Det er fortsatt mangelfull kunnskap rundt sykdommer som er mer typisk for kvinner, og kvinner får heller ikke alltid like god diagnostisering og behandling for sykdommer som rammer begge kjønn.
Kvinnehelse er et komplekst og mangefasettert felt. Mange kvinner sliter med sammensatte lidelser, for eksempel kombinasjon av muskel-/skjelett-, revmatiske sykdommer og psykiske plager. Dette er diagnoser som troner øverst i sykefraværs- og uførestatistikken. Det er til stor ulempe for samfunnet, i tillegg til enkeltindividet. Det å kunne være i jobb har stor menneskelig verdi gjennom opplevelsen av mestring og deltakelse i samfunnet. Det er viktig at vi som samfunn jobber for å redusere sykefraværet, og det gjør vi blant annet ved å ta kvinners helse på alvor.
Forskningen viser at mer enn dobbelt så mange kvinner som menn har muskel- og skjelettlidelse som hoveddiagnose. Norsk Revmatikerforbund ønsker fokus på disse sykdommene i samfunnet, at behandlingen forbedres, og at det jobbes forebyggende.
Psykisk helse og kroniske smertetilstander
Mange kvinner rammes av flere og sammensatte lidelser, såkalt multimorbiditet. Ofte er dette kvinner som har en kombinasjon av muskel- og skjelettsmerter, revmatiske sykdommer og psykiske plager. Dette er ofte årsak til at kvinner faller utenfor arbeidslivet. Det er derfor et stort behov for forskning på lidelser og sammensatte lidelser. Ved multimorbiditet er kjønnsdimensjonen entydig når det gjelder hvem som blir rammet. Forskningen bør ha et tilsvarende kvinneperspektiv.
Usynlig syk – eller flink pikesyndrom
Mange mennesker ser helt friske ut, men lever med en sykdom som ikke synes utenpå. Ofte er dette kvinner og de blir ikke alltid trodd.
Mange tør ikke å si at de har en diagnose. De tar seg sammen for å fremstå som friske sammen med andre, men er totalt utslitt hjemme i trygge rammer hvor ingen kan se dem. Dermed bruker de alle kreftene på å mestre dagligdagse gjøremål, som å være på skolen eller i jobb. Men de har lav livskvalitet, og vet ikke hvordan de skal leve godt med sykdommen sin, og veldig mange av dem som lever med en «usynlig» sykdom er kvinner.
Det er ille at mange ikke blir trodd når de forteller om situasjonen sin. De blir beskyldt for å være late eller at det er noe de innbiller seg. Vi hører om mange som får beskjed på skole, jobb, hos legen, av familie og venner om å «ta seg sammen».
Omverdenen forstår ikke at smerten og utmattelsen disse kvinnene lever med er ekte, og at det er noe man må hensyn til.
Leddgikt gir økt risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer
Leddgikt gir økt risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer hos både kvinner og menn, men forskningen viser at kvinner rammes tre ganger så ofte som menn, hvilket gjør leddgikt til en utpreget «kvinnesykdom». Det er derfor viktig med oppmerksomhet og kunnskap rundt den økte risikoen for hjerte- og karsykdommer hos leddgiktpasienter – og kvinner.
Hvis vi ser på forekomst av hjerte- og karsykdom hos mennesker med revmatisk sykdom, er risikofaktor og symptomer forskjellig mellom kjønnene. I svært mange tilfeller er også forløpet av sykdom forskjellig. For eksempel er kvinner gjerne 10 år eldre enn menn når de får hjerteinfarkt. Symptomene hos menn er gjerne tydelige, mens kvinnens symptomer er mer diffuse og kan forveksles med at man er sliten, har blitt eldre, eller har fått influensa.
Kvinners kjønnshormoner skaper et annet miljø enn menns kjønnshormoner, og dette er igjen med på å styre hvordan høyt blodtrykk virker inn på kvinners helse versus menns helse.
I tillegg viser forskningen at personer med leddgikt har betydelig økt risiko for benskjørhet, og at de oftere får komplikasjoner under svangerskap og fødsler sammenlignet med friske kvinner.
Mange med leddgikt faller utenfor arbeidslivet, men de siste årene har det skjedd en betydelig utvikling i den medikamentelle behandlingen av sykdommen, hvilket fører til en betydelig økning av livskvalitet gjennom mindre plager og bedre funksjonsnivå.
Teksten er hentet fra NRFs innspill til Kvinnehelseutvalgets arbeid.
I innspillet la man vekt på at følgende prioriteringer vil gi kvinnehelsekunnskap for helsepolitisk prioritering både nasjonalt og lokalt:
- Økt forskning på kvinners helse og levekår.
- Behov for forskning på totalbelastning fra både jobb og privatliv.
- Prioritere medisinske kunnskapshull i et kjønnsperspektiv. Skal kvinner og menn få et likeverdig helsetilbud, trenger vi mer forskning på både biologiske mekanismer, kjønnsroller og sosiokulturelle mekanismer samt utviklingstrekk som påvirker helsa vår.
- Sterkere fokus på hovedårsak til langvarig sykefravær med et fokus på psykisk helse, muskel-/skjelett- og revmatiske sykdommer.
- Muskel-skjelett- og revmatiske sykdommer opp mot utmattelsestilstander.
- Seksuell og reproduktiv helse hos kvinner – VULVA lidelser.
- Kvinners hjertehelse.