Hopp til innhold
Forside / Du og diagnosen / Rettigheter
Støtt oss

Rettigheter

Har du revmatisme og lurer på hvilke rettigheter du har? Her har vi samlet nyttig informasjon som gir deg oversikt. 

  • Generelt

    NAV

    På Nav sine nettsider finner du mye nyttig informasjon om trygde- og velferdsytelser for deg med funksjonsnedsettelser eller kronisk sykdom. I menystrukturen under ”Person”, finner du områdene Arbeid, Familie, Pensjon, Hjelpemidler og Flere tema.

    Rettighetssenteret FFO

    Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) eier og driver et rettighetssenter. Rettighetssenteret er et rådgivnings- og kompetansesenter i rettighetsspørsmål som gjelder personer med funksjonshemming og kronisk sykdom. Spørsmålene kan gjelde både velferdsrettigheter og diskriminering. Senteret har egne jurister med erfaring innen velferdsrett og senteret har tillatelse til å drive rettshjelpsvirksomhet.

    Rettighetssenterets hovedoppgaver er å:

    • besvare henvendelser fra personer med funksjonsnedsettelser og kronisk syke, pårørende og andre på telefon eller epost. (Senteret har ikke kapasitet til å ta i mot personlig oppmøte.)
    • utarbeide dokumentasjon om brukernes rettstilstand i praksis
      Holde kurs og fordrag

    Les mer om Rettighetssenteret

    Jungelhåndboka

    Trenger du hjelp til å finne fram i paragrafjungelen? Jungelhåndboka er den eneste oppdaterte guiden gjennom lover og rettigheter innen velferdsretten.

    Du kan bestille den her

     

  • Tannbehandling

    Tannproblemer som blant annet skyldes munntørrhet (hyposalivasjon) ved sykdom eller behandling av sykdom, kan helt eller delvis gi grunnlag for refusjon av utgifter til tannhelsetjenester. Det finnes også andre sykdommer og tilstander som kan gi deg rett til refusjon av utgifter til tannbehandling.

    Se Helfos søknadsskjema

    Ta spørsmålet opp med din tannlege. Det er Helfo som behandler slike refusjonskrav.

  • Særfradrag for store sykdomsutgifter

    NB: Bestemmelsen om særfradrag for store sykdomskostnader er opphevet fra og med inntektsåret 2012, men det er gitt overgangsregler som faser ut særfradraget og som vil gjelde inntil ny ordning er vedtatt.

    Særfradraget fases ut

    Stortinget har vedtatt en overgangsregel om å fase ut særfradraget for store sykdomskostnader som vil gjelde inntil ny ordning er vedtatt. Det betyr at overgangsreglene også gjelder for inntektsåret 2015. Reglene om utfasing innebærer at dersom du har fått særfradrag for store sykdomskostnader for inntektsårene 2010 og 2011, får du særfradraget også for inntektsårene 2012, 2013, 2014 og 2015 under forutsetning av at vilkårene for særfradrag er oppfylt.

    For inntektsårene 2013, 2014 og 2015 skal særfradrag for store sykdomskostnader gis med 67 prosent av de fradragsberettigede kostnadene. Denne reduksjonen foretas maskinelt gjennom systemet for ligning. Det betyr at du i selvangivelsen skal føre opp 100 prosent av de fradragsberettigede kostnadene i post 3.5.4.

  • Egenandeler

    Oppdateres

  • Sykmelding for behandlingsdager

    Behandlingsdager

    ​Det er mulig å bli sykmeldt inntil én hel behandlingsdag i uken dersom behandlingen krever det. Dersom det er behov for flere behandlingsdager i uken, benyttes gradert sykmelding.

    ​Enkelte situasjoner gir altså rett til sykepenger, selv om pasienten ikke etter hovedregelen er arbeidsufør på grunn av sykdom.

    En av disse situasjonene gjelder behandlingsdager der arbeidstaker må være borte fra arbeidet. Sykmelding for enkeltstående behandlingsdager kan godtas dersom selve behandlingen gjør pasienten arbeidsufør, eller dersom virkningen av behandlingen er avhengig av at pasienten ikke arbeider på behandlingsdagen.

    Sykmelder må attestere at det er nødvendig av hensyn til virkningen av behandlingen at personen ikke arbeider.

    Hvordan gjøres dette i praksis?

    Perioden for behandling angis i eget felt under pkt 4.3 i sykmeldingsblanketten. Antall behandlingsdager og behandlingsperiode angis. Vet behandler hvilke datoer dette gjelder, kan det skrives i pkt 6.2, ellers dokumenterer pasienten oppmøte overfor Nav med timekort eller kvitteringer fra behandler. Dette er den dokumentasjon som kreves.

    Hva er fordelen?

    Pasienten bruker én og én dag av sykepengeåret. Det er bare behandlingsdagene som teller. Om pasienten har én behandlingsdag i uken i 10 uker, er det kun brukt 2 uker av sykepengeåret. Hvis pasienten hadde fått 20 prosent sykmelding med hensyn på den ene dagen, hadde pasienten brukt 10 uker av sykepengeåret.

    Egenmelding i en periode med sykmelding ved behandlingsdager

    Forutsetningen er at krav til bruk av egenmelding ellers er innfridd og at arbeidstaker har vært på jobb mellom en behandlingsdag og en egenmeldingsdag.

  • Fritt behandlingsvalg

    Retten til fritt behandlingsvalg erstatter og utvider den tidligere ordningen med rett til fritt sykehusvalg. Med fritt behandlingsvalg får flere private behandlingssteder behandle pasienter på statens regning. Det betyr at du som pasient vil få flere valgmuligheter når du skal til behandling i spesialisthelsetjenesten.

    Dette kan føre til kortere ventetider og at du kommer raskere til behandling.

    Velg behandlingssted – ny informasjonstjeneste på helsenorge.no​

    Når du henvises til sykehus, har du rett til å velge hvor du vil undersøkes eller få behandling. For å ta gode valg, er det nødvendig med relevant informasjon, særlig om ventetider.

    Se helsenorge.no/velg-behandlingssted for å sammenlikne ventetider ved ulike behandlingssteder.

    Samtidig som fritt behandlingsvalg ble innført, ble informasjonstjenesten Fritt sykehusvalg Norge erstattet av informasjonstjenesten Velg behandlingssted. Her vil du finne ventetider til en rekke undersøkelser og behandlinger ved offentlige behandlingssteder, private behandlingssteder med avtale og private behandlingssteder som er godkjent av HELFO.

    Du kan også ringe 800 HELSE (800 43 573) for råd og veiledning eller spørre fastlegen.

  • Unntak for arbeisgiver

    Dersom en arbeidstaker har en langvarig eller kronisk sykdom som medfører risiko for særlig stort sykefravær, kan arbeidstaker eller arbeidsgiver søke om at NAV dekker sykepengene i arbeidsgiverperioden.

    Hvordan søker du som arbeidstaker?

    Du finner du søknadsskjema  på NAV sine nettsider  (under ”Skjema” i høyremenyen). Følg anvisningen og kryss av for hvilke vedlegg og dokumentasjon du legger ved.

    Hvordan søker arbeidsgiveren om refusjon?

    Også arbeidsgiver går inn på NAV sine nettsider og finner fram til riktig skjema. Dersom NAV innvilger søknaden kan arbeidsgiveren kreve å få sykepengene refundert for alle sykdomsfravær uansett diagnose.

    Arbeidsgiver skal ikke vente med å sende inn krav om refusjon til søknaden om fritak er ferdigbehandlet, men fortløpende sende inn krav for å unngå at fraværsperioden foreldes.

  • Bolig

    Husbanken gir tilskudd til ulike formål og målgrupper. Kommunen forvalter en del av disse ordningene. Mange av disse tilskuddene er rettet mot privatpersoner og kommunene vil gi boligrådgivning.

    • tilskudd fra kommunen til tilpasning av bolig
    • tilskudd fra kommunen til refinansiering av lånegjeld dersom du har vanskeligheter med å beholde boligen
    • tilskudd fra kommunen om du trenger bistand til å kjøpe eller beholde boligen
    • tilskudd fra kommunen dersom du trenger profesjonell prosjekteringshjelp til å tilpasse boligen
    • startlån for å kjøpe egen bolig

    Husbanken gir lån til kommuner for videre utlån til enkeltpersoner. Startlån skal bidra til at husstander med langvarige boligfinansieringsproblemer kan skaffe seg en egnet bolig og beholde den.

    • Bostøtte fra Husbanken kan gis til personer over 18 år (ikke studenter eller personer i førstegangstjeneste) som en del kriterier (knyttet til type bolig og forholdet mellom husstandens inntekter og boutgifter) er oppfylt.

    Les mer hos Husbanken

  • Parkeringsbevis

    Vegtrafikkloven inneholder bestemmelser om rett til fri bruk av offentlige parkeringsplasser for bilfører eller passasjer med forflytningsvansker. Det er bostedskommunen som forvalter ordningen. Henvend deg dit for søknadsskjema og nærmere informasjon.

    Kriterier

    Forutsetningen for å bli tildelt parkeringsbevis, er at du ikke kan gå, eller har store vansker med å bevege seg over noen lengde og av den grunn er avhengig av tilgang til parkering nær bolig, arbeidsplass og/eller andre steder. (OBS: ved søknad om parkeringsbevis oppgir du hvor langt du kan gå – oppgi da hvor langt du kan gå når du er dårligst)

    Hvem kan søke?

    Det kan søkes om parkeringsbevis både for den som selv kjører bil og for den som er avhengig av å bli kjørt av andre. Parkeringsbeviset er personlig – følger personen og ikke bilen – og påføres navn og fotografi av personen det er utstedt til.

    Varighet

    Parkeringstillatelse gis for minimum 2 og maksimum 5 år. Deretter må du søke om fornyelse. Parkeringstillatelsen gir rett til fri passering i bomring og fritak for piggdekkavgift der dette er innført. I frittstående bomstasjoner gis det ofte fri passering ved fremvisning av parkeringsbeviser.

    Vær oppmerksom på dette

    Parkeringstillatelsen gjelder ikke på plasser drevet at et privat parkeringsselskap.

    Ordningen med parkeringsbevis reguleres av forskrift gitt av Samferdselsdepartementet

  • FFOs Rettighetssenter

    FFOs Rettighetssenter er et rådgivnings- og kompetansesenter i rettighetsspørsmål som gjelder personer med funksjonshemning og kronisk sykdom.

    Spørsmålene kan gjelde både velferdsrettigheter og diskriminering.

    Her kan du få hjelp av jurister med erfaring innen velferdsrettens område og senteret har tillatelse til å drive rettshjelpsvirksomhet.

    Besøk FFOs Rettighetssenter

    Ring rettighetstelefonen: 23 90 51 55

     

Fant du det du lette etter?

You already voted!