Ingen kan se at 11 år gamle Nicklas har leddgikt når har kjører BMX for harde livet. Sånn har det ikke alltid vært. Det har vært tunge stunder på stadig jakt etter en medisin som hjelper mot sykdommen. Nå er den funnet, og Nicklas trener BMX-sykling to ganger i uken. Men han har en avtale med treneren om at han kan lov til å ta ekstra pauser eller gå hjem tidligere hvis han trenger det.
Nicklas var bare to og et halvt år da han fikk diagnosen. Et hovent kne var det første symptomet. Det har vært vanskelig for legen å finne riktig medisin – både Enbrel og Humira ga kraftige psykiske bivirkninger. I dag fungerer behandlingen med Orencia kombinert med metotreksattabletter greit.
– Den intravenøse behandlingen på sykehuset går fint, det er ikke noen problemer med stikk, men tablettene liker jeg ikke, forteller Nicklas. De må jeg ta hver lørdag og de gjør meg kvalm. Nicklas går i 6. klasse og samarbeidet med skolen fungerer bra. I klasserommet har han sin egen sakkosekk hvor han kan hvile når han trenger det.
– Jeg blir ofte litt fortere sliten enn de andre og får vondt i beina iblant hvis jeg har vært i mye aktivitet, forteller han. Jeg orker ikke gå eller løpe langt, fordi da blir jeg stiv. Det hender at noen av klassekameratene spør hvorfor han sitter og slapper av.
– Da sier jeg at jeg har barneleddgikt. Læreren min har også forklart for klassen hva det innebærer.
FRA FOTBALL TIL BMX
Nicklas var nødt til å slutte å spille fotball. Han syntes det var leit å måtte kutte ut fotballen, for her var han sammen med så mange andre gutter på sin alder. Men for et drøyt år siden spilte han frisbeegolf med pappa Per. Ved siden av golfbanen var det en BMX sykkelbane med mange humper og krappe svinger.
– Det så gøy ut og jeg fikk lyst å prøve, forteller han og holder hjelmen og nakkebeskytteren profesjonelt under armen. En sikkerhetsvest hører også med. Og sånn ble det. To ganger i uken drar han på tøff trening i full fart med jevnaldrende. Konkurranser kommer i tillegg.
Nicklas er en del av en aktiv familie på fem. Her er de glade i å både sykle og gå på tur. En terrengrullestol gjør det mulig for ham å være med på turene, noe han og familien er svært takknemlige for.
NYE VENNER
På behandlingsreise med Rikshospitalet på Lanzarote fikk han nye unge venner med samme diagnose. – Det var gøy, vi hadde timer på stranden og vi fikk lære oss litt spansk, forteller han. Jeg har veldig lyst å dra dit igjen. Han fikk spesiell oppmerksomhet og pris for sine kunster på en trehjulssykkel som han fant på stedet. Nicklas liker godt å reise. På ferie med familien til Svalbard i sommer fikk han blant annet oppleve å se en isbjørn. – Vi fikk også kjøre hundeslede, forteller han entusiastisk. Et nytt besøk der står på ønskelisten. Det samme gjør en hund…
Dette er en artikkel som tidligere er publisert i NRFs medlemsblad R-Magasinet nr 4/2015Som medlem i NRF mottar du medlemsbladet vårt gratis rett hjem i postkassen fire ganger i året. Les mer om fordelene ved å være medlem i NRF på våre medlemssider