Mandag 7. oktober la regjeringen fram forslag til statsbudsjett for 2025.
Det er budsjettet til Helse- og omsorgsdepartementet som er aktuelt for NRF. Ønsker du å lese hele budsjettforslaget til departementet, finner du lenke her.
Neste uke skal NRF holde muntlig innlegg under den åpne høringen i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.
Nedenunder kan du lese NRFs skriftlige innspill til komiteen. Merk at både muntlig og skriftlig innlegg har meget begrenset lengde, derfor må vi prioritere hardt hva vi vektlegger.
Fagsjef interessepolitikk i NRF, Ann Kristin Bakke, kastet seg over statsbudsjettdokumentene mandag morgen.
NRFs høringsdokument:
Kapittel 733: Utenforskap, høyt sykefravær og stadig flere uføretrygdede er en utfordring som truer samfunnets bærekraft
De regionale helseforetakene har startet nedbyggingen av sine rehabiliteringstilbud for mennesker med muskel- og skjelettlidelser og psykiske helseproblemer. Har vi som samfunn råd til å skjære ned på tilbud vi vet hjelper den enkelte og bidrar til et mer bærekraftig samfunn ved at de kommer ut i jobb?
NRF er bekymret for rehabiliteringstilbudet
Riksrevisjonens rapport fra februar i år viste at rehabilitering er ett av helsetjenestens svakeste områder. Helse- og omsorgsdepartementet viser i budsjettproposisjonen til at Riksrevisjonen sier at kapasiteten og kompetansen må styrkes både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene. Dette var også komiteen opptatt av da de behandlet Nasjonal helse- og samhandlingsplan i våres.
Anbudsutlysningene som kom før sommeren i både Helse Midt-Norge RHF og Helse Sør-Øst, viser at de regionale helseforetakene legger om og bygger ned sine rehabiliteringstilbud, og dette uten tilstrekkelig faglig grunnlag eller behovsmessig vurdering. I tillegg opplever mange pasientgrupper allerede nå å få avslag på henvisninger til spesialisert rehabilitering. Ikke noe tilsier at de får et tilbud i kommunen. Samtidig er det i statsbudsjettet ingen signaler eller tiltak overfor kommunene som innebærer en oppbygging av kommunenes kompetanse eller kapasitet innenfor rehabilitering.
Rehabilitering – hva trenger pasientene nå og i fremtiden
Vi vet at pasienter med sammensatte smerter opplever et lite koordinert tjenestetilbud, med mange konsultasjoner og lange forløp. Et koordinert tilbud til denne gruppen er helt nødvendig, og vi støtter opp om alle tiltak som styrker koordinering av pasientløp innad i spesialisthelsetjenesten, og mellom primær- og spesialisthelsetjenesten.
Norsk Revmatikerforbund (NRF) mener at rehabiliteringsfeltet er for lavt prioritert i norsk helsetjeneste, og at det gir et dårlig helsetilbud til pasienter som trenger disse tjenestene. Det er stor variasjon mellom kommuner og helseforetak når det gjelder habilitering og rehabilitering, noe som gjør at pasientene ikke får et likeverdig tilbud. At mange ikke får den hjelpen de trenger til å mestre hverdagen, gir unødvendige kostnader og er dårlig samfunnsøkonomi.
- NRF mener det snarest mulig må legges til rette for et pakkeforløp for muskel, – skjelett og revmatiske sykdommer. Et pakkeforløp er et standardisert forløp som sikrer pasienten rask utredning og behandling.
Kommunene skal nå overta rehabiliteringsansvaret
I statsbudsjettet ligger det at store deler av rehabilitering for kronikere skal overflyttes til kommunene gjennom helsefellesskapene.
NRF er enige i at mange ville hatt nytte av et bedre rehabiliteringstilbud i kommunene. Det kunne hjulpet folk i en tidlig fase av sykdommen, og bidratt til å hindre at sykdommen utviklet seg. Men for andre vil ikke dette være nok. De trenger den tverrfaglige og spesialiserte rehabiliteringen som finnes i spesialisthelsetjenesten. Rehabilitering er en investering for å redusere fremtidige utgifter for samfunnet, men først og fremst en investering i folks helse og livskvalitet.
NRF mener man i primærhelsetjenesten må prioritere å øke kapasiteten, utvikle kompetanse, gi et mer spesialisert tilbud, et tverrfaglige tilbud og etablere frisklivssentraler i alle kommuner. I spesialisthelsetjenesten må vi opprettholde kapasitet i påvente av utvikling i kommunene, og legge særlig vekt på behandlingstid og kompetanse.
Utfordringen er at det er krevende å få felles, forpliktende ambisjoner. Vi har ingen enhetlig regional organisering, vi har ulik organisering og samhandling mellom kommunene. Vi trenger politikere som våger å satse på helsefremming, forebygging, habilitering og rehabilitering som bærebjelke! Vi må ha en satsning på en bærekraftig helsetjeneste i fremtiden, og da må vi jobbe tverrfaglig. I tillegg til at det gagner enkeltmennesket, er det også god samfunnsøkonomi på sikt.
- NRF mener alle kommuner skal ha velfungerende frisklivssentraler – dette bær lovfestes.
- NRF mener statsbudsjettet må gi øremerkede midler som sikrer de lovfestede oppgavene i kommunehelsetjenesten. (ref. Riksrevisjonen)
Offentlig, ideelle og privat
Helseforetakene har frem til nå valgt å ivareta store deler av sitt sørge-for-ansvar innen rehabilitering, gjennom avtaler med ideelle og private rehabiliteringsvirksomheter. NRF har ingen sterke meninger om helsetjenesten som tilbys skal være av ideell, privat eller offentlig, men vi mener at tilbudet som gis må være av tilfredsstillende kvalitet og i henhold til pasientbehov til enhver tid.
Flere pasienter enn på lenge venter på behandling, og flere opplever å vente på helsehjelp langt utover den tiden det er forsvarlig å vente. Pilene peker feil vei i norsk helsetjeneste. Konsekvensen av avviklingen av fritt behandlingsvalg, er at flere hundre behandlingsplasser har blitt lagt ned. De mest sårbare, syke og svakeste pasientene i vårt samfunn henvises til stadig lengre køer.
- NRF mener om det er vilje til å redusere ventetidene for pasientene, må vi ta i bruk mer av den ledige kapasiteten som finnes hos private og ideelle institusjoner.
Det viktigste for pasienter som trenger behandling, er ikke om de får det på et offentlig, privat eller ideelt drevet sykehus. Det viktigste er raskest mulig hjelp når sykdom rammer og hverdagen blir utrygg.
Kap. 733: NRF vedlegger forslag til merknader fra komiteen:
«Komiteen viser til den politiske enigheten om betydningen av tverrfaglig, spesialisert rehabilitering under Stortinget behandling av helse- og samhandlingsplanen. Komiteen får tilbakemeldinger om at gjeldende anbud vil føre til en nedbygging av spesialisert rehabilitering, og at stadig flere pasienter får avslag på henvisninger. Videre iverksettes det ikke tiltak for at kommunene skal bygge opp sitt rehabiliteringstilbud. Komiteen kan ikke se at det gis signaler i budsjettet som retter opp dette, og ber departementet bidra til at det legges en plan for styrking av kommunenes kompetanse og kapasitet innenfor rehabilitering. Videre ber komiteen departementet etterspørre RHFenes behovsvurderinger og kunnskapsgrunnlag som ligger til grunn for anbudene, og hvordan RHFene har vurdert det samlede tilbudet både i egne HF og gjennom kjøp fra private og ideelle rehabiliteringsvirksomheter»
Kap. 760: Frivillig og offentlig samarbeid
Helse- og omsorgssektoren vil fremover stå ovenfor store omstillingsbehov, ref. Perspektivmeldingen og andre utredninger knyttet til helse. Helsepersonellkommisjonen pekte blant annet på helsefrivilligheten som viktig bidragsyter for å supplere og bistå kommune- og spesialisthelsetjenesten.
Helsepersonellkommisjonen anbefalte en utredning for hvordan helse- og omsorgstjenestene kan inngå forpliktende samarbeidsavtaler med frivillige brukerorganisasjoner for å fremme helsekompetanse i befolkningen.
NRF ber komiteen følge opp helsepersonellkommisjonens anbefaling gjennom i merknad, å be regjeringen om å utrede hvordan de offentlige helsetjenestene kan samarbeide med helsefrivilligheten gjennom forpliktende samarbeidsavtaler.
Kvinnehelse
NRF mener tiltakene i NOUen fra kvinnehelseutvalget fra 2023 må gjenspeiles i statsbudsjettet.