Hopp til innhold
Forside / Diagnoser / Leddgikt (Revmatoid artritt)
Støtt oss

Leddgikt (Revmatoid artritt)

Leddgikt heter på fagspråket revmatoid artritt (RA). Den kan oppstå i alle aldre, men er vanligst i alderen 40 til 60 år. I motsetning til andre revmatiske sykdommer med betennelse i ledd gir leddgikt ofte symmetrisk påvirkning (påvirker for eksempel begge håndledd, begge knær, eller begge skuldre). Typiske sykdomstegn ved leddgikt er betennelse i ledd, smerte, stivhet og hevelse.

Det er viktig å starte medikamentell behandling så raskt som mulig for å redusere sykdomsaktivitet med benskade i ledd. Den revmatiske betennelsen ved leddgikt kan også angripe indre organer. Man regner med at ca. ½-1% av befolkningen i Norge har leddgikt med ca. 25 nye tilfeller årlig per 100.000. Det er flere kvinner enn menn som får sykdommen.

  • Symptomer

    Typiske sykdomstegn ved leddgikt:

    • betennelse i ledd
    • smerte
    • stivhet
    • utmattelse
    • hevelse

    Leddbetennelsen påvirker først og fremst leddhinnen rundt leddet, men både ben og brusk kan skades. Ved blodprøver påvises regelmessig revmatoid faktor (RF) eller antistoffer mot eggehvite (a-CCP) i blodet.

    Revmafaktoren er et auto antistoff som er rettet mot kroppsvev som har gjennomgått forandringer så det oppfattes som fremmed av immunforsvaret. Prøven er positiv hos 70-80 % av pasienter med leddgikt. De siste årene er det blitt mer vanlig å undersøke a-CCP i blodet.

  • Diagnostisering

    En leddgiktsykdom bruker ofte tid på å utvikle seg. I begynnelsen kan det være vanskelig å vite hva slags revmatisk sykdom som er under utvikling. Legen snakker med deg, undersøker leddene dine og tar blodprøver for å stille diagnosen.

    Vanlige sykdomstegn det undersøkes etter er morgenstivhet, antall betente ledd og røntgenforandringer i leddene. Dersom fastlegen har mistanke om at en pasient har leddgikt, henvises pasienten så raskt som mulig til revmatolog.

  • Behandling

    Det finnes forskjellige typer medikamentell behandling mot leddgikt. Det er viktig å starte behandling så raskt som mulig for å hindre ødeleggelse av ledd. Det finnes symptomlindrende legemidler og sykdomsmodifiserende legemidler (DMARD). Det er revmatologen som bestemmer hvilken medisin som er best egnet i hvert enkelt tilfelle for å påvirke sykdomsforløpet.

    Mange medisiner kan hjelpe mot ledgikt. De siste 15 årene har den medisinske behandlingen av sykdommen gjort sykdomskontroll og sykdomsbyrden lettere. Mange pasienter har fremdeles plager og problemer med funksjon og deltakelse i samfunnet som for eksempel i arbeid. I dag brukes ofte sykdomsmodifiserende antirevmatiske legemidler ved aktiv inflammatorisk sykdom. Her fins det mange medikamenter å velge mellom, men ofte vil metotrexate bli forsøkt. Hvis et medikament eller en kombinasjon av medikamenter ikke virker tilfredsstillende med hensyn til dempning av sykdomsaktivitet vil en bytte til andre legemidler.

    Ved leddgikt vil immunsystemet som vanligvis bekjemper infeksjoner feilaktig rette seg mot leddene, reaksjonen gir hevelse, stivhet og smerte hovne, stive og smertefull. DMARDs er medisiner som hjelper til med å stoppe denne prosessen. Noen ganger vil biologiske legemidler tas i bruk.

    DMARDs er derfor den viktigste behandlingen for leddgikt og målet med behandlingen er remisjon (fravær av sykdomsaktivitet) eller lav sykdomsaktivitet. Ved aktiv sykdom skal pasienten jevnlig undersøkes av lege.

    Foruten denne behandlingen fokuseres det på å bevare, og helst bedre, pasientens funksjon og generelle livskvalitet. For å oppnå dette benyttes fysioterapi, og ved behov revmakirurgi.

  • Hva kan jeg gjøre selv?

    Den som lever med leddgikt må lære seg å mestre sykdomsplagene i hverdagen. Informasjon og kunnskap om sykdommen vil derfor være svært viktig. Vanligvis tilbys det kurs som revmaskole eller livstyrketrening.

    Personer med leddgikt kan forbedre kondisjon og muskelstyrke uten at sykdommen forverres ved å trene ganske intensivt, vi anbefaler å følge rådene for fysisk aktivitet som gjelder for befolkningen for øvrig. Spesielt vet at mennesker med leddgikt har nedsatt funksjon og står i fare for redusert muskelstyrke og kondisjon, samt hjertekarsykdom, og benskjørhet. Trening blir derfor spesielt viktig for å forebygge også slike sykdomskonsekvenser.

    Trening og fysisk aktivitet gjør ikke betente ledd verre, eller skader leddene, men kan derimot bedre disse faktorene. Treningen kan foregå i varmt vann, på land, ute i naturen eller via individuelt tilpassede øvelser, i treningssal.

    Personer med leddgikt bør generelt oppmuntres til å være fysisk aktive for å forbedre og opprettholde sin fysiske og psykiske helse og redusere risikoen for følgetilstander. Vi anbefaler 30 minutters fysisk aktivitet daglig. Dette aktiviteten kan deles opp i bolker på 10 minutters varighet uten at effekten forsvinner.

    Bruk av hjelpemidler kan lette mange daglige gjøremål. Det finnes et bredt utvalg å få kjøpt f.eks. i butikker som IKEA eller ENKLERE LIV. Andre tilpasninger i hverdagen kan også være nødvendig. Ved leddskade i fingre og hender kan det hjelpe med enkle støtteskinner (som selges i APOTEK) eller ortoser. Noen må man henvises ergoterapeut eller sykehusavdelinger for å få tilpasset hjelpemidler. For tilpasning av såler og fottøy må man henvises til et ortopediteknisk verksted.

    Å leve med en revmatisk sykdom gir mange ulike utfordringer i hverdagen. På sidene ”Du og diagnosen” har vi samlet råd og tips om mestring, rettigheter og behandling som kan hjelpe deg å få et bedre liv til tross for sykdommen.

  • Kosthold

    Mange som har leddgikt, opplever at kostholdet virker inn på sykdommen. Det viktig med et sunt kosthold. Undersøkelser har vist at tilskudd av omega-3-fettsyrer kan redusere smerter.

    Noen kan reagere på enkelte matvarer. Kjente reaksjonsmatvarer for revmatikere er svinekjøtt, røkt kjøtt og fisk, tomater, rød paprika, jordbær, rødvin, appelsiner og sjokolade. Dette varierer imidlertid mye, og en bør være observant på ved hvilken matvare en eventuelt reagerer på og så utelukke dette forsøksvis. Man kan søke råd hos en kostholdsekspert/ernæringsfysiolog.

  • Temahefte laget av NRF

    NRF har laget et eget temahefte om diagnosen leddgikt som du kan laste ned her:
    temahefte-leddgikt

Fant du det du lette etter?

779 321