Hopp til innhold
Forside / Diagnoser / Myositter
Støtt oss

Myositter

Myositt betyr ganske enkelt betennelse i muskler, men det er også en samlebetegnelse for tre ulike bindevevssykdommer som alle kan gi en betennelse som skader muskulaturen omkring skuldre og lår.

  • Symptomer

    Polymyositt og dermatomyositt

    Gir ganske like symptomer, men det er bare ved dermatomyositt en utvikler utslett. Dette utslettet er helt spesielt, det er typisk blå-lilla på farge og ses særlig over knokene på fingrene og over øyelokkene. Ellers er det viktigste symptomet symmetrisk svakhet i muskulaturen i lår og overarmer. Dette merkes ofte først ved at det blir vanskelig å gå opp en trapp eller å løfte tyngre ting ned fra et overskap. Slapphet, feber og dårlig matlyst forekommer, og mange opplever også leddstivhet, særlig om morgenen. Svelgproblemer forekommer, og noen kan få økende pusteproblemer på grunn av betennelsesforandringer i lungene. Myosittene er kroniske sykdommer som må følges opp over tid. Det er noe økt risiko for kreft hos de som får dermatomyositt, og dette gjør at oppfølgingen er ekstra tett over en periode.

    Inklusjonslegememyositt

    Symptomene kommer snikende og sykdomsutviklingen skjer langsomt. Sykdommen rammer særlig fremre muskelgrupper i lårene og fører derfor i starten til uforklarlige fall. I tillegg angriper den muskulatur i underarmer og gir nedsatt gripekraft i hender. I motsetning til poly- og dermatomyositt kan inklusjonslegememyositt være asymmetrisk og ramme bare en arm eller et ben.

  • Hva er myositter?

    Myositt betyr ganske enkelt betennelse i muskler, men det er også en samlebetegnelse for tre ulike bindevevssykdommer som alle kan gi en betennelse som skader muskulaturen omkring skuldre og lår.  Myosittene er sjeldne sykdommer. Basert på tall fra en fersk undersøkelse gjort ved Oslo Universitetssykehus tror vi at det finnes omtrent 600 mennesker i Norge med myositt, noe flere kvinner enn menn.

    Det finnes tre ulike hovedgrupper av myositt. Disse kalles polymyositt, dermatomyositt og inklusjonslegememyositt. Dermatomyositt gir i tillegg til muskelbetennelsen et veldig karakteristisk hudutslett og rammer typisk voksne i 40-årsalderen, men kan også forekomme hos barn. Polymyositt oppstår typisk hos voksne mellom 45 og 60 år, mens inklusjonslegememyositt er en sykdom som i all hovedsak oppstår etter 60 års alder.

    Vi vet ikke årsaken til myositt, men trolig er både nedarvede faktorer og miljøfaktorer viktige.

  • Behandling

    Behandlingen for polymyositt og dermatomyositt er i hovedsak immundempende medisiner, og da typisk kortikosteroider (prednisolon). Hvis den immundempende behandlingen kommer raskt i gang, og har god effekt, vil en ofte klare å bevare muskelkraften relativt godt.

    Dessverre finnes det ingen effektive medisiner mot inklusjonslegememyositt, men heldigvis starter sykdommen sent og utvikler seg langsomt.

  • Diagnostisering

    Mange ulike undersøkelser må ofte til før en med sikkerhet kan stille diagnosen myositt. Funn av høye blodnivåer av creatin kinase (CK), et stoff som hoper seg opp i blodet når muskulatur ødelegges, er viktig. Blodprøver brukes også til å se etter ANA og enkelte andre sjeldne antistoffer som bare finnes ved myositt (myosittspesifikke antistoffer).

    Det kan også være nyttig å se etter betennelse ved MR av muskulatur og å gjøre utvidede muskelkraftundersøkelser. Som regel må en imidlertid ha en vevsprøve fra angrepet muskulatur (muskelbiopsi) for endelig å stille diagnosen.

  • Hva kan jeg gjøre selv?

    Flere studier har vist at du kan være fysisk aktiv, og at dette er gunstig i forhold til sykdommen. Trening bør gjennomføres under veiledning av fysioterapeut.

    Å leve med en revmatisk sykdom gir mange ulike utfordringer i hverdagen. På sidene ”Du og diagnosen” har vi samlet råd og tips om mestring, rettigheter og behandling som kan hjelpe deg å få et bedre liv til tross for sykdommen.

Fant du det du lette etter?

107 54