Hopp til innhold
Forside / nyheter / Bedre hverdag med fibromyalgi
Støtt oss

Bedre hverdag med fibromyalgi


Skrevet av: Ole-Martin Wold / Publisert: 11.08.2021 / Oppdatert: 10.02.2023


En spennende studie har sett på hvordan to ulike treningsformer endret hverdagen til fibromyalgipasienter.

Fibromyalgi er ofte gjenkjennbart med symptomer som kroniske smerter, utmattelse, søvnvansker og kan forårsake konsentrasjonsvansker og hukommelsessvikt. Det er helt klart at fibromyalgi påvirker livskvaliteten, både fysisk og psykisk.

På grunn av sykdommens opphav og ulik påvirkning på de ulike pasientene, er det ekstra utfordrende å utvikle standardiserte behandlinger eller råd om aktivitet eller trening. Trening har vist seg å være en viktig del av behandling av fibromyalgi. Dette fordi treningen er med å påvirke smerter og andre symptomer samtidig som den reduserer byrden av sykdommen.

Klinisk praksis har vist at smertene som kommer av sykdommen kan gi negativ effekt hos personer med sykdommen, blant annet ved at redsel for smerter ved bevegelse fører til inaktivitet. Selv om trening har vært anbefalt i lang tid for personer med fibromyalgi, har det ikke vært noen spesifikk anbefaling om hvor ofte, hvor mye eller hvor hardt en skal trene.

En spennende studie har nå sett på hvordan tøying, samt bevegelighets- og styrketrening påvirker fibromyalgipasienter. Studien så også på om noen av disse treningstypene hadde større effekt enn de andre.

Hvordan treningen i studien foregikk

En stor gruppe av deltagere i denne studien ble delt i tre ulike grupper. En gruppe skulle trene bevegelighet, en gruppe styrke og den siste gruppen skulle være en kontrollgruppe som gjorde det de vanligvis drev med av standardbehandling. Studien hadde en varighet på 12 uker, der de i begge treningsgruppene trente to ganger per uke.

Bevegelighetstrening

Pasientene i denne gruppen gjorde oppdelte bevegelighets- eller tøyningsøvelser uten noen terapeut til stede. Øvelsene tok til sammen 40 minutter og hadde fokus på store muskelgrupper der god holdning var målet. Musklene i fokus var armstrekkere, sete (rumpe), korsrygg, den brede ryggmuskel, hoftemuskulatur og brystmuskulatur. Tidlig i treningsfasen gjorde pasientene tre repetisjoner, etter fem uker økte de til fire repetisjoner, og etter niende uke gjorde de fem repetisjoner. Selve tøyingen/strekkingen økte gradvis i intensitet utover i treningsperioden.

Styrketrening

Styrketreningen bestod av 40 minutter med økende motstand og intensitet utover i perioden. For å ha en tilpasset start på treningen, ble det i de første to treningsøktene ikke brukt noen form for treningsutstyr. Vektene de brukte ble økt med en halv kilo per uke slik at pasientene følte at det skulle være litt tungt. De gjorde åtte repetisjoner per øvelse der leggmuskler, armstrekkere, armbøyere, fremside lår, hoftemuskulatur, brystmuskulatur og nakke/rygg var fokus.

Slik ble resultatet av 12 ukers trening

Bevegelighets- og tøyingsgruppen hadde en signifikant forbedring i smerteterskelmålinger til det bedre etter treningsperioden, sammenlignet med før. De hadde også en forbedring i målinger av fysisk funksjon, reduserte smerter, livsglede og mental helse.

For styrketreningsgruppen var det en signifikant økning også her i smerteterskel, redusert antall ømme/vonde punkter på kroppen, god påvirkning på symptomer og livskvalitet målt i fysisk funksjon økte, samt at livsglede og mental helse også økte. Av de to treningsgruppene var det bevegelighetstreningsgruppen som viste størst fremgang i nedgang i smerter etter selve treningsperioden. Styretreningsgruppen viste den beste og største fremgangen i mental helse målt opp imot depresjon.

Til sammenligning hadde kontrollgruppen høyest måling av morgenstivhet og slitenhet, og lavest måling på livsglede.

Har du lyst til å lære mer om hvordan trening kan påvirke livskvaliteten? Vi har et gratis kurs på nett. Les mer her

Fordelene med denne type trening er at det kostet svært lite og selve utstyret som ble brukt er relativt enkelt å få tak i (håndvekter og matter). Treningen var også tilpasset hver enkelt da den enkelte selv styrte intensiteten eller hvor tunge/vonde øvelsene skulle være.

Studiens konklusjon

Muskelstrekkende øvelser (bevegelighetstrening) var den mest effektive treningsmetoden for å forbedre livskvalitet spesielt rettet mot fysisk funksjon og reduserte smerter. Styrketreningen viste seg å være mest effektiv mot å redusere depresjon. Studien anbefaler at begge disse treningsformene inkluderes i behandlingen av fibromyalgi.

Innholdet i denne artikkelen, og dens kilder, er hentet fra en studie fra 2019 gjort på pasienter med fibromyalgi. Du kan se den originale artikkelen her: Mucle stretching exercise and resistance training in fibromyalgia: which is better?