Fylkeslaget i Oslo ønsker å utvide likepersontilbudet til også å gjelde pårørende. – Pårørende kan også ha behov for den gode samtalen, uttaler Jan Halvard Relbe-Moe, fylkesleder i Oslo
Vi møter Hanne Hoel, en dame på 69 år fra Son. Hun har diagnosen artrose og er medlem av Norsk Revmatikerforbund. Hun er også en kone, mamma og bestemor.
– En dårlig dag starter med at det er vanskelig å komme opp av sengen. Dette ser mannen min og vil derfor hente krykker for å hjelpe. Men jeg vil ikke ha krykker, jeg vil klare meg selv. Egentlig har han rett, men jeg er sta. Da blir han sint på meg, ikke sint i negativ forstand, men sint fordi jeg ikke vil ta imot hjelp. Han er engstelig for meg, forteller Hanne åpenlyst.
Hanne er også mormor til en to år gammel jente. – Jeg kan ikke passe henne alene, klarer ikke å løfte. Dette vet jeg at min datter synes er veldig vondt. Hun gjør sitt beste for at jeg skal få være aktiv med mitt barnebarn, men innser samtidig at hun må ivareta tilretteleggelse, forteller Hanne videre.
– Jeg er selv pårørende likeperson i en annen organisasjon og erfarer der at det er behov for likepersonsamtaler også for pårørende. Det vil bety enormt mye for meg om mine nærmeste kan ha et slikt tilbud. De er en del av min hverdag, de ser min diagnose og trenger også å lette på hjertet, avslutter hun.
NRF Oslo Fylkeslag ønsker å rekruttere pårørende likepersoner
Fylkesleder Jan Halvard Relbe-Moe forteller at fylkeslaget ønsker å utvide likeperson-tilbudet til også pårørende. Arbeidsgruppen i veiledningstjenesten er derfor i gang med å jobbe frem en strategiplan for å rekruttere også pårørende til å bli likepersoner.
I tillegg vil de ta opp pårørende som tema på et fremtidig seminar for dem som er likepersoner. Det vil si, ingen, med unntak av Barne- og ungdomsrevmatikergruppen (BURG), er pårørende i veiledningstjenesten i dag. Derfor vil styret i Fylkeslaget invitere disse likepersonene til å komme med innspill og refleksjoner om hvordan rekrutteringen kan gjøres. Likepersonene vil også få tilbud
om faglig påfyll rundt tema pårørende på seminar. Her vil de blant annet møte Hanne Hoel som har sin historie, og ikke minst, erfaring som likeperson for pårørende.
– Vi trenger tilbud til pårørende, vi trenger å rekruttere dem, spesielt til veilednings-tjenesten. Pårørende kan også ha behov for den gode samtalen og det vil vi ivareta, uttaler Jan Halvard.
Videre forteller fylkeslederen at han selv har blitt kontaktet flere ganger av fortvilte pårørende. – Jeg erfarer at de trenger informasjon om diagnoser, men også hjelp til å bearbeide sin fortvilelse over at deres nære har blitt rammet av sykdom.
Hvem er pårørende?
Mange forbinder nok pårørende med en ektefelle, registrert partner, foreldre, besteforeldre, barn, søsken eller andre familiemedlemmer. Det er helt klart at de er pårørende, men de er ikke de eneste. Selvfølgelig er det visse regler i lovverket for hvilke kriterier som må til for å ha rettighet som nærmeste pårørende. Men det tilhører jussen og ikke veiledningstjenesten. For her anses alle som føler seg som en pårørende, som en pårørende. Det kan være seg alt fra en far, søsken til en arbeidskollega eller kanskje en nabo. Det finnes i utgangspunktet ingen begrensinger.