Hopp til innhold
Forside / Diagnoser / Leddgikt (Revmatoid artritt)
Støtt oss

Leddgikt (Revmatoid artritt)

Revmatoid artritt (RA) eller leddgikt er en kronisk og progressiv betennelses-sykdom.

Leddgikt kan oppstå i alle aldre, men er vanligst i alderen 40 til 60 år. Man regner med at ca. 1/2-1% av befolkningen i Norge har leddgikt med ca. 25 nye tilfeller årlig per 100.000. Det er flere kvinner enn menn som får sykdommen.

  • Hva er leddgikt?

    I motsetning til andre revmatiske sykdommer med betennelse i ledd, gir leddgikt ofte symmetrisk påvirkning (påvirker for eksempel ofte håndledd og fingerledd i begge hender, begge knær og/eller tåledd begge føtter). Typiske sykdomstegn ved leddgikt er betennelse i ledd som gir smerte, stivhet og hevelse.

    Det er viktig å starte medikamentell behandling så raskt som mulig for å redusere sykdomsaktiviteten, da den etter en tid forårsaker permanent skade av ledd. Den revmatiske betennelsen ved leddgikt kan også angripe indre organer.

  • Symptomer

    RA er primært en sykdom som påvirker leddhinner, seneskjeder og slimposer (bursa). Det er en betennelse som forårsaker hevelse, smerte og stivhet. Stivheten er vanligvis overveiende om morgenen, mens de andre symptomene øker i løpet av dagen ved bruk av de affiserte leddet. Følelse av å være utmattet er vanlig både før leddgikt bryter ut, og mens sykdommer er aktiv.

    De små leddene i hender og/eller føtter rammes vanligvis først, med affeksjon av de midterste finger-leddene og tærnes grunnledd. Mange finner det vanskelig å knytte hendene fullstendig. Affeksjon av albuer og knær kan også komme tidlig i prosessen. Over tid kan flere små og store ledd utvikle artritt, og ofte er det en symmetrisk affeksjon.

    Ledd i øvre del av nakken blir noen ganger affisert. Det kan være alvorlig, da betennelsen kan føre til at nakken blir ustabil og kan gi press på nerver. Hvis det er affeksjon av nakken, er det viktig å sørge for at nakken er stabil, og generelt bør en aldri manipulere nakkevirvlene hos personer med RA.

    Etter langvarig sykdom kan de berørte leddene forandre form og stilling, slik at det blir feilstillinger, noe som er spesielt vanlige i hender og føtter.

    Symptomer fra indre organer i kroppen kan komme senere i sykdommen dersom den ikke behandles. Organene som vanligvis påvirkes er:

    Hjerte og lunger

    Hos pasienter med aktiv, ikke behandlet sykdom, kan hjerte- og lungesekk bli betente som en del av forløpet med leddgikten. Symptomene på betennelse i lungehinnen (pleuritt) er smerte i siden under pust eller bevegelse. Betennelse i hjertesekken (perikarditt) fører også til smerte, men det er mer vanlig med generell tretthet og hjertebank. En uvanlig, men alvorlig konsekvens av RA er lungefibrose, der de små lungeblærene hvor oksygen fra luften absorberes i kroppen, ikke utvides som normalt. Oksygenopptaket blir redusert, og det blir tyngre å puste. Kortpustethet og dårlig form er de første tegnene på dette.

    Blod og blodkar

    Anemi (lav blodprosent) er vanlig hos RA. Anemi er vanligvis forårsaket av den generelle betennelsen i kroppen, og ikke på grunn av jernmangel. Dette forårsaker tretthet/slitenhet.

    Vaskulitt

    Vaskulitt (betennelse i blodåre), kan ramme et hvilket som helst blodkar i kroppen, men oftest overfladiske. Symptomene varierer avhengig av hvilke blodkar som rammes. Det kan bli sårdannelser som vanskelig gror.

    Øyne

    Tørre og irriterte øyne kan tilkomme og skyldes redusert tåreproduksjon. Dersom det påvises redusert tåre- og spytt-produksjon hos en pasient med leddgikt, gis diagnosen sekundær Sjøgren’s syndrom.

    Revmatiske knuter

    Små knuter kan oppstå under huden. Oftest sitter knutene på trykkutsatte områder i albuen, selv om også andre områder i kroppen også kan rammes. Knutene er ikke farlige, men de kan gjøre vondt. Om det er plagsomt, kan de bli fjernet kirurgisk. I sjeldne tilfeller kan revmatiske knuter også forekomme i indre organer som hjerte og lunger.

    Nerver

    Som ledd i leddgiktsykdommen, eller som følge av behandling, kan det utvikles skade av følenerver. Dette vil gi endret følsomhet, og det ses oftest i føtter. Dersom det er seneskjedebetennelse i håndleddets bøyesener, kan det gi redusert plass til en større nerve og smerter og endret følelse i de første fire fingrene (carpal tunnel syndrom). Dette kan behandles medikamentelt eller ved kirurgi. En sjelden gang ses symptomer på avklemming av nerver i nakken på grunn av ustabilitet i nakkevirvlene.

  • Diagnostisering

    Hvis legen mistenker RA, bør du få en henvisning til revmatolog så snart som mulig. Jo raskere du får behandling, jo bedre er prognosen.

    Blodprøve

    Leddbetennelsen påvirker først og fremst leddhinnen i leddet, og både ben og brusk kan skades. Revmatoid faktor er et auto-antistoff mot immunglobuliner som påvises i blodprøve. Prøven er positiv hos 70-80 % av pasienter med leddgikt. De siste årene er det blitt mer vanlig å undersøke antistoffer mot et spesielt protein, CCP (anti-CCP) i blodet, da det er en mer spesifikk prøve for å diagnostisere leddgikt. Pasienter med leddigikt som har RF og/eller anti-CCP har diagnosen seropositiv leddgikt. RF er ikke spesifikt for RA, men kan også påvises hos personer som ikke har sykdommen, mens anti-CCP er ganske spesifikt for RA. Ikke alle personer med RA har positive antistoffer som RF og/eller anti-CCP, og disse får diagnosen seronegativ leddgikt.

    Blodprøver benyttes for å vurdere graden av pågående betennelse, da nivået av betennelsesprøver som senkning (SR) og CRP ofte gjenspeiler betennelsesaktiviteten. Ved betennelse i større ledd, kan tapping av leddvæsken og undersøkelse av den også hjelpe til i diagnostikken.

    Klassifikasjonskriterier

    Det er nye klassifikasjonskriterier for leddgikt fra 2010. Forutsetning for bruk av kriteriene er funn av minst ett ledd med synovitt som ikke kan forklares med annen sykdom. Diagnosen leddgikt krever minst 6 poeng.

      Poeng
    1. Leddaffeksjon
    1 stort ledd 0
    2-10 store ledd 1
    1-3 småledd 2
    4-10 småledd 3
    2. Serologi
    Lav positiv revmatoid faktor eller ACPA (anti-CCP) 2
    Sterk positiv revmatoid faktor eller ACPA 3
    3. Akuttfaserespons
    Forhøyet SR eller CRP 1
    4. Varighet av symptomer
    Under 6 uker 0
    6 uker eller lenger 1
  • Behandling

    Det finnes forskjellige typer medikamentell behandling mot leddgikt. Det er viktig å starte behandling så raskt som mulig for å hindre ødeleggelse av ledd. Det finnes symptomlindrende legemidler og sykdomsmodifiserende legemidler (DMARD). Det er revmatologen som bestemmer hvilken medisin som er best egnet i hvert enkelt tilfelle for å påvirke sykdomsforløpet.

    Mange medisiner kan hjelpe mot ledgikt. De siste 15 årene har den medisinske behandlingen av sykdommen gjort sykdomskontroll og sykdomsbyrden lettere. Mange pasienter har fremdeles plager og problemer med funksjon og deltakelse i samfunnet som for eksempel i arbeid. I dag brukes ofte sykdomsmodifiserende antirevmatiske legemidler ved aktiv inflammatorisk sykdom. Her fins det mange medikamenter å velge mellom, men ofte vil metotrexate bli forsøkt. Hvis et medikament eller en kombinasjon av medikamenter ikke virker tilfredsstillende med hensyn til dempning av sykdomsaktivitet vil en bytte til andre legemidler.

    Ved leddgikt vil immunsystemet som vanligvis bekjemper infeksjoner feilaktig rette seg mot leddene, reaksjonen gir hevelse, stivhet og smerte hovne, stive og smertefull. DMARDs er medisiner som hjelper til med å stoppe denne prosessen. Noen ganger vil biologiske legemidler tas i bruk.

    DMARDs er derfor den viktigste behandlingen for leddgikt og målet med behandlingen er remisjon (fravær av sykdomsaktivitet) eller lav sykdomsaktivitet. Ved aktiv sykdom skal pasienten jevnlig undersøkes av lege.

    Foruten denne behandlingen fokuseres det på å bevare, og helst bedre, pasientens funksjon og generelle livskvalitet. For å oppnå dette benyttes fysioterapi, og ved behov revmakirurgi.

  • Hva kan jeg gjøre selv?

    Det er nå så gode medikamenter tilgjengelig at det er mulig å bli helt frisk av leddgikten. Men det krever en god oppfølging hos revmatologen, og at pasienten tar medikamenter som foreskrevet.

    I tillegg er det viktig at den som lever med leddgikt må lære seg å mestre sykdomsplagene i hverdagen. Informasjon og kunnskap om sykdommen vil derfor være svært viktig. Vanligvis tilbys det kurs som revmaskole eller livstyrketrening.

    Fysisk aktivitet

    Personer med leddgikt kan forbedre kondisjon og muskelstyrke uten at sykdommen forverres ved å trene ganske intensivt, vi anbefaler å følge rådene for fysisk aktivitet som gjelder for befolkningen for øvrig. Mennesker med leddgikt kan ha nedsatt funksjon og stå i fare for å utvikle redusert muskelstyrke og kondisjon, samt hjertekarsykdom og benskjørhet. Trening blir derfor spesielt viktig for å forebygge slike sykdomskonsekvenser.

    Trening og fysisk aktivitet skader ikke leddene. Treningen kan foregå i varmt vann, på land, ute i naturen eller via individuelt tilpassede øvelser.

    Personer med leddgikt bør generelt oppmuntres til å være fysisk aktive for å forbedre og opprettholde sin fysiske og psykiske helse og redusere risikoen for følgetilstander. Vi anbefaler 30 minutters fysisk aktivitet daglig. Denne aktiviteten kan deles opp i bolker på 10 minutters varighet uten at effekten forsvinner.

    Hjelpemidler

    Bruk av hjelpemidler kan lette mange daglige gjøremål. Det finnes et bredt utvalg å få kjøpt f.eks. i butikker som IKEA, ENKLERE LIV eller rehaboteket.no. Andre tilpasninger i hverdagen kan også være nødvendig. Ved leddskade i fingre og hender kan det hjelpe med enkle støtteskinner (som selges på apotek). Hvis behov for spesialtilpassing av skinner/ortoser eller hjelpemidler, må man henvises til ergoterapeut eller sykehusavdelinger. For tilpasning av såler og fottøy må man henvises til et ortopediteknisk verksted.

    Å leve med en revmatisk sykdom gir mange ulike utfordringer i hverdagen. På sidene ”Du og diagnosen” har vi samlet råd og tips om mestring, rettigheter og behandling som kan hjelpe deg å få et bedre liv til tross for sykdommen.

  • Kosthold

    Mange som har leddgikt, opplever at kostholdet virker inn på sykdommen. Det viktig med et sunt kosthold. Undersøkelser har vist at tilskudd av omega-3-fettsyrer kan redusere smerter.

    Noen kan reagere på enkelte matvarer. Kjente matvarer som kan gi økte symptomer for revmatikere er svinekjøtt, røkt kjøtt og fisk, tomater, rød paprika, jordbær, rødvin, appelsiner og sjokolade. Dette varierer imidlertid mye, og en bør være observant på hvilken matvare en eventuelt reagerer på og så utelukke dette forsøksvis. Man kan søke råd hos en ernæringsfysiolog.

  • Utvikling og forskning

    Revmabloggen kan du lese om norsk forskning på leddgikt.

  • Temahefte laget av NRF

    NRF har laget et eget temahefte om diagnosen leddgikt som du kan laste ned her:
    temahefte-leddgikt

  • Hva kan jeg gjøre selv?

    Å leve med en revmatisk sykdom gir mange ulike utfordringer i hverdagen. På sidene ”Du og diagnosen” har vi samlet råd og tips om mestring, rettigheter og behandling som kan hjelpe deg å få et bedre liv til tross for sykdommen.

Fant du det du lette etter?

1010 399