Hopp til innhold
Forside / Diagnoser / Polykondritt
Støtt oss

Polykondritt

Polykondritt er en sjelden inflammatorisk sykdom med ukjent årsak, men vi regner med at immunologiske mekanismer står sentralt i sykdomsutviklingen. Typiske kjennetegn er inflammasjon og destruksjon av brusk. Sykdommen er systemisk, og kan ha et svingende forløp. Den kan forekomme i primær form eller assosiert med en rekke andre sykdommer. På latin heter sykdommen relapsing polychondritis. Kondritt betyr betennelse i brusk.

Sykdommen starter oftest i 40-50 års alderen og har jevn kjønnsfordeling. Typiske startsymptom er smerte og rødhet i den ytre ørebrusken. Problemet kan komme og gå, vare i dager eller uker, og komme igjen på et senere tidspunkt. Etter hvert som sykdommen utvikler seg, får opp mot 90 % av pasientene kondritt i ørebrusken. Nesen er også veldig utsatt. Hos nærmere halvparten av pasientene blir nesebrusken affisert, slik at den kanskje smuldrer helt opp og blir ødelagt. Det fører til at pasienten får sadelnese.

Sykdommen hører ofte sammen med artritt, leddbetennelse, som kan flytte seg fra sted til sted i kroppen. Øyebetennelser som kommer og går, er også vanlig. Ofte blir den hvite bindevevshinnen rød. Sykdommen kan også affisere strupehodet og luftveiene, og kan resultere i håshet, hoste og pustevansker. I alvorlige tilfeller blir det nødvendig å åpne luftrøret utenfra (trakeostomi). En del av pasientene kan utvikle nyreaffeksjon av forskjellige typer, eller sykdommen kan føre til problemer på hjerte-kar systemet. Av og til blir hørsel og balanse berørt. Pasienten kan få øresus eller hørselstap eller tendens til svimmelanfall.

  • Hvordan stilles diagnosen

    Diagnosen stilles på bakgrunn av de typiske symptomer og funn som er nevnt ovenfor. Det er ingen laboratoriefunn som er typiske for tilstanden, selv om høy senkning og antall hvite blodlegemer taler for at pasienten har en eller annen form for inflammasjon i kroppen. En vevsprøve fra affisert område kan vise om det foreligger inflammasjon i brusk. I og med at sykdommen utvikler seg gradvis, og at symptomene kan variere mye fra pasient til pasient, kan det gå lang tid før man kan fastslå at det dreier seg om polykondritt. Ofte har man mistanke om andre revmatiske sykdommer først, blant annet vaskulitter. Men det er både ønskelig og viktig å finne diagnosen så tidlige som mulig og sette i gang riktig behandling før vitale organer eventuelt blir affisert.

  • Behandling

    Polykondritt er en sjelden sykdom. Den kan være alvorlig, men mange har en god prognose. Milde episoder av sykdommen kontrolleres ofte med NSAIDs eller små doser colchicine, et spesielt betennelsesdempende medikament. Ved mer aktiv sykdom må man gi høye doser kortison. Flere medikamenter av typen glukokortikosteroider og cyklofosfamid, som hemmer immunsystemet, blir også brukt i behandlingen. Nyere medikamenter som TNF blokkere, infliximab, har også vært forsøkt på enkelte pasienter, men det trengs flere studier for å konkludere om effekten er god nok. Legen avgjør i det enkelte tilfellet hvor ofte man skal komme til kontroll. Det kommer an på alvorlighetsgraden av sykdommen, og hvilke medikamenter pasienten får.

    Kilde: Overlegene Johan F. Skomsvoll og Erik Rødevand, revmatologisk avdeling, St. Olavs Hospital i Trondheim.

  • Hva kan jeg gjøre selv?

    Å leve med en revmatisk sykdom gir mange ulike utfordringer i hverdagen. På sidene ”Du og diagnosen” har vi samlet råd og tips om mestring, rettigheter og behandling som kan hjelpe deg å få et bedre liv til tross for sykdommen.

Fant du det du lette etter?

You already voted!