Hopp til innhold
Forside / Diagnoser / Reaktiv artritt (ReA)
Støtt oss

Reaktiv artritt (ReA)

Reaktiv artritt (ReA), tidligere kalt Reiters sykdom, er en leddbetennelse som oppstår omtrent 1-2 måneder etter en bakteriell infeksjon i kroppen, oftest etter infeksjon i urinveier og tarm.

Sykdommen ses ofte hos voksne, og det er en klar sammenheng mellom arvelige faktorer og økt risiko for å få ReA. Bakterier som er vanlige årsaken til sykdommen er Yersinia, Salmonella, Shigella og Campylobacter, som alle kan forårsake tarminfeksjon med diare.  Den seksuelt overførte infeksjonen med klamydia er også en vanlig årsak til ReA, særlig hos menn. Ved ReA kan det også forekomme betennelse i øyne og urinveier som ledd i kroppens reaksjon på infeksjon.

  • Symptomer

    Ledd

    Som andre artritter gir ReA smerter, stivhet og hevelse. Oftest er betennelsen i knær og / eller ankelleddene, men ryggsøylen kan også rammes.

    ReA kommer noen uker etter den faktiske infeksjonen, og det er ikke sikkert at personen har lagt merke til infeksjonen. Klamydia er eksemplet på en bakterie som kan forårsake infeksjon uten å gi noen symptomer.

    Hud og slimhinner

    Huden kan en sjelden gang reagere med betennelse i forbindelse med reaktiv artritt. Det kan tilkomme blemmer i håndflatene og under fotsålene, såkalt keratodermia blenorhagika. På tuppen av penis kan sår utvikles, kalt balanitt.

    Sener og senefester

    Smerter rundt et ledd kan også skyldes betennelse i seneskjeder og/eller senefester. Betennelse i seneskjeder kan sammen med leddbetennelse gi en generell fortykkelse som kalles pølsefinger hvis det er i hender, eller pøsletær i føtter. I tillegg kan betennelse i senefester gi smerter, mest vanlig er senefestet til Achilles-sene og til plantarfascien (en senelignende struktur under fotbladet som støtter opp foten).

    Øyne

    Omtrent hver tredje person med reaktiv artritt får konjunktivitt (betennelse i øyet). Symptomene er røde øyne med lysskyhet og sårhet. Regnbuehinnebetennelse kan også forekomme og dette gir sterke smerter og lysskyhet, men det er mindre vanlig enn konjunktivitt.

  • Diagnostisering

    Hvis betennelsen oppstår kort tid etter en bakteriell infeksjon, kan en fatte mistanke om reaktiv artritt. En kan i blodprøver eller i prøver fra underlivet eller av avføring kunne påvise bakterie-infeksjon. I tillegg kartlegges med blodprøver om det er forhøyede inflammasjonsprøver som SR og CRP for å få en formening om omfanget av inflammasjonen.

    Kartlegging av leddvæsken fra et betent ledd kan også hjelpe med å sette en diagnose. Ved reaktiv artritt påvises ingen bakterier i leddvæsken, men hvis det påvises, er tilstanden i stedet en bakteriell leddbetennelse som umiddelbart må behandles med antibiotika.

  • Behandling

    Behandlingen er i første omgang å slå ned inflammasjonen/ betennelsen. Antiinflammatoriske legemidler kan dempe symptomene. Om det er en betydelig affeksjon, vil en i stedet starte med kortison, som tablett-kur, men ofte i tillegg som intra-artikulær injeksjon.  En sjeldnen gang blir sykdommen kronisk, og langvarig anti-revmatisk medikamentell behandling blir da nødvendig.

    Fysisk aktivitet og evt. fysioterapi er viktig i behandlingen. Opprettholdelse av leddbevegelse betyr at leddet ikke stivner og at muskelstyrken opprettholdes.

  • Hva kan jeg gjøre selv?

    Å leve med en revmatisk sykdom gir mange ulike utfordringer i hverdagen. På sidene ”Du og diagnosen” har vi samlet råd og tips om mestring, rettigheter og behandling som kan hjelpe deg å få et bedre liv til tross for sykdommen.

Fant du det du lette etter?

21 4