Hopp til innhold
Forside / Diagnoser / Psoriasisartritt
Støtt oss

Psoriasisartritt

Psoriasis består av hudsykdommen psoriasis og leddbetennelse. De fleste har hudsykdommen før de får betennelse i leddene.

  • Symptomer

    Hovedsymptomene ved psoriasis er smerter, hevelse og stivhet i ledd og senefester, samt smerter og stivhet i ryggen. Ved psoriasisartritt er leddbetennelsen vanligvis asymmetrisk og rammer få ledd. Asymmetrisk betyr at sykdommen rammer forskjellige ledd på hver side av kroppen, som for eksempel et fingerledd på høyre side og et ankelledd på venstre side.

    Sykdommen kan ramme både store ledd, slik som hofteledd, skulderledd og albueledd, og den kan ramme små ledd slik som leddene ytterst på fingrene. De affiserte leddene kan få smerter og redusert bevegelighet. Mange pasienter med psoriasisartritt opplever at de er stive om morgenen, og at de føler seg trøtte om dagen.

  • Hva er psoriasisartritt?

    Psoriasisartritt er en revmatisk sykdom som består av hudsykdommen psoriasis og leddbetennelse. De fleste har psoriasis før de får leddsykdom. Noen får hudlidelsen og leddbetennelsen samtidig, mens andre får leddbetennelse før det blir påvist hudlidelse. Sykdommen varierer i alvorlighetsgrad, men den kan den gi kroniske plager og ødeleggelse av ledd. Psoriasis inngår i gruppen av revmatiske sykdommer som kalles spondyloartritt (se egen omtale av «spondyloartritt» i diagnoselisten).

    Sykdommen rammer ofte unge voksne, men det er ikke uvanlig at sykdommen kan opptre i høyere alder. Det foreligger ikke store forskjell i hyppighet mellom kjønnene.

  • Hvordan stilles diagnosen

    Det finnes ingen spesifikk diagnostisk test for psoriasisartritt. Før diagnosen kan stilles må det påvises hud og/eller negleforandringer, som er typiske for psoriasis. Det må også påvises sikre tegn på leddforandringer. I tillegg til vanlig klinisk undersøkelse vil undersøkelsen også involvere røntgenundersøkelser, blodprøver og eventuelt leddvæskeundersøkelser. Bildeundersøkelser ved hjelp av ultralyd og MR kan påvise betennelsesforandringer i leddhinnen. Ultralyd, MR og røntgen-undersøkelse kan avdekke leddskader i brusk og ben.

  • Hvem får psoriasisartritt?

    Årsaken til at psoriasisartritt utvikler seg er ukjent, men vi regner med at det er et komplisert samspill av immunologiske faktorer, arvelige faktorer og miljømessige faktorer. Psoriasisartritt er ikke direkte arvelig, men en viss overhyppighet i noen familier er tilstede, slik som tilfelle er for psoriasis. Dersom du har psoriasis er risikoen for at dine barn får psoriasisartritt neppe større enn i befolkningen ellers.

  • Utvikling og prognose

    Psoriasisartritt oppfattes ofte som en mildere sykdom enn revmatoid artritt, med mindre smerter og funksjonssvikt, selv ved leddødeleggende og deformerende artritt. Det finnes imidlertid en del forskjellige typer sykdomsforløp. Psoriasisartritt rammer ikke andre organer, slik vi kan se ved revmatoid artritt. Personer med psoriasisartritt opplever vanligvis ikke å få en invalidiserende sykdom. Det ser også ut til at sykdommen går i bølger med gode og dårlige perioder. De fleste vil oppleve perioder da sykdommen ikke er særlig aktiv, uansett om de får medisinsk behandling eller ikke.

    Vi vet lite om hva som kan påvirke utviklingen av psoriasisartritt, men på samme måte som at følelsesmessige påkjenninger kan påvirke den som har psoriasis, ser det ut til at også psoriasisartritt kan forverres av psykiske faktorer. Noen får også en forverring av hudlidelsen etter skader. Tilsvarende kan også skje med artrittsymptomene.

  • Behandling av psoriasisartritt

    Behandlingen av psoriasisartritt må være individuelt tilpasset, hvor det tas hensyn til både psoriasissykdommen og leddlidelsen. Det bør være et samarbeid mellom pasient, fastlege, revmatolog og hudlege. Leddlidelsen behandles etter de samme prinsippene som ved revmatoid artritt.

    Symptommodifiserende behandling

    Den symptommodifiserende medikamentelle behandlingen tar sikte på å redusere smerter, stivhet og andre subjektive symptomer. Betennelsesdempende medikamenter har en rask effekt, gir redusert hevelse, stivhet og smerter, men har neppe effekt på selve sykdomsutviklingen. Symptommodifiserende medikamenter er også viktige for å kunne muliggjøre trening og fysisk aktivitet.

    Smertestillende legemidler (f.eks. paracetamol) kan brukes i tillegg hvis smertene ikke kontrolleres tilfredsstillende av betennelsesdempende legemidler (NSAID). Kortisonholdige legemidler er særlig aktuelt som lokalbehandling, som injeksjon i ledd eller seneskjeder.

    Sykdomsmodifiserende behandling

    Tidlig sykdomsmodifiserende behandling er viktig for å hindre sykdomsutvikling, spesielt utvikling av funksjonsproblemer og leddskader. Denne gruppen legemidler har effekt både på symptomer som smerter og stivhet og på selve sykdoms-utviklingen, inkludert skade på leddene.
    De mest aktuelle sykdomsmodifiserende legemidler er Methotrexate eller Sulfasalazin. Dersom Methotrexate alene ikke har tilstrekkelig effekt på betennelsesaktiviteten kan det bli aktuelt å kombinere med biologiske legemidler. Både Methotrexate og biologiske legemidler har effekt på psoriasis-utslettet.

    Iridosyklitt (regnbuehinnebetennelse) kan forekomme og skal behandles som en «øyeblikkelig hjelp» situasjon av øyelege. Behandlingen er som regel lokal, med kortison og øyedråper.

  • Hva kan jeg gjøre selv?

    Trening kan bidra til å begrense symptomer og sykdomskonsekvenser hos de som har revmatiske leddsykdommer, slik som ved psoriasisartritt. Derfor er det viktig at man er så fysisk aktiv som mulig. Generelt er det viktig at aktivitet og trening må ha en viss intensitet for å gi gunstige helseeffekter. En god pekepinn er at man skal bli svett, andpusten og få økt puls under aktiviteten. Spør legen eller fysioterapeuten om råd når det gjelder aktivitet og trening.

    Å leve med en revmatisk sykdom gir mange ulike utfordringer i hverdagen. På sidene ”Du og diagnosen” har vi samlet råd og tips om mestring, rettigheter og behandling som kan hjelpe deg å få et bedre liv til tross for sykdommen.

  • Kosthold

    Mange anbefaler dietter, men dessverre finnes det ingen spesielle dietter som har vist seg å være spesielt effektive ved psoriasisartritt. Likevel opplever mange at kostholdet virker inn på dagsformen. Derfor er det viktig med riktig kosthold. Undersøkelser har også vist at noen blir bedre ved tilskudd av omega-3-fettsyrer.

    Det kan være lurt å teste ut hva som er best for den enkelte. Man kan finne fram til dette ved å utelukke mat man mistenker å forverre plagene for å se om man da blir bedre. Ofte kan det være vanskelig å gjøre dette selv, og man bør da søke råd hos en kostholdsekspert/ernæringsfysiolog.

Fant du det du lette etter?

883 184