Hopp til innhold
Forside / Du og diagnosen / Behandling
Støtt oss

Behandling

Ettersom det er et stort antall ulike diagnoser som går under betegnelsen revmatisme, er det også mange typer behandling.

Noen personer med revmatisme holder plagene i sjakk med sunt kosthold og mosjon. Andre har stort utbytte av fysioterapi og andre manuelle behandlingsformer, mens mange er avhengige av ulike medisiner for å komme gjennom hverdagen.

  • Medisiner

    Svært mange personer med revmatiske sykdommer bruker medisiner som del av sitt behandlingsopplegg. Det som er felles for reseptfrie og reseptbelagte sykdommer, er at de må brukes riktig for å ha best mulig effekt.

    Det er viktig at du vet hvilke medisiner du skal ta og hvorfor du skal ta dem. Har du spørsmål om den medisinen du tar, bør du spørre legen din. Dette gjelder også for medisiner som du kjøper uten resept. Legen din kjenner deg og sykdommen din, og har kunnskap om medisinen. I tillegg kan farmasøyter på apotek hjelpe deg med mer informasjon om medisinene du tar.

    Her er en liste over momenter det kan være nyttig å vite noe om:

    • Hvordan virker medisinen?
    • Når og hvordan skal jeg ta medisinen?
    • Hvilke bivirkninger kan jeg få av medisinen, og hvordan skal jeg eventuelt forholde meg til disse?
    • Er det mulig at medisinen min vil påvirkes av annen behandling, mat eller drikke?
    • Finnes det spesielle ting jeg skal unngå når jeg står på medisinen?
    • Hva skal jeg gjøre hvis jeg glemmer å ta medisinen?
    • Hvordan vet jeg at medisinen virker?
    • Hvor lenge skal jeg ta medisinen?

    Bytte av medisin

    Ofte finnes det flere medisiner som har ulike navn og ulik pris, men akkurat samme virkestoff og virkning. Da tilbyr apoteket deg en medisin med et annet navn enn det legen har skrevet på resepten når det finnes et rimeligere alternativ. Hensikten med medisinbytte er at du eller folketrygden ikke skal betale mer enn nødvendig for behandlingen når patentbeskyttelsen av et legemiddel er gått ut. Legemiddelverket vurderer hvilke medisiner som skal være byttbare. Ordningen kalles medisinbytte i apotek eller generisk bytte.
    Det er trygt å bytte medisin, og du vil alltid få den samme behandlingen som legen har bestemt for deg, selv om medisinen har et annet navn.

    Medisiner på reise

    Har du med reseptpliktige legemidler, må du alltid være forberedt på å kunne dokumentere at du er eier av medisinen. Medisinen bør oppbevares i originalemballasjen fra produsenten. Be fastlegen din skrive ut en liste over medisiner du bruker, og ha den alltid med deg på reise. En slik medisinliste er nyttig å vise legen hvis du blir syk, trenger mer medisiner eller mister medisinene dine og trenger nye.

    Pakk legemidlene du bruker i håndbagasjen, slik at du har dem tilgjengelig dersom den øvrige bagasjen blir borte. Er du i utlandet og går tom for medisin, bør du alltid kjøpe medisin på apotek. Det er god kontroll på medisinbehandling på apoteker i Europa og USA. Noen av legemidlene som er reseptbelagte i Norge, selges reseptfritt i utlandet. Imidlertid kan det være at du har behov for resept for å få kjøpe ny medisin.

    Dersom det er skrevet ut elektronisk resept (e-resept), kan du hente frem resepten fra nettsiden www.mineresepter.no.

    Du kan også kontakte din lege og be han/henne om å sende deg resptene dine.

    Husk å informere legen

    Dersom du blir behandlet av flere leger, er det viktig å opplyse hvilke legemidler du bruker. Husk også å nevne reseptfrie legemiddel og naturlegemiddel. Bruk av flere medisiner samtidig kan føre til uheldige kombinasjoner. Noen medisiner kan påvirke hverandre og gi for eksempel økt effekt, redusert effekt eller økning av bivirkninger. Dette kalles for en interaksjon. Interaksjoner kan også oppstå mellom medisiner og naturmidler eller visse typer matvarer. For å redusere risikoen for interaksjoner er det viktig at legen/apoteket vet hvilke medisiner og naturmidler du bruker, slik at uheldige kombinasjoner kan unngås.

    Skriv gjerne ned en liste over hvilke medisiner bruker, slik at du kan ha dette med ved legebesøk.

    Bivirkninger

    Alle medisiner kan ha bivirkninger, men det er stor variasjon i hvilke type bivirkninger og hvor alvorlige bivirkningene er. I pakningsvedlegget som følger med medisinen, vil du finne en oversikt over hvilke registrerte bivirkninger medisinen kan ha.

    Dersom du opplever at medisinen gir deg bivirkninger, er det viktig at du informerer legen din om dette. I slike tilfeller er det da viktig at du ikke slutter med behandlingen, uten at du har snakket med legen din først. Du kan gjerne spørre om bivirkningene er forbigående eller ikke.

    Enkelte medisiner kan utløse en akutt og kraftig allergisk reaksjon. Selv om dette er sjeldent, er det svært viktig at du oppsøker helsehjelp dersom du opplever svimmelhet, uro, kløe eller pustebesvær og tranghetsfølelse i brystet kort tid etter at du har tatt medisinen.

    Vil du vite mer?

    • Legeforeningen gir praktisk og nyttig informasjon om de fleste legemidlene som utskrives mot revmatiske plager. (PASINFO-REVMA, Norsk Revmatologisk Forenings pasientinformasjonsark om legemidler som brukes i behandlingen av revmatiske sykdommer.)
    • Statens legemiddelverk gir informasjon til forbrukere om blant annet legemidler, legemidler på utenlandsreise og naturlegemidler.
  • Behandlingsopphold i Norge

    Retten til fritt behandlingsvalg gjelder også for rehabiliterings- og opptreningsopphold. Du finner informasjon om behandlingstilbudet i din helseregion her:

    Dersom det ikke er et rehabiliterings/opptreningstilbud for din diagnose i din helseregion, kan du søke deg til en institusjon i en annen helseregion.

    Velger du å reise til en rehabiliteringsinstitusjon i en annen region som det regionale helseforetaket ikke har avtale med, må du selv organisere transporten og betale reisekostnadene. Du kan i etterkant søke om å få refundert beløpet det ville ha kostet deg å reise til den nærmeste rehabiliteringsinstitusjonen i din egen helseregion.

    Henvisning

    Det er fastlegen din eller en spesialist som henviser deg til rehabilitering/opptreningsoppholdet.

  • Reuma-Sol

    Norsk Revmatikerforbund eier og driver Reuma-Sol, behandlings- og rekreasjonssenter på Costa Blanca-kysten i Spania. Stedet er tilpasset funksjonshemmede.

    Reuma-Sol Senter ligger i et tørt og behagelig område og med en relativ luftfuktighet på 65 %, er det spesielt godt egnet for revmatikere. I tillegg til de gunstige naturgitte forholdene, har vi et anlegg og medarbeidere som gjør Reuma-Sol til verdens beste sted å være for mennesker med revmatiske sykdommer.

    Bredt behandlingsopplegg

    Fysioterapeutene våre tilbyr et bredt behandlingsopplegg til deg med godkjent rekvisisjon. Behandling uten rekvisisjon kan skje mot en fast timebetaling.

    De forskjellige behandlingsformene består av individuell fysikalsk behandling og ulike gruppetreninger.

    NRF-medlemmer får rabatt

    Som medlem av NRF får du rabatter på reiser til Reuma-Sol. Du kan reise på egen hånd, med familie eller i grupper. Fylkeslag og lokalforeninger arrangerer ofte fellesturer til Reuma-Sol. Kontakt ditt fylke for informasjon om slike turer.

    Slik bestiller du

    For bestilling av turer til Reuma-Sol, ta kontakt med Helsereiser AS, de kan også gi deg informasjon om hvilke fellesturer som er planlagt i NRFs regi:

    Tlf: 22 79 92 00, E-post: helsereiser@travelnet.no

  • Statens behandlingsreiser til utlandet

    Statlige behandlingsreiser for barn og unge (4-19 år)

    Er du barn/ungdom med en revmatisk diagnose, kan du søke om behandlingsopphold i utlandet. Dette består av fysioterapibehandling i varmt og solrikt klima, og er et supplement til behandlingstilbud i Norge.

    Arrangeres av Rikshospitalet

    Statlige behandlingsreiser arrangeres av Rikshospitalet. For spørsmål kontakt Behandlingsreiser på Rikshospitalet, pasienttelefon 22 06 78 33 (åpent alle hverdager kl 12 – 14).

    Søknadsfrist

    Søknadsfrist er normalt 1. november for reiser påfølgende år.

  • Privatpraktiserende revmatologer

    En privatpraktiserende revmatolog driver vanligvis uten driftsavtale, det vil si at revmatologen ikke får driftstilskudd fra det regionale helseforetaket og dermed ikke trenger å følge de samme prioriteringene som i det offentlige helsevesenet. Dette gjør at privatpraktiserende revmatologer ofte har korte ventelister.

    Dersom du velger å gå til en privatpraktiserende revmatolog trenger du ikke en henvisning fra legen din, men du må betale alle utgiftene knyttet til utredningen eller behandlingen selv. Disse kostnadene får du ikke refundert. Enkelte av revmatologene på denne listen har en delvis driftsavtale. Husk å forhøre deg om dette dersom du ønsker å bestille time.

    Revmatolog dr. Karin Øien Forseth, dr. med.

    Soria Moria Klinikken
    Drammensveien 126 b
    0277 Oslo
    Telefon 21 65 65 40

    Revmatolog dr. Cybele Kristo, Ph.D.

    Oslo Revmatologipraksis
    Brynsveien 5
    0667 Oslo
    Telefon: 47 14 17 67

    www.oslorevmatologipraksis.no

    Revmatolog Frithjof J Bjerkhoel

    Majorstuhuset
    Kirkevn. 64 B Oslo
    0366 Oslo
    Telefon: 22 93 33 60

    Revmatolog Per Blichfeldt

    Kilengt. 18
    3117 Tønsberg
    Telefon: 33 32 43 55

    Tønsberg Medisinske Senter

    Revmatolog Kjell Finsnes

    Olav Kyrres gate 40
    4005 STAVANGER
    Telefon: 51 53 01 77

    Revmatolog Henning Jensen

    Skattumården Legegruppe
    Storgt 23
    2815 Gjøvik

    samt:

    Hallingdal Sjukestugu
    Helsetunveien 15
    3570 Ål
    Telefon : 928 68 649

    Medikon

    Revmatolog Liv Kjustad

    Invivo Medisinske Senter AS
    Rådmann Halmrastsv. 9
    1337 Sandvika
    Telefon: 67 80 70 70

    Invivo Medisinske Senter

    Revmatolog Ole Gard Knudsrød

    Horten legesenter
    Tønsberg Gressbane
    Trudvangveien 67
    3117 Tønsberg
    Telefon: 971 10 797

    Revma Vestfold

    Revmatolog Bente Minet

    Engervannsveien 25
    1337 Sandvika
    Telefon: 67 54 51 05

    Revmatolog Kjell Brekken

    Tollbodgt. 4
    4611 Kristiansand
    Telefon: 38 14 90 00

    Revmatolog Jan Arne Lund

    Torget legesenter
    Dronningens gt. 45
    8514 Narvik
    Telefon: 959 16 603

    samt:

    Ørnes legekontor
    8150 Ørnes

    Helse Nord

    Revmatolog Bjørn Finnanger

    Idrettsklinikken
    H.J. Nilsens gate 7
    Fredrikstad

    Idrettsklinikken

    Revmatolog Jakobsen, Liv Bente​​

    Markeveien 4 C
    5012 BERGEN
    Telefon: 55 90 00 70 (man – tor: 08 – 11 og 13 – 14)

    Revmatolog Rygh, Tore​​​

    Besøksadresse: Hamnevegen 48, Os
    Postadresse: Postboks 198
    5202 OS
    Telefon: 56 30 18 91

    Helse Vest

  • Lærings- og mestringssentre

    Medisinsk behandling kan ikke avhjelpe alle helseproblemer. Ved kronisk eller langvarig sykdom er opplæring og mestring av sykdommen minst like viktig. Dette er ideologien og bakgrunnen for opprettelsen av helseforetakenes Lærings- og mestringssentre. 

    Lov om spesialisthelsetjenesten fastslår at opplæring av pasienter og pårørende er en av sykehusenes fire viktigste oppgaver. Personer som har fått en kronisk sykdom har behov for å lære mer enn teori for å mestre hverdagen. Erfarne brukere, dvs. pasienter og pårørende som vet hvordan det er å mestre sykdommen i hverdagen, har kunnskaper som er viktige for andre som er i samme situasjon. Det er gode muligheter for å legge til rette egnede læringsopplegg når fagfolk og erfarne brukere samarbeider likeverdig om å planlegge og gjennomføre tilbudene.

    Hva er et Lærings- og mestringssenter?

    • Et lærings- og mestringssenter er en møteplass for personer med kronisk sykdom og/eller funksjonshemming, familie, venner og fagpersonell som jobber med dette.
    • Lærings- og mestringssentrene bygger på følgende grunntanke – at brukerorganisasjonene og helsepersonell i samarbeid planlegger, gjennomfører og evaluerer ulike læringstilbud for personer som har kronisk sykdom/funksjonshemming, og deres familie og venner.

    Læring handler om relativt varige endringer av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Læring må ikke forveksles med undervisning. Undervisning gis av andre og kan ikke bli annet enn ett av mange bidrag i læringsprosessen.

    Mestring dreier seg i stor grad om opplevelse av å ha krefter til å møte utfordringer, og følelse av å ha kontroll over eget liv. Aktiv og god mestring er hjelp til å tilpasse seg til den nye virkeligheten, og bli i stand til å se forskjellen på det du må leve med og det du selv kan være med på å endre.

    Oversikt over lærings- og mestringstilbud

    De regionale helseforetakene har egne sider med informasjon om sine lærings- og mestringstilbud.

    Helse Sør-Øst

    Helse Vest

    Helse Nord

    Helse Midt

  • Fysioterapi

    Dette gjør fysioterapeuten

    Fysioterapi er kanskje den aller vanligste behandlingsformen for flertallet av revmatikere. Hos fysioterapeuten får du instruksjon om hvordan du kan trene best mulig selv, samt hjelp til å gjøre ulike øvelser som øker bevegeligheten og minsker smerten.

    Egentrening

    I tillegg til fysioterapi er det minst like viktig at du følger opp med egentrening. Varmtvannstrening er ofte noe av det beste for revmatikere med vonde og stive ledd. Også andre behandlingsformer som naprapati, kiropraktikk, akupunktur og massasje kan ha god effekt.

  • Manuellterapi

    Manuellterapeuter

    Manuell terapi utøves av fysioterapeuter med tilleggsutdanning og utøverne kalles manuellterapeuter. Manuellterapeuter har eksamen fra klinisk masterstudium i manuellterapi eller tilsvarende.

    Det er offentlig fastsatte takster for behandling hos manuellterapeut. De aller fleste har offentlig avtale og pasientene betaler ordinær egenandel. Egenandelen føres på Egenandelskort II.

    Kan henvise videre

    Manuellterapeut kan henvise til røntgen/CT/MR og fysioterapi. Manuellterapeuten kan sykemelde i inntil 12 uker. Det kreves ikke henvisning fra lege, og pasienten kan henvende seg direkte til manuellterapeut og avtale time.

  • Kiropraktikk

    Dette gjør kiropraktoren

    Kiropraktikk betyr å utføre med hånd. En kiropraktor forebygger, diagnostiserer og behandler feilfunksjon og sykdom i muskler, nerver og ledd. Metoden har som hovedmål å gjenopprette normal funksjon i bevegelsesapparat og nervesystem. Kiropraktoren har et flerårig studium i utlandet bak seg og offentlig autorisasjon som helsepersonell.

    Offentlig støtte

    Det gis offentlig stønad til undersøkelse og behandling hos kiropraktor med kr. 110 for første behandling og kr. 55 pr. behandling for inntil fjorten behandlinger pr. år. Stønaden gis uavhengig om pasienten oppsøker kiropraktor direkte eller etter henvisning fra lege. Kiropraktorene fastsetter selv pris på sine tjenester og stønaden vil normalt bare dekke en mindre del av kostnadene.

    Behandling hos kiropraktor omfattes ikke av frikortordningen, men reiseutgiftene kan føres på Egenandelskort I. Kiropraktor kan henvise til røntgen/CT/MR og fysioterapi. Kiropraktor kan sykemelde i inntil 12 uker.

  • Osteopati

    Dette gjør osteopaten

    Osteopati er et relativt nytt behandlingstilbud i Norge, med røtter i USA. Osteopati øker kroppens evne til å helbrede seg selv gjennom fysisk behandling av hele kroppen ved smerter og plager. Osteopati er forebyggende og virker som akutt og rehabiliterende behandling. Osteopati fokuserer på sammenhenger i hele kroppen for å finne årsaken til smerten, som ofte kan være et annet sted enn der smerten oppleves.

    Ingen refusjon

    Tidligere bygget osteopati på grunnutdanning som fysioterapeut, noe som gjelder de fleste av dagens osteopater. Det er nå opprettet et 5-årig fulltidsstudium i osteopati. Osteopaten har ennå ikke oppnådd offentlig autorisasjon som helsepersonell og det er ingen refusjon for behandlingskostnaden eller anledning til å føre denne eller reiseutgiftene på egenandelskortet. Osteopaten fastsetter sitt eget honorar.

  • Naprapati

    Dette gjør naprapaten

    Naprapaten benytter manuelle metoder ved behandling av muskler og ledd for å oppnå bedre funksjon og bevegelighet for hele kroppen. Denne helhets-tenkningen, hvor ortopedisk manuell medisin kombineres med en spesifikk kunnskap om kroppens oppbygging via muskler, skjelett, ledd og nervesystem, ligger til grunn for naprapatien.

    Naprapati omfatter å forebygge, utrede og behandle funksjonsforstyrrelser og smertetilstand i bevegelses- og støtteapparatet. Naprapaten har gjennomgått et 4-årig fulltidsstudium.

    Ingen refusjon

    Naprapaten har ennå ikke oppnådd offentlig autorisasjon som helsepersonell og det er ingen refusjon for behandlingskostnaden eller anledning til å føre denne eller reiseutgiftene på egenandelskortet. Naprapaten fastsetter sitt eget honorar.

     

  • Ergoterapi

    Informasjon, råd, veiledning og trening av ferdigheter gjennom dagligdagse aktiviteter, tilrettelegging av aktiviteter og omgivelser. Det beskriver ergoterapeutenes tilnærmingsmåte for å fremme helse, samt bedre og vedlikeholde menneskers funksjonsevne.

    Viktig tilbud

    Ergoterapi er en viktig del av det tverrfaglige tilbudet til personer med revmatisk sykdom. Ergoterapeuter tilbyr tjenester til barn/unge, deres familier, voksne og eldre som er i risiko for, eller har vansker med å mestre/utføre daglige aktiviteter på grunn av funksjonstap, sykdom og skade. Ergoterapeutens hovedfokus er at brukeren oppnår god livskvalitet og mestrer daglige gjøremål.

    Kartlegger og finner tiltak

    Ergoterapeuter kartlegger brukerens aktivitetsnivå og utførelse av daglige gjøremål, og bidrar til å finne gode og effektive mestringsmetoder for bruk i hverdagen.

    En del revmatikere opplever nedsatt håndfunksjon som kan påvirke utførelse av daglige gjøremål. Ergoterapeuten har ulike kartleggingsverktøy som blant annet vurderer smerte, hevelse, stivhet/redusert bevegelighet og håndkraft. Aktuelle tiltak for de med nedsatt håndfunksjon kan være håndtrening, leddvern, hjelpemidler og ortoser.

    Trøtthet / fatigue

    En annen utfordring som revmatikere kan oppleve er trøtthet/fatigue. Ergoterapeuten kan undervise i arbeidsteknikker, ergonomi og energiøkonomisering. Utprøving og søknad på hjelpemidler kan også være aktuelt.

    Samarbeider

    Ergoterapeuter samarbeider også med kommunehelsetjeneste og bedriftshelsetjeneste i forhold til tilrettelegging av hjem og arbeidsplass.

  • Revmatologiske avdelinger

    Her finner du en oversikt over revmatologiske avdelinger rundt om i landet.

    Helse Sør-Øst

    Betanien Hospital i Skien

    Betanien Hospital er et spesialsykehus innenfor fagområdene revmatologi, revmakirurgi og øyesykdommer. Stiftelsen Betanien Hospital ble etablert i Skien 1939 som en diakonal, non profit organisasjon med utspring i Metodistkirken i Norge.

    http://www.betanienhospital.no/fagomrader/revmatologi

    Revmatologisk avdeling, Østfold Sykehus

    Vi arbeider med ledd- og muskelsykdommer, rygglidelser og benskjørhet.
    De fleste av våre pasienter har akutte og kroniske leddsykdommer som urinsyregikt, leddgikt, Bechterews sykdom  og slitasjegikt. Vi er også spesialavdeling for rygglidelser som f.eks isjias og benskjørhet (osteoporose).

    Vi har høy kompetanse på leddundersøkelser med ultralyd og avansert utstyr for diagnostikk av benskjørhet.

    sykehuset-ostfold.no/avdelinger/klinikk-for-medisin/revmatologisk-avdeling

    Revmatismesykehuset Lillehammer

    Revmatismesykehuset i Lillehammer er et spesialsykehus for pasienter med revmatiske sykdommer. Foruten omfattende poliklinisk virksomhet, har sykehuset innleggelser med hovedopptak fra Oppland, Nord-Østerdalen og Hedmarken. Sykehuset driver også en lærings- og mestringsavdeling, der de tar imot pasienter fra hele landet

    Revmatismesykehuset Lillehammer

    Revmatologisk avdeling, Diakonhjemmet sykehus

    Avdelingen har poliklinikk og sengepost med ti revmatologiske og 23 revmakirurgiske plasser. Avdelingen har også ansvar for driften av Nasjonalt Revmatologisk Rehabiliterings og Kompetansesenter (NRRK,) som også har en fagutviklings- og formidlingsenhet.

    http://diakonhjemmetsykehus.no/#!/diakon/forside

    Revmatologisk avdeling, Martina Hansens Hospital

    Avdelingen har vært i drift siden 1984 og tar imot pasienter fra hele landet. De har en sengepost med 28 senger og poliklinikk, og behandler 900 pasienter med ulike revmatiske diagnoser hvert år. En rekke ulike spesialister innen revmatologi er tilknyttet avdelingen.

    Revmatologisk avdeling, Martina Hansens Hospital

    Revmatologisk avdeling, Rikshospitalet HF

    Avdelingen holder til på Rikshospitalet og er en del av Medisinsk klinikk. De har to seksjoner, en for barn- og ungdomsrevmatologi og en for voksenrevmatologi. Her finnes også et kompetansesenter for autoimmune bindevevssykdommer.

    Revmatologisk avdeling, Vestre Viken HF

    Vi utreder, behandler og følger opp voksne pasienter som har betennelsesaktige revmatiske sykdommer. Tilbudet gjelder pasienter som bor i alle kommunene som er tilknyttet Vestre Viken. Eksempler på sykdommer som vi behandler er leddgikt, psoriasisleddgikt, systemiske bindevevssykdommer som for eksempel lupus og systemiske vaskulitter (blodårebetennelser).

    Revmatologisk avdeling, Vestre Viken HF

    Revmatologisk avdeling, Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger

    Avdelingen er et tilbud rettet mot pasientgruppen som trenger spesialisert rehabilitering i en revmatologisk avdeling med ortopedi. Det vil si pasienter som har utilstrekkelig effekt av medikamenter, de som strever med å leve med sykdommen, eller som utvikler leddskader av sykdommen.

    Revmatologisk avdeling, Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger

    Revmatologisk avdeling, Sørlandet sykehus

    Revmatologisk avdeling har hovedbase i Kristiansand, men har også virksomhet i Arendal.

    Revmatologisk avdeling, Sørlandet sykehus

    NBRR Diakonhjemmet

    NBRR (Nasjonal behandlingstjeneste for revmatologisk rehabilitering) er et nasjonalt behandlingstilbud til pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom, som har behov for en tverrfaglig tilnærming, og som ikke får dekket sitt rehabiliteringsbehov på lokalt og regionalt nivå

    Nasjonal behandlingstjeneste for revmatologisk rehabilitering (NBRR)

     

    Helse Vest

    Haugesund Revmatismesykehus

    Revmatismesykehuset har sengeavdelinger for pasienter med revmatologiske og revmakirurgiske lidelser, revmatologisk, revmakirurgisk og dermatologisk poliklinikk, terapiavdeling og enhet for forskning, opplæring og utvikling. Sykehuset har også eget fysioterapi-institutt.

    Haugesund Revmatismesykehus

    Revmatologisk avdeling, Haukeland universitetssykehus

    Revmatologisk avdeling har ansvar for behandling og oppfølging av pasienter med revmatiske lidelser i helseregionen. Opplæring og hjelp til mestring står sentralt i arbeidet. Revmatologisk avdeling, Haukeland universitetssykehus.

    Revmatologisk avdeling, Haukeland universitetssykehus

    Revmatologisk avdeling, Helse Førde

    Avdelingen har både poliklinikk og sengeavdeling og behandler pasienter med mange ulike former for revmatisme.

    Revmatologisk avdeling, Helse Førde

     

    Helse Midt

    Revmatologisk avdeling, Helse Nord-Trøndelag HF

    Avdelingen inngår som en del av rehabiliteringsklinikken og driver utstrakt poliklinisk virksomhet både ved Sykehuset Levanger samt enkelte dager ved Sykehuset Namsos. I tillegg har de virksomhet ved enkelte legekontor i distriktene.

    Revmatologisk avdeling, Helse Nord-Trøndelag HF, Levanger

    Revmatologisk avdeling, Helse Sunnmøre HF

    Den revmatologiske avdelingen hos Helse Sunnmøre HF ligger på Ålesund sykehus og er den eneste i sitt slag i fylket. De har sju sengeplasser, dagavdeling med fire plasser og poliklinikk.

    Revmatologisk avdeling, Helse Sunnmøre HF

    Revmatologisk avdeling St Olavs Hospital

    Revmatologisk avdeling har ansvar for diagnostikk, behandling, pleie og oppfølging av pasienter med revmatiske sykdommer på St. Olavs Hospital. I tillegg driver vi med forskning, fagutvikling, utdanning og undervisning av helsepersonell, samt pasientopplæring. Det er også revmatologisk poliklinikk ved St. Olav.

    https://stolav.no/avdelinger/klinikk-for-ortopedi-revmatologi-og-hudsykdommer/revmatologi/revmatologi

     

    Helse Nord

    Revmatologisk poliklinikk, Helgelandssykehuset

    Poliklinikken utrerede og behandler voksne pasienter (> 16 år) med revmatisk sykdom

    https://helgelandssykehuset.no/avdelinger/medisinsk/medisinsk-poliklinikk-mo-i-rana/revmatologi-mo-i-rana

    Revmatologisk avdeling, Nordlandssykehuset

    Avdelingen ligger på Nordlandssykehuset i Bodø og er den eneste spesialavdelingen for revmatologi i Nordland fylke. De har poliklinikk, 5 senger på pasienthotellet og 10 senger på en felles sengepost med øre-nese-hals-, kjeve- og øyeavdelingen.

    Revmatologisk avdeling, Nordlandssykehuset, Bodø

    Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN)

    UNN utreder og behandler voksne pasienter (>16 år) med revmatisk sykdom.

    Det er revmatologisk avdeling ved sykehuset i Tromsø, samt revmatologisk poliklinikk ved sykehuset i Harstad.

    https://unn.no/avdelinger/nevro-ortopedi-og-rehabiliteringsklinikken/nevro-hud-og-revmatologisk-avdeling/revmatologisk-poliklinikk-tromso

    Finnmarkssykehuset, klinikk Kirkenes

    Ved medisinsk avdeling tilbys revmatologisk poliklinikk for utredning og behandling.

    https://finnmarkssykehuset.no/avdelinger/klinikk-kirkenes/medisinsk-avdeling-kirkenes/medisinsk-poliklinikk-kirkenes#les-mer-om-medisinsk-poliklinikk,-kirkenes

Fant du det du lette etter?

85 126