15. oktober 2025 la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for 2026. Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget inviterer til høring om forslaget. Her er NRFs innspill.
NRF har levert en forkortet versjon av innlegget under til helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. I innspillet trekker vi fram tre hovedpunkter, samt en merknad.
NRF har fått tid for muntlig innspill til komiteen torsdag 23. oktober, kl. 13.00.
Høringen kan følges på Stortingets nettsider.
Forslaget til statsbudsjett fra Helse- og omsorgsdepartementet, finner du her.
1. Opptrappingsplan for rehabiliteringsfeltet
Rehabilitering er en nøkkel til å styrke folkehelsen, redusere sykefravær og øke samfunnsdeltakelse for personer med kroniske sykdommer, muskel- og skjelettlidelser og psykiske helseproblemer. Dessverre har feltet over tid blitt nedprioritert, noe som har ført til mangel på kapasitet i kommunale tjenester, redusert tilbud i spesialisthelsetjenesten, og ubenyttet kapasitet hos ideelle og private aktører.
Statsbudsjett 2026 gir en historisk mulighet til å snu denne utviklingen gjennom en helhetlig og strategisk opptrappingsplan for rehabiliteringsfeltet. Denne planen må være langsiktig, tiltakene må være finansiert og målbare, og innsatsen må samordnes mellom kommunene, spesialisthelsetjenesten, ideelle organisasjoner og private aktører.
Målsetting med opptrappingsplanen
En opptrappingsplan for rehabilitering må bidra til følgende:
- Økt tilgjengelighet og kapasitet i kommunene og spesialisthelsetjenesten.
- Styrket tverrfaglig innsats for å hjelpe mennesker tilbake til jobb og aktivt samfunnsliv.
- Optimal ressursutnyttelse ved bruk av kapasitet hos ideelle og private aktører.
- Redusert sykefravær og utenforskap, og økt arbeidsdeltakelse blant personer med kroniske sykdommer og funksjonsnedsettelser.
Prioriterte innsatsområder
For å oppnå målene foreslår vi å prioritere følgende:
- Finansiering av tiltak som er målbare og oppfølges årlig:
- Bevilgninger som sikrer at tiltakene kan gjennomføres, med faste årlige oppfølginger for å evaluere resultater og justere strategien der det er nødvendig.
- Kommunale tjenester:
- Opprettelse av dedikerte rehabiliteringsteam i kommunene som kan jobbe tverrfaglig.
- Styrking av tilbud som sikrer tidlig innsats for å redusere behovet for langvarig behandling i spesialisthelsetjenesten.
- Alle kommuner skal ha velfungerende frisklivssentraler.
- Statsbudsjettet må gi øremerkede midler som sikrer de lovfestede oppgavene i kommunehelsetjenesten. (ref. Riksrevisjonen).
- Varmtvannstrening prioriteres som en del av rehabiliteringstilbudet. Tilbudet bør være lett tilgjengelig og finansiert slik at flere kan delta regelmessig.
- Spesialisthelsetjenesten:
- Økt kapasitet for å sikre rask tilgang til spesialisert rehabilitering for pasienter med mer komplekse behov.
- Forbedret samhandling mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten for sømløse overgangsløp.
- Ideelle og private aktører:
- Bruk av ledig kapasitet hos ideelle organisasjoner og private leverandører gjennom langsiktige avtaler.
- Innføring av tilskuddsordninger som gjør det mulig for disse aktørene å bidra stabilt.
- Evaluerings- og oppfølgingsmekanismer
- Det bør etableres et nasjonalt koordineringsteam som sikrer implementering, oppfølging og evaluering av rehabiliteringstiltakene.
- Oppfølging med årlige statusrapporter til Stortinget som inkluderer indikatorer på kapasitet, kvalitet, pasienttilfredshet og samfunnsøkonomiske effekter.
Konklusjon
Rehabilitering er en samfunnsøkonomisk investering som reduserer utenforskap, øker livskvalitet og styrker arbeidsdeltakelse. En opptrappingsplan med målrettede og finansierte tiltak vil bidra til bedre folkehelse og større samfunnsøkonomisk avkastning.
Vi oppfordrer regjeringen til å prioritere rehabilitering i statsbudsjett 2026 som et tydelig svar på utfordringene innen helse og velferd.
2. Manglende prioritering av pasientforløp for muskel-, skjelett- og revmatiske sykdommer
NRF mener det er avgjørende å etablere et pasientforløp for alle med muskel-, skjelett- og revmatiske lidelser, uavhengig av alder og om sykdomsbildet er avklart eller uavklart. Per i dag er det begrensende at personer som allerede har en diagnose, ikke inkluderes i et systematisk pasientforløp som sikrer dem rask og riktig behandling.
Vi viser til erfaringene fra Norge med andre pasientforløp (pakkeforløp) basert på nasjonale faglige retningslinjer for behandling og rehabilitering. Et tilsvarende pasientforløp for muskel-, skjelett- og revmatiske sykdommer må sikre:
- Adekvate rehabiliteringstilbud på riktig nivå
- Tilstrekkelig omfang og kvalifisert personell
- Likeverdig behandling uavhengig av bosted
Helsedirektoratet har tidligere pekt på at pasienter med langvarige og sammensatte smerter opplever lite koordinering av helsetjenester, lange behandlingsforløp og mange unødvendige konsultasjoner. NRF understreker viktigheten av å etablere et koordinert og helhetlig tilbud for denne særlig utsatte gruppen.
Mål med pasientforløp:
- Standardisert utredning og behandling: Sikre en helhetlig tilnærming for pasienter med uavklarte smerter.
- Bedre koordinering mellom tjenestenivåer: Oppnå styrket samarbeid mellom primær- og spesialisthelsetjenesten.
- Redusert ventetid: Minimer risikoen for irreversible skader og tilhørende kostnadsøkning.
- Regionale forbedringer: Redusere geografiske forskjeller i tilgangen til spesialister og behandlingstilbud.
Utfordringer i dagens system:
- Lange ventetider: Pasienter opplever unødvendige og helseskadelige forsinkelser i diagnostikk, behandling og rehabilitering. Dette påvirker livskvalitet og kan forverre sykdomstilstanden, med økte kostnader som følge.
- Ujevnt tilbud: Tilgang til spesialister varierer stort avhengig av hvor i landet man bor, noe som bidrar til sosial og geografisk ulikhet.
- Mangel på samhandling: Utilstrekkelig samarbeid mellom kommunehelsetjenesten, NAV og spesialisthelsetjenesten gjør pasientene til sine egne koordinatorer, noe som gir ineffektiv bruk av ressurser.
- Kvinnehelse: Kvinnehelse må sikres gjennom konkrete tiltak og finansiering:
NRFs anbefalinger:
- Opprettelse av pakkeforløp: Etablere et nasjonalt pakkeforløp for muskel-, skjelett- og revmatiske sykdommer, med rom for uavklarte og komplekse sykdomsbilder.
- Kompetanseheving i kommunehelsetjenesten: Opprusting av primærhelsetjenesten med fokus på samhandling og tidlig intervensjon.
- Involvering av fastleger: Fastlegen skal være en sentral aktør gjennom hele pasientforløpet og aktivt involveres fra starten.
- Styrking av smerteklinikker: Sikre ressurser til spesialiserte klinikker som kan gi rask og adekvat hjelp innenfor definerte tidsrammer.
- Satsing på kvinnehelse: Kvinnehelse må sikres gjennom konkrete tiltak og finansiering: NOU-ene om kvinnehelse og kvinners arbeidshelse har tydelig pekt på behovet for å styrke kunnskap, forebygging og behandlingstilbud for kvinner gjennom hele livsløpet. Regjeringen må følge opp anbefalingene med målrettede tiltak i statsbudsjettet – særlig innen forskning, rehabilitering og arbeidsdeltakelse for kvinner med kroniske sykdommer. Det må etableres en opptrappingsplan for kvinnehelse som sikrer bedre samhandling mellom helsetjenester, arbeidsliv og NAV.
Konklusjon
Et helhetlig pasientforløp for muskel-, skjelett- og revmatiske sykdommer vil sikre raskere diagnoser, bedre samhandling mellom tjenester og en mer effektiv ressursbruk. Dette er ikke bare et helsepolitisk imperativ, men også en samfunnsøkonomisk investering. NRF oppfordrer regjeringen til å prioritere dette i statsbudsjett 2026.
3. Statens behandlingsreiser må styrkes
Individuell behandling og tilrettelagt trening i varmt klima er et effektivt tiltak for mange av våre pasientgrupper. Dokumentasjon viser klare helsegevinster fra slike opphold, særlig for de med muskel- og skjelettplager.
Plager i muskler og skjelett koster samfunnet hele 255 milliarder kroner årlig. Denne summen inkluderer både helseutgifter og trygdeutbetalinger, men den største kostnaden er det pasientene selv bærer, gjennom et liv preget av smerte og nedsatt livskvalitet.
Behandlingsreiser er tre- til fireukers opphold i utlandet som et supplement til behandlingstilbud i Norge. De inkluderer gruppetrening, individuell fysioterapi, bassengtrening, undervisning og helsefaglig oppfølging. Klimafaktorer er en viktig grunn til at behandlingsreisen i varme strøk gir bedre effekt enn rehabilitering i Norge.
NRF mener at personer med muskel-, skjelett- og revmatiske lidelser har rett til et så godt liv som mulig. Trening er essensielt for å oppnå dette, og trening i varme gir best resultater. Gjennom målrettet trening reduseres smerte, bevegeligheten økes, og pasientene kan delta mer aktivt både i arbeids- og dagligliv.
I dag får mindre enn halvparten av de som trenger behandling dette tilbudet. Finansieringen i statsbudsjettet er ikke tilstrekkelig, og prisjusteringene er ikke fulgt opp. Dette fører til lengre ventelister og hindrer at mange får et livsviktig tilbud.
Statens behandlingsreiser ble behandlet i Stortinget etter NOU nr. 2 i 2000. Forskning og erfaring viser at ordningen er moden for revisjon. Både varigheten av oppholdene, hvilke diagnosegrupper som får tilbud om reiser, og ikke minst finansieringen av tilbudet bør vurderes på nytt.
Konklusjon
Personer med muskel-, skjelett- og revmatiske lidelser har et stort behov for effektiv behandling, og både kommune og stat må bidra til at dette blir en realitet. NRF mener at staten bør doble tilbudet gjennom Statens behandlingsreiser, og at det i neste stortingsperiode gjennomføres en ny utredning (NOU) for å modernisere ordningen.
Merknad
Det pågår nå et viktig arbeid med en Nasjonal habiliterings- og rehabiliteringsplan. Planen tegner et godt og helhetlig bilde av utfordringsbildet, mulighetsrommet og nødvendige forbedringstiltak for å sikre bedre tjenester til pasienter og brukere i årene som kommer.
Vi har stor tro på planen i seg selv, men frykter at den kan bli nok en plan som blir liggende i en skuff uten reell effekt. For å sikre politisk forankring, prioritering og forpliktelse må planen behandles av Stortinget.
Vi ber derfor komiteen om å sørge for at Nasjonal habiliterings- og rehabiliteringsplan legges fram for Stortinget til politisk behandling, slik at nasjonale mål, prioriteringer og føringer for framtidens habiliterings- og rehabiliteringstjenester fastsettes og følges opp over tid.