu spiralen i positiv retning.

Dette kan gjøres ved at deltakeren får hjelp av et tverrfaglig team til å finne ut av «hvor skoen trykker», hvilke faktorer som bidrar til dårlig arbeidsfunksjon, og hjelp til å finne løsninger.

For: På samme måte som faktorer kan påvirke hverandre negativt, kan faktorer påvirke hverandre positivt. Ved å få tilbake for eksempel opplevelsen av kontroll i hverdagen, ved å se løsninger på problemer som skaper bekymring, ved å komme i gang med regelmessig fysisk aktivitet, vil den positive opplevelsen kunne forplante seg til andre felter – og den positive spiralen er i gang.

Innholdet i arbeidsrettet rehabilitering
Et typisk arbeidsrettet rehabiliteringsprogram inneholder en rekke tiltak: samtaler med fagpersonene i det tverrfaglige teamet, regelmessig fysisk aktivitet, undervisninger, kontakt med arbeidsgiver med tanke på eventuelle tilrettelegginger, orientering mot arbeidsmarkedet for personer som ikke er i et ansettelsesforhold. De fleste døgn- og dagtilbudene innen arbeidsrettet rehabilitering foregår i en kombinasjon av aktiviteter i gruppe og oppfølging individuelt. Polikliniske tilbud foregår som regel individuelt. For dem som deltar i gruppe, blir gruppesettingen for mange en trygg arena å øve i – øve på å bli kjent med egne reaksjonsmønstre, øve på å sette grenser, øve på nye måter å forholde seg til andre mennesker på. Mange opplever gruppesettingen som støttende i prosessen tilbake til eller inn i arbeid.

Tverrfaglig tilbud
Arbeidsrettet rehabilitering er et tverrfaglig tilbud. Det betyr at ulike fagpersoner bidrar i rehabiliteringen, som lege, fysioterapeut, psykolog/samtaleterapeut, idrettspedagog og arbeidskonsulent. (Fagsammensetningen varierer fra rehabiliteringssted til rehabiliteringssted.) De ulike fagpersonene organiseres som regel i team. Den tverrfaglige sammensetningen av teamet, og hele den tverrfaglige grunntanken i rehabiliteringen, bidrar til at flere sider av en persons situasjon kan belyses.

Den mest effektive rehabiliteringen skjer når det tverrfaglige teamet og den enkelte deltaker samarbeider nært. Den enkelte deltaker inviteres derfor alltid til å være aktiv i sin egen rehabiliteringsprosess. Hva den enkelte trenger for å styrke arbeidsevnen, hvilke løsninger som kan finnes, hvilke tiltak som bør igangsettes, er noe teamet og den enkelte kommer fram til sammen.

Arbeidsdeltakelse som mål
Alt innhold i arbeidsrettet rehabilitering skal ha arbeidsdeltakelse som mål. Det betyr at det ikke må ligge åpenbare ting i veien for arbeidsdeltakelse når rehabiliteringen starter. Har en person for eksempel behov for medisinsk utredning og behandling, må dette gjennomføres før det er aktuelt med arbeidsrettet rehabilitering. Et annet eksempel er hvis en person står i en juridisk prosess med betydning for arbeidsforholdet eller arbeidsdeltakelsen. Da må saken avsluttes før eventuell arbeidsrettet rehabilitering kan starte.

I de fleste arbeidsrettede rehabiliteringstilbud inngår det å lage plan for arbeidsdeltakelse. Dette er en plan som inneholder konkrete tiltak for hvordan den enkelte skal komme tilbake/inn i arbeid, og et tidfestet mål for arbeidsdeltakelsen. Det er den enkelte deltaker selv som utarbeider planen, under veiledning av det tverrfaglige teamet. For dem som har et arbeidsforhold, involveres ofte arbeidsgiver i denne prosessen.

Hva skjer etter den arbeidsrettede rehabiliteringen?
Når rehabiliteringstiden er omme, går mange tilbake til arbeidet de var sykemeldt fra eller stod i fare for å bli sykemeldt fra (ofte i gradert oppstart). Mange av dem som ikke har arbeidsforhold, har tatt konkrete skritt for å komme i arbeid. For noen har det under rehabiliteringen blitt klart at ytterligere utredning og/eller behandling kan være nødvendig for å oppnå god arbeidsfunksjon.

Ved avslutning av rehabiliteringen skrives en epikrise/sluttrapport med anbefalinger for den videre prosessen og den eventuelt videre oppfølgingen. Anbefalingene sendes til den som har henvist deltakeren, normalt fastlegen eller NAV.

Hvor i landet tilbys arbeidsrettet rehabilitering?
Arbeidsrettet rehabilitering tilbys per juni 2020 ved om lag 35 institusjoner/sykehuspoliklinikker i spesialisthelsetjenesten, i alle deler av landet.

Se en regionvis oversikt over arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten

NAV har egne avtaler med en rekke institusjoner. Ta kontakt med NAV for å få en oversikt over hvilke.

Hvordan kommer jeg på arbeidsrettet rehabilitering?
For å komme på arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten behøves henvisning fra fastlege (eller andre med henvisningshjemmel, for eksempel sykehuslege eller manuellterapeut). For henvisning fra fastlege til privat institusjon i spesialisthelsetjenesten – døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering foregår typisk på private institusjoner – sendes henvisningen ikke direkte til rehabiliteringsstedet, men til regional vurderingsenhet i henholdsvis Helse Nord RHF, Helse Midt-Norge RHF, Helse Sør-Øst RHF og Helse Vest RHF som vurderer henvisningen og gir eventuelt plass ved et rehabiliteringssted. Henvisning til poliklinisk tilbud sendes direkte til det aktuelle sykehusets poliklinikk. NAV kan henvise personer direkte til dagtilbud på institusjoner NAV har avtale med.

Se hvor lang ventetid det er ved de ulike institusjonene/poliklinikkene som tilbyr arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten

Av Stefan Brunvatne, Guro Lien, Thomas Johansen og Chris Jensen
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering