Hopp til innhold
Forside / Diagnoser / Urinsyregikt (Podagra)
Støtt oss

Urinsyregikt (Podagra)

Urinsyregikt er en betennelse forårsaket av avleiringer med krystaller i ledd og bløtdeler.

Hvis urinsyrekrystaller eksponeres for hvite blodlegemer, startes en akutt betennelse som forårsaker et anfall med smertefulle, varme og hovne ledd. Urinsyregikt er en relativt vanlig sykdom, der anfallene behandles akutt med antiinflammatoriske og smertestillende medisiner. Årsaken til urinsyregikt er for høye nivåer av urinsyre/urat i blodet. Forekomsten har økt de senere år og har muligens sammenheng med endring av kostvaner.

  • Hva er urinsyregikt?

    Urinsyre er et nedbrytningsstoff av puriner (fra mat) som dannes finnes i blodet hos alle mennesker. Hos pasienter med urinsyregikt er nivået av urinsyre høyere enn det som er oppløselig i blodet, og dermed felles det ut i form av krystaller i ledd og bløtvev.

    Årsaken til høyt nivå i blodet er enten for høy produksjon av urinsyre, eller at utskillelsen av urinsyre gjennom nyrene ikke er så effektiv som normalt. Arv er viktigst årsak til høyt urinsyrenivå. Risiko for urinsyregikt øker ved overvekt, høyt inntak av alkohol og matvarer med høyt innhold av puriner. Lite væskeinntak og faste kan gi risiko for urinsyregiktanfall.

  • Symptomer

    Sykehistorien er typisk med akutt anfall med smerter, hevelse og rødhet i ett ledd. Som regel når man en smertetopp i løpet av 24 timer. Anfallet varer typisk i flere dager.

    Stortå

    I mer enn halvparten av anfallene er det krystaller i stortåen som starter anfallet (dette kalles podagra), men også andre ledd som ankelledd, kneledd og albuledd kan ha avleiringer av urinsyrekrystaller og dermed få anfall.  Ved affeksjon av storetåen, hovner området rundt leddet opp og blir rødt, og likedan får en smerter og hevelse, ofte med rødfarging av huden, i andre leddområder der det er anfall. Hvis urinsyrenivået er høyt, med store avleiringer av urinsyrekrystaller i flere leddområder, kan tilstanden gå over i en kronisk fase med langvarige betennelser i flere ledd.

    Klumper

    Hvis det blir store avleiringer av krystaller i bløtvev under huden, samles dette i klumper som kan bli store, og disse kan ses som såkalte tofi (en tofus, flere tofi). En tofus er i starten liten, rund og noe hard og gir huden et hvitlig skjær. Tophi kan finnes mange steder på kroppen, både i hender, albuer og føtter. Det vanligste stedet med urinsyeravleiringer er i stortåen, og ved ultralyd kan en se at hele leddhulen kan være fylt med urinsyrekrystaller.

  • Diagnostisering

    Pasientens redegjørelse og funnene ved legeundersøkelsen er ofte typisk. Hos de aller fleste finner man økt mengde urinsyre i blodet ved en vanlig blodprøve. Helt sikker diagnose får man når det påvises urinsyrekrystaller i leddvæske/vev. Dette gjøres vanligvis hos revmatolog, men ved typiske anfall stilles diagnosen også uten prøve fra leddvæsken.

  • Behandling

    Urinsyregikt kan enkelt kureres dersom pasienten hele tiden tar den foreskrevne urinsyresenkende behandlingen (oftest allopurinol), og ikke har noen betydningsfulle bivirkninger. Dersom urinsyrenivået er under 360 µmol/L, vil det ikke tilkomme nye avleiringer, og de avleiringene av krystaller som er rundt om i kroppen, vil gradvis løses seg opp og bli borte. Ofte starter en med urinsyresenkende behandling allerede etter det første anfallet. En starter oftest med lav dose allopurinol, og øker dosen ca. månedlig i henhold til det målte urinsyrenivået. Dermed tilpasses individuelt den nødvendige dosen allopuriono eller annet urinsyresenkende medikament. Det kan i starten av urinsyresenkende behandling lettere forekomme nye anfall, og derfor gis kolkisin (et betennelsesdempende medikament som forebygger slike anfall) de første månedene. Det er viktig i starten å finne fram til nødvendig dose med urinsyresenkende behandling, og senere å kontrollere at urinsyrenivået holder seg under 360 µmol/L hele tiden. Derfor er det nødvendig med regelmessige kontroller hos fastlegen for å sjekke urinsyrenivået under behandlingen.

    Betennelsesdempende medisin

    Dersom pasienten får anfall med urinsyregikt, kan dette som regel enkelt slås ned med betennelsesdempende medisin som kolkisin eller non-steroide anti-inflammatoriske medikamenter (NSAIDs), eller hvis manglende effekt av disse, gis kortison tabletter i relativt høy dose (evt. intra-artikulær injeksjon). I sjeldne tilfeller kan en bruke en form for biologisk medikament over noen få dager ved vedvarende anfall, da dette har en kraftig betennelsesdempende effekt. Når pasienten står på urinsyresenkende behandling, vil anfallshyppigheten raskt avta, og som regel er det aldri flere anfall etter et halvt års tid.

    Fysisk aktivitet

    Det anbefales også fysisk aktivitet og normalisering av kroppsvekt (hvis overvektig). Omlegging av kosthold bør sterk vurderes, spesielt redusere inntak av kjøtt (rødt kjøtt), sjømat og øl. Imidlertid er det som regel ikke mulig å oppnå lavt nok nivå av urinsyre uten bruk av urinsyresenkende behandling, og når pasienten under medikamentell behandling oppnår lavt urinsyrenivå, er det usikkert om det i tillegg er nødvendig med spesielle kostrestriksjoner.

  • Generelle råd for sunt kosthold

    Gode matvarevalg kan utsette og/eller forhindre nye anfall.

    • Sørg for å få tilstrekkelig med væske for å sikre utskillelsen av urinsyre (2-3L/dag).
    • Ved overvekt anbefales vektreduksjon
    • Magre meieriprodukter anbefales
    • Hvis du har problemer med å holde urinsyrenivået lavt, bør du være forsiktig med mat som inneholder mye puriner
      • Sjømat (ansjos, sardiner, reker, krabbe, sild, kaviar, rogn)
      • Kjøttekstrakter, fete sauser og kjøttbuljong
      • Bønner, erter og asparges
      • Sukkerholdige leskedrikker, og fruktdrikker som er rike på fruktsukker (fruktose) kan øke urinsyrenivået i blodet.
      • Innmat (nyre, lever osv.)
      • Øl/lettøl og sprit
  • Hva kan jeg gjøre selv?

    Dersom du ikke har bivirkninger av medikamentell behandling, er det viktigste du gjør å fortsette med denne medisineringen og kontrollere årlig at urinsyrenivået er under 360 µmol/L.

    For øvrig er følgende generelt gode helseråd:

    • Om du har hjertekarsykdom eller nyresykdom må dette være under god behandling
    • Ha en livsstil med fysisk aktivitet og normal kroppsvekt

    Å leve med en revmatisk sykdom gir mange ulike utfordringer i hverdagen. På sidene ”Du og diagnosen” har vi samlet råd og tips om mestring, rettigheter og behandling som kan hjelpe deg å få et bedre liv til tross for sykdommen.

Fant du det du lette etter?

3488 626