Aksial Spondyloartritt (Bekhterev)

Spondyloartritt er en fellesbetegnelse for en gruppe revmatiske sykdommer, hvor aksial Spondyloartritt og psoriasisartritt er de mest vanlige. Spondyloartritter har som felles kjennetegn at de gir smerter og stivhet i ledd og muskler i bekken, rygg og brystkasse

• Symptomer

  Spondyloartritter har som felles kjennetegn at de gir smerter og stivhet i ledd og muskler i bekken, rygg og brystkasse. De fleste opplever at symptomene varierer over tid, fra perioder nesten uten smerter og stivhet, til perioder med betydelige plager.

  I de fleste tilfellene oppstår spondyloartritter før 40 års alder. Plagene kjennetegnes ved at de bedres ved aktivitet og forverres når man er i ro over tid. Det kan være vanskelig å sove gjennom hele natten uten å stå opp og bevege ryggen, og kroppen kan kjennes stiv om morgenen. Noen kan få andre symptomer som regnbuehinnebetennelse (iridocyklitt), som kjennetegnes ved rødt og smertefullt øye, betennelse i andre ledd (artritt) eller betennelser i senefester (entesitt).

• Hva er spondyloartritt?

  De fleste mennesker opplever å ha ryggsmerter en eller flere ganger i livet. Hos cirka fem prsoent av de som har ryggplager over tid viser det seg at smertene kan være forårsaket av en betennelse i leddene i bekkenet, virvelsøylen eller brystkassen. I disse tilfellene kalles ryggplagene for revmatisk, inflammatorisk ryggsykdom, eller spondyloartritt.

  Spondyloartritt tilhører en gruppe sykdommer som kalles autoimmune, det vil si at immunforsvaret i for stor grad reagerer på kroppens egne celler og vev og dermed forårsaker en immunreaksjon som fører til betennelse.

  Spondyloartritt er en fellesbetegnelse for flere ulike typer revmatiske sykdommer, hvorav de mest vanlige er Bekhterevs sykdom og psoriasisartritt, som er psoriasis med leddsykdom.

• Hvordan stille diagnosen?

  Det kan være vanskelig å skille spondyloartritt fra ryggsmerter av andre årsaker, og mange har derfor hatt plager i flere år før de får riktig diagnose. De siste årene har behandlingstilbudet ved spondyloartritt blitt betydelig bedre enn det var tidligere. Det er derfor viktig å stille diagnosen tidlig slik at man kommer raskt i gang med riktig behandling.

  Det finnes ikke en enkelt prøve som alene kan avgjøre om ryggplagene skyldes spondyloartritt eller ikke. Diagnosen settes derfor alltid etter en totalvurdering av flere forhold: din sykehistorie, eventuelt andre sykdommer som psoriasis eller betennelsessykdom i tarm, regnbuehinnebetennelse, betennelse i ledd eller senefester, revmatisk sykdom i familien, blodprøver og typiske forandringer i bekkenledd eller ryggsøyle ved røntgen og/eller MR. Arvelighet og funn av vevstypen HLA-B27 styrker diagnosen, men er ingen forutsetning.

  MR-undersøkelsen er viktig, men i spesielle tilfeller kan man også stille diagnosen spondyloartritt uten funn på MR. I andre tilfeller kan det være usikkert om MR-undersøkelsen er uttrykk for sykdommen eller ikke, slik at legens totalvurdering er avgjørende for å stille diagnosen spondyloartritt.

• Behandling

  Forskning viser at den beste behandlingen for spondyloartritt er en kombinasjon av riktige medisiner og fysisk aktivitet, trening og fysioterapi. Selv om spondyloartritt er en kronisk tilstand, er forløpet svingende når det gjelder symptomer og sykdomsgrad. Det er derfor viktig at man får veiledning og oppfølging av lege og fysioterapeut slik at behandlingen blir best mulig.

  Noen pasienter finner tilstrekkelig behandlingstilbud innenfor primærhelsetjenesten (kommunehelsetjenesten), men oftest er det nødvendig med et samarbeid mellom primærhelsetjenesten og spesialhelsetjenesten (som sykehusavdelinger eller rehabiliteringssentra) for at pasienten skal få et best mulig tilbud.

  Det finnes en rekke medikamenter som kan lindre plager, dempe betennelse, bedre bevegelsesutslag og gjøre det lettere å drive egentrening for å bevare god funksjon.

  Aktuelle medisiner er:

  • Smertestillende legemidler
  • Betennelsesdempende legemidler- eks. Ibux, Naproxen, Brufen, Arcoxia
  • Sykdomsmodifiserende legemidler- Salazopyrin- Methotreksat
  • Biologiske legemidler (TNF-hemmere)

• Hva kan jeg gjøre selv?

  Det er vist at trening kan bidra til å begrense symptomer og konsekvenser ved spondyloartritt. Derfor er det viktig at du er så fysisk aktiv som mulig. Generelt er det viktig at aktivitet og trening må ha en viss intensitet for å gi gunstig helseeffekter. En god pekepinn er at man skal bli svett, andpusten og få økt puls under aktiviteten.

  I perioder når sykdommer er aktiv og gir økte symptomer vil det være behov for å tilpasse aktivitet og trening. Det anbefales at trening og øvelsesprogram utvikles i samråd med fysioterapeut eller lege.

  Du bør unngå å røyke. Det er vist at røyking er spesielt skadelig for de som har en revmatisk sykdom slik som spondyloartritt.

  Å leve med en revmatisk sykdom gir mange ulike utfordringer i hverdagen. På sidene ”Du og diagnosen” har vi samlet råd og tips om mestring, rettigheter og behandling som kan hjelpe deg å få et bedre liv til tross for sykdommen.

• Kosthold

  Overvekt bør unngås. Vi anbefaler et alminnelig kosthold med mye grønnsaker og frukt, grovt mel og fet fisk. Det er ikke påvist at noen spesielle dietter eller kostholdtyper endrer sykdomsforløpet, men trolig vil et kosthold med mye omega-3 nedsette betennelsesreaksjoner i kroppen, og derfor være bra for deg med spondyloartritt.

• Temahefte

  Temahefte om aksial Spondyloartritt (Bektherev) kan lastes ned her:

  temahefte aksial spondyloartritt