Behcets sykdom

Behçets sykdom er en betennelsessykdom som tilhører gruppen vaskulitter (betennelse i blodårer), men kan ramme mange organer i kroppen. Sykdommen har navn etter den tyrkiske hudlegen Hulusi Behçet (1937). Den er sjelden i Norge, men langt mer hyppig i Midt-Østen. Typisk starter den i ung voksen alder, og selv om den her i landet er jevnt fordelt mellom kvinner og menn, er det en stor overvekt av menn som blir rammet i land der sykdommen er mer vanlig.

– De første symptomene er svært smertefulle sår i munnen, på tungen, kinnet og tannkjøttet. Sårene leges vanligvis av seg selv innen 1-2 uker. Lignende sår kan oppstå på kjønnsorganene. Disse sårene kan være meget smertefulle. Det andre vanlig symptomet er små kviser som gjerne opptrer i huden etter sår, for eksempel i ansiktet etter barbering. Det typiske er at slike kviser kommer dersom man prikker i huden med en nål. Det kan også komme andre former for utslett, spesielt røde og ømme knuter på leggene (erytema nodosum). Opptil halvparten kan få betennelse i øynene (uveitt, evt vaskulitt i netthinna) som kan gi varige synsproblemer – i verste fall blindhet. Omtrent halvparten av pasientene har også periodevis betennelse i ledd (artritt), og det er spesielt i store ledd slik som knær, føtter, håndledd og albue. Det er også økt risiko for blodpropp, spesielt i leggene, og enkelte må derfor bruke blodfortynnende medisin for å hindre dette. Det kan også opptre betennelse hjernen med kraftig hodepine, eller blodpropp i store vener i hodet.

Munnsårene kan ha forskjellig form og størrelse. Ofte utvikler de eg raskt, kommer enkeltvis eller i klaser, og selv om de forsvinner etter et par uker, kommer de som regel tilbake etter noen uker eller måneder. Sår på kjønnsorganene kommer oftest på pung og penis hos menn og på de ytre kjønnsleppene hos kvinner.

Noen pasienter ar mer diffuse symptomer før sykdommen bryter ut. De kan føle seg slappe, ha nedsatt matlyst, oppleve vekttap, hodepine, hovne lymfeknuter, smerter under brystbeinet og i tinningregionene. Noen svetter mer, eller føler seg iskalde eller glovarme.

• Årsak og prognose

  Det finnes ikke laboratorietester som kan fastslå diagnosen, så den baserer seg på sykehistorien og de synlige sykdomsforandringene. I tillegg viser forskningsresultater at de som har vevstypen HLA-B51,ser ut til å være mer disponert for å få sykdommen. Men hva som gjør at den slår ut, er usikkert, både immunologiske, genetiske og miljømessige faktorer, som virus og bakterier, kan spille inn.

  Sykdommen varierer mye fra pasient til pasient. Noen har et relativt lett sykdomsforløp, andre er hardere rammet. Behandlingen består stort sett i å dempe symptomene, og hindre komplikasjoner. Det kan være lokalbehandling med steroider, eller med kolkisin eller kortisontabletter i perioder i mer alvorlige tilfeller. Andre typer medisin blir også brukt. Thalidomide fungerer for noen med mye slimhinnesår, og i den senere tid har noen forsøksvis fått biologisk medisin.

  I hovedsak er dette en sykdom som blusser opp i perioder. Det er ingen sykdom man blir frisk av. Prognosen er likevel god for de fleste, når det blir satt inn effektiv behandling mot de mest alvorlige konsekvensene, særlig mot øyebetennelse hos de som rammet av det, sier overlege Wenche Koldingsnes ved Universitetssykehuset Nord-Norge, og hun legger til: -Det synes som blodårer, spesielt på venesiden, har en innside (endotel) som er hyperreaktivt. Man skal derfor være forsiktig med kirurgiske inngrep da sår kan gro dårlig hos behcetpasienter.

• Hva kan jeg gjøre selv?

  Å leve med en revmatisk sykdom gir mange ulike utfordringer i hverdagen. På sidene ”Du og diagnosen” har vi samlet råd og tips om mestring, rettigheter og behandling som kan hjelpe deg å få et bedre liv til tross for sykdommen.