- Det er viktig å identifisere pasienter som vil få en kronisk aktiv leddbetennelse så tidlig som mulig, da de vil ha nytte av tidlig behandling, sier stipendiat Gina Charlotte Hetland Brinkmann.
Hun har permisjon fra stillingen som lege i spesialisering ved revmatologisk avdeling i Sykehuset Østfold, og er med i doktorgradsarbeidet «Tidlig leddgikt», som er et samarbeidsprosjekt med revmatologisk avdeling ved Diakonhjemmet Sykehus, Oslo.
– Å oppleve hvordan de jobber på Diakonhjemmet Sykehus, hvor de er veldig drevne på forskning, har vært veldig lærerikt og fint, sier Brinkmann, som fikk muligheten til å være med da det ble utlyst en stilling som gjestestipendiat i 2012.
TRE ARTIKLER
Kun hos to tredjedeler av pasientene med leddhevelser er det mulig å sette en spesiell diagnose. Den siste tredjedelen blir ofte kalt uspesifisert leddgikt eller artritt (UA). Brinkmann vil presentere tre forskningsartikler om leddgikt. Den første er basert på uspesifisert leddgikt eller artritt (UA).
– Til tross for at UA er relativt hyppig forekommende, vet vi lite om sykdomsforløpet til disse pasientene, sier Brinkmann.
MANGE BLIR FRISKE AV SEG SELV
Tidligere studier har vist at om lag 33 prosent av alle pasientene med UA utvikler den kroniske leddgiktformen revmatoid artritt (RA) over tid, mens ca. 40-50 prosent av pasientene blir friske av seg selv.
– I vår studie så vi etter to år at kun ti prosent av pasientene med uspesifisert leddgikt utviklet den kroniske leddsykdommen RA. Flesteparten av disse pasientene utviklet RA i løpet av det første året av oppfølgingstiden, kommenterer Brinkmann.
Observasjonsstudiet som artikkelen er basert på, inkluderte i utgangspunktet 1 118 pasienter i alderen 18-75 år som hadde leddhevelse og en svært kort sykehistorie. Det vil si at det hadde gått mindre enn 16 uker fra symptomdebut med leddhevelse til diagnose. Hoveddelen av pasientene kunne diagnostiseres raskt, men 477 pasienter hadde uspesifisert leddgikt (UA), eller artritt. Ti prosent av UA-pasientene utviklet så den kroniske leddgiktformen innen to år.
– Det vi så var at de som utviklet RA gjerne var eldre, hadde positive antistoffer i blodet og betennelser i småledd. Å være kvinne og/eller å røyke er kjente risikofaktorer. Men vi fant også ut at de som utviklet kronisk artritt hadde hyppigere betennelser i skuldre, og dette var et mer overraskende funn, sier Brinkmann.
Brinkmann poengterer at det er viktig at man så tidlig som mulig prøver å identifisere de pasientene som sannsynligvis vil få en kronisk aktiv leddbetennelse. Målet er å komme raskt i gang med behandling av de som trenger det, og derved også kunne unngå unødvendig behandling med sterke medisiner, av den gruppen som blir friske av seg selv.
KLARER SEG UTEN MEDISINER
I tillegg til å finne andelen som utviklet kronisk revmatoid artritt, var et av målene med observasjonsstudiet å se på behandlingen. Behandling med sykdomsmodifiserende medisiner ble gitt til 53 prosent av pasientene som utviklet RA, og til 13 prosent av pasientene med uspesifisert artritt (UA). Nesten tre fjerdedeler av alle pasientene oppnådde å bli friske uten bruk av sykdomsmodifiserende medisiner i løpet av to år.
Kilde: Sykehuset Østfold, Artikkelen er basert på data fra Norwegian Very Early Arthritis Clinic (NOR-VEAC), et multisentersamarbeid med Diakonhjemmet Sykehus, Martina Hansens Hospital, Sykehuset Østfold, Revmatismesykehuset på Lillehammer, Betanien Hospital og Kongsvinger sykehus.
Dette er en artikkel som tidligere er publisert i NRFs medlemsblad R-Magasinet nr 3/2017. Som medlem i NRF mottar du medlemsbladet vårt gratis rett hjem i postkassen fire ganger i året. Les mer om fordelene ved å være medlem i NRF på våre medlemssider. Er du ikke allerede medlem kan du melde deg inn her.