Visste du at du som har en revmatisk leddsykdom skal være spesielt oppmerksom på hjerte- og karsykdom? Sannsynligheten for hjerteproblemer er nemlig større for deg som allerede har en revmatisk leddsykdom, enn for den generelle befolkningen. Mange av NRFs medlemmer vet ikke dette.
Om dette var en dårlig nyhet for deg, skal vi skynde oss å komme med den gode nyheten: legen kan holde kontrollen på hjertehelsen din og hindre at du får denne type problemer. Målinger av kolesterolet, blodtrykket og andre risikofaktorer med en vurdering av risikoen din for fremtidig hjerte-karsykdom når faktorene ses samlet, vil kunne gi legen svar på om alt er ok, eller om du trenger ekstra hjerteoppfølging.
Nettopp fordi du ikke er alene om å ikke vite dette, tar NRF nå grep. – Vi jobber med å få på plass en større opplysningskampanje som skal kjøres i årene som kommer, forteller generalsekretær Bente Slaatten i NRF.
Hovedmålgruppen i første del av denne kampanjen vil være NRFs egne medlemmer og alle som har revmatisk leddsykdom. NRF vil informere om at de må be om sjekking av hjerterisikoen i kontakten sin med revmatologen. Del to i kampanjen vil være fokusert på legene og ha de revmatologiske poliklinikkene som målgruppe. Her må det sørges for at pasientene, når de er til kontroll av den revmatiske leddsykdommen, også får målt kolesterolet og blodtrykket som kan påvirke risikoen for hjerte- og karsykdom negativt. Deretter må det gjøres en totalvurdering ut fra resultatene.
– Dette skal være vårt signaturprosjekt, på samme måten som kokker har signaturretter. Revmatisme er en sykdom man i dag sjelden dør av, men disse pasientene dør av hjerte- og karsykdom og det må vi opplyse om for å forebygge at det skjer, sier generalsekretær Slaatten.
Overlege, forsker og leder av Den Forebyggende Hjerte-Reuma klinikken på Diakonhjemmet sykehus, Anne Grete Semb, er med i prosjektet. Semb er den som i Norge har forsket mest på sammenhengen mellom revmatisk leddsykdom og hjerte- og karproblemer. Hun har ivret i mange år for at dette skal settes på dagsorden. – Forskningen på dette feltet er gjort og viser helt klare resultater, det er en sammenheng mellom revmatisk leddsykdom og hjerte- og karsykdom, påpeker hun.
Kardiolog Anne Grete Semb
– Sannsynligheten for å dø av hjerteproblemer er høyere for en person som har en revmatisk leddsykdom. Det er også beskrevet at pasienter med revmatisk leddsykdom sammenliknet med de som ikke har dette, får mindre og dårligere forebyggende behandling både før og etter et hjerteinfarkt, sier hun.
Noe av forklaringen kan være at leger er usikre på om forebyggende medisiner av hjerte- og karsykdom vil kollidere med antirevmatisk medisin, og om de vil virke negativt på den revmatiske leddsykdommen.
– Revmatologene ved de revmatologiske poliklinikkene tar blodprøver jevnlig for å kontrollere status på den revmatiske leddsykdommen og medisinenes virkning på den. Det er derfor bare snakk om å sette noen flere kryss på blodprøveskjemaet før prøven sendes til analyse for kolesterol. I tillegg må blodtrykket tas. Deretter må man bruke noen minutter på å vurdere de ulike resultatmålingene opp mot hverandre for å se om pasienten er i faresonen for å utvikle hjertesykdom, forklarer Semb.
Dette innebærer også at å gjennomføre en slik sjekk for revmatikere på revmatologiske poliklinikker ikke vil være en stor kostnad for samfunnet.
– Dette er et budskap vi vil sende til politikerne og helsebyråkratene. Menon Economics gjennomførte i fjor en samfunnsøkonomisk analyse av kostnadene med muskel- og skjelettproblemene i samfunnet. I rapporten konkluderes det med at disse problemene koster samfunnet 255 milliarder i året. Av dette utgjør 167 milliarder tap av leveår og tidlig død. Forebygging av hjerte- og karsykdom hos denne pasientgruppen vil utvilsomt være helse-økonomisk positivt i tillegg til at pasientene får bedre livskvalitet. Her har vi en lavt hengende frukt for politikerne, som både kan gi innsparinger, men også gi folk lengre og bedre liv, sier Bente Slaatten.
– Prosjektet er i planleggingsfasen. NRF samarbeider nå med medisinselskapene og mulige andre aktører. Vi har som mål å ha mye på plass i løpet av høsten, avslutter generalsekretæren.
Generalsekretær Bente Slaatten