Hopp til innhold
Forside / Barn og unge / Kutt i AAP gjør veien til arbeidslivet enda lenger
Støtt oss

Kutt i AAP gjør veien til arbeidslivet enda lenger


Skrevet av: burgnorge / Publisert: 20.10.2019 / Oppdatert: 21.10.2019


- Det eneste jeg vil er å studere og få mulighet til å jobbe, sier Thea Brun Myren. Thea er 23 år og en av 12.000 nordmenn under 25 som går på arbeidsavklaringspenger (AAP).

Thea har barneleddgikt, og vet at hun mest sannsynlig ikke kan jobbe 100 % på grunn av helsen sin, men å være en del av arbeidslivet er viktig for henne, og det jobber hun hardt for å bli.  Hun studerer faget livsstilsendring og folkehelse. For å ha mulighet til det er hun avhengig av AAP, i tillegg til studielån.

Ikke et liv i sus og dus

I statsbudsjettet for 2020 går regjeringen inn for at nye AAP-mottakere under 25 år skal få redusert støtte med 60.000 kroner i året, ca 5.000 kroner i måneden. I tillegg vil regjeringen avvikle ung ufør-tillegget.

For Thea ville 5000 kroner mindre i måneden kunne føre til at hun ikke klarer å gjennomføre studiene. Hun er avhengig av å bo alene for å få den restitueringen hun trenger i hverdagen (ikke i et kollektiv som er en billigere løsning), og hun må bo sentralt, fordi hun er bevegelseshemmet. Når husleie, strøm, forsikringer og andre faste utifter er betalt har hun 7000 kroner igjen som hun skal leve for. De skal brukes til mat, klær, et sosialt liv, skolemateriell og ikke minst utgifter til trening, behandling og medisiner. Hvis AAP-tilskuddet skulle reduseres med 5000 kr og ung ufør-tillegget på kr 3600,- fjernes, ville ikke Thea hatt mye å leve av.

– Alternativet ville vært å flytte hjem til foreldrene mine, men de bor 50 mil unna studiestedet mitt så da må jeg slutte å studere, forteller Thea.

 

Samme drømmer, men ikke samme utgangspunkt

Et argument for å redusere AAp-tilskuddet er at de som får AAP-tilskudd ikke skal komme bedre ut økonomisk enn friske unge.

-Det er urettferdig å sammenligne meg med friske unge. Jeg har dessverre ikke kapasitet til å jobbe ved siden av studiene, på grunn av sykdommen min, og jeg har få valg når det gjelder hvordan jeg skal bo. I tillegg har jeg utgifter til behandling og medisiner, som friske ikke har. Jeg har sjeldent penger til å gå  på café, kino eller konsert, forteller Thea.

 

Flere faller utenfor

Lina Bjelland Myrvoll, daglig leder for Norsk Revmatikerforbunds barne- og ungdomsgruppe, er bekymret for at kuttene vil føre til at veien frem til jobb eller studier blir enda lenger, og at flere unge som gjerne vil jobbe, ender med å falle utenfor arbeidslivet.

-Det er ofte svært syke mennesker som skal få avklart arbeidsevnen, og det er som regel ikke motivasjonen til å komme ut i arbeid det er mangel på. Redusert inntekt fra AAP vil ikke føre til at man kommer raskere ut i jobb så lenge det er helsen som er grunnen til at man ikke kan jobbe.  Det vil bare føre til at færre unge med funksjonsnedsettelse eller andre helseproblemer kan leve et selvstendig liv. De som har det tøft vil bare havne mer utenfor, sier Myrvoll.

Norsk Revmatikerforbund er i disse dager på flere budsjetthøringer på Stortinget, blant annet om kuttene i AAP.

-Vi ønsker at dette forslaget skal trekkes tilbake og at regjeringen skal se mer på helheten før de kommer med et nytt forslag som skal motivere unge til å komme i jobb, sier Lina Bjelland Myrvoll.

NRF ber om:

  • at den foreslåtte reduksjonen i minsteytelsen ikke vedtas
  • at ung uføre-tillegget ikke kuttes

 

Les notatet som ble levert til Stortingets arbeids- og sosialkomité om forslaget.

Arbeidsavklaringspenger

  • AAP er en ordning for folk som har mindre enn 50 prosent arbeidsevne på grunn av sykdom eller skade. I løpet av avklaringstiden skal de enten bli friskmeldt eller komme over på uføretrygd.
  • Som hovedregel kan man ikke få AAP i mer enn tre år. Perioden kan forlenges med inntil to år i særlige tilfeller.Ved utgangen av 1. kvartal 2019 mottok 122.800 personer arbeidsavklaringspenger.Ifølge Nav ble antallet personer på AAP redusert med nesten 17.000 personer i fjor. Nav har ikke oversikt over hvor mange av disse som var ferdig avklart før de falt ut.Ifølge siste statistikk fra Nav (2018) er 17,1 prosent i arbeid seks måneder etter avgang fra AAP, mens 22,6 prosent går på en blanding av arbeid og stønad.
  • 35,2 prosent har fått uføretrygd, en økning på 2,9 prosentpoeng fra 2017.
  • Omleggingen av AAP-ordningen startet i 2016 med et rundskriv til Arbeids- og velferdsdirektoratet om å stramme inn på ordningenes varighet og strengere føringer på forlengelse av ytelsen.
  • I 2017 vedtok Stortinget å kutte perioden med AAP fra fire til tre år, samt å stramme inn på vilkårene for å få utvidet perioden. Endringene trådte i kraft 1. januar 2018.
  • (Kilder: Nav, AAP-undersøkelsen 2019)