Hva skal vi si til kvinner med psoriasisartritt (PsA) som lurer på hvordan et svangerskap vil påvirke sykdommen deres? Inntil nå har vi ikke hatt noe godt svar.
De få tidligere studiene på svangerskap og psoriasisartritt (PsA) har vært små, manglet gode mål for sykdomsaktivitet og vist sprikende resultater. Den eneste prospektive studien, som betyr at den samler inn data fortløpende, er fra 1992, altså lenge før det ble vanlig å behandle PsA med TNF-hemmere og annen «biologisk behandling».
– Dette er bakgrunnen for at vi ønsket å gjøre en prospektiv studie hvor vi kunne følge sykdomsaktivitet under og etter svangerskap hos en stor gruppe kvinner med PsA. I tillegg ønsket vi å studere kvinnenes selvrapporterte fysiske funksjon, smerte og mentale helse, forteller Kristin Ursin, revmatolog og PhD-stipendiat ved Nasjonal kompetansetjeneste for svangerskap og revmatiske sykdommer (NKSR) på St. Olavs hospital i Trondheim.
RevNatus – viktig informasjon om kvinner med revmatisme
RevNatus er et landsdekkende register for oppfølging av kvinner med revmatisk sykdom fra planlegging av svangerskap til ett år etter fødselen. Registeret ble etablert av NKSR i 2006. Kvinnene ble vurdert hos sin lokale revmatolog på sju tidspunkter:
– Før svangerskapet
– I hvert trimester av svangerskapet, totalt tre visitter
– Seks uker etter fødselen
– Seks og 12 måneder etter fødselen
På hvert tidspunkt ble PsA sykdomsaktivitet målt, og vurdert som høy, moderat, lav eller i remisjon (uten tegn til aktiv sykdom). I tillegg registrerte pasientene sin egen vurdering av fysisk funksjon, smerte og mental helse målt med RAND 36-Item Health Survey, der pasienten selv setter en score mellom 0 og 100 (der 100 = «best mulig helse»). I 2016 ble det rapportert en dekningsgrad på rundt 68 prosent – 225 av totalt 330 svangerskap hos kvinner med revmatisk sykdom.
I Kristins studie undersøkte man kvinner med perifer PsA inkludert i RevNatus-registeret i perioden 2006-2017. Forskerne undersøkte hvordan sykdomsaktivitet, fysisk funksjon, smerte og mental helse endret seg gjennom studieperioden. Studien inkluderte 108 svangerskap hos 103 kvinner med PsA. Gruppen besto av kvinner med gjennomsnittsalder 31 år, og gjennomsnittlig sykdomsvarighet i 8 år.
De fleste opplevde bedring av sykdom under graviditeten
– Vi fant at rundt 75% av kvinnene var i remisjon eller hadde lav sykdomsaktivitet fra planlegging av svangerskap til ett år etter fødselen. De fleste opplevde bedring i sin PsA under graviditeten, til tross for at mange sluttet med medisiner. Andelen som brukte sykdomsmodifiserende medisiner falt fra nesten 60% før svangerskapet til under 20% i slutten av svangerskapet. Bare 8% brukte biologiske medisiner med TNF-hemmer i svangerskapet, mot 36% før svangerskapet, sier Kristin.
Dårligere 6 måneder etter fødsel
– Videre så vi at mange av kvinnene opplevde økning i sykdomsaktivitet seks måneder etter fødselen. Det var ikke store absolutte endringer, men de målte verdiene for sykdomsaktivitet var signifikant høyere seks måneder etter fødselen enn det de var seks uker etter fødselen. Omtrent en femtedel av kvinnene opplevde at de hadde det forskerne beskriver som «klinisk meningsfull forverring» av sykdomsaktivitet seks måneder etter fødselen, forteller hun.
Stabil psykisk helse
Resultatene viste også at PsA kvinnenes selvrapporterte smerte og fysiske funksjon var verre seks måneder etter fødselen enn på referansetidspunktet. Men selv om mange opplevde forverring av smerter og funksjon et halvt år etter fødselen, var selvrapportert mental helse god og stabil både under og etter svangerskapet. Ett år etter fødselen var aktiviteten i leddsykdommen hos de fleste slik den var før svangerskapet, mens hudsykdommen var fredelig gjennom hele perioden.
Lavere sykdomsaktivitet med TNF-hemmere
– Vi fant også at de få kvinnene som brukte TNF-hemmer i svangerskapet hadde lavere sykdomsaktivitet gjennom hele studieperioden sammenlignet med dem som ikke brukte denne typen medisin. Dette er ikke vist i tidligere studier, men en studie fra 2017 viste at kvinner med revmatoid artritt eller aksial spondyloartritt, som sluttet med TNF-hemmer ved positiv graviditetstest, hadde tre ganger økt risiko for oppbluss i svangerskapet, sier Kristin.
Konklusjon
– Ved hjelp av data fra RevNatus-registeret kan vi nå berolige unge kvinner med PsA: Selv om noen får økte plager rundt et halvt år etter fødselen, opplever de fleste stabil, lav sykdomsaktivitet og god psykisk helse fra planlegging av svangerskap til ett år etter fødselen, avslutter Kristin.
Fakta om Psoriasisartritt:
- Psoriasisartritt (PsA) er en form for leddsyksom med betennelse i blant annet ledd og senefester som forekommer sammen med hudsykdommen psoriasis
- PsA tilhører spondyloartrittfamilien – en gruppe revmatiske sykdommer som enten primært gir betennelse i ryggsøylen (aksial spondyloartritt) eller betennelse i ledd (perifer spondyloartritt).
- Nesten 7 av 1000 nordmenn har PsA
- PsA rammer både kvinner og menn i ulike aldergrupper, også kvinner i fertil alder.
Om undersøkelsen:
- Artikkelen «Disease activity of psoriatic arthritis during and after pregnancy” er publisert i tidsskriftet «Arthritis Care & Research, og foreligger foreløpig kun på nett.
- Førsteforfatter: PhD-kandidat Kristin Ursin. Hovedveileder: Revmatolog og forsker Marianne Wallenius. Biveiledere: Revmatolog Johan Skomsvoll og professor i statistikk Stian Lydersen.
- Førsteforfatter har mottatt forskningsmidler fra Norsk Revmatikerforbund under arbeidet med studien.
Artikkelen ble føste gang publisert i R-magsinet, mars 2019