Innledere, programleder og planleggere av dialogseminaret på Diakonhjemmet.
Dialogseminaret på Diakonhjemmet sykehus bød på et fullspekket program og tett med tilhørere som alle ønsket å få med seg spennende forskningsnytt og muligheten til å stille spørsmål direkte til forskerne.
Her er opptaket fra dialogseminaret 22. september. Se det nå!
Opptaket er tilgjengelig i en begrenset periode, frem til 22. desember 2026.
Mye endret – mye likt
I 1976 var mye annerledes, og det er mye vi vet i dag som vi ikke visste da. Det kunne professor emeritus Tore Kvien, som den gang var ung nyutdannet lege ved Sørlandet revmatismesykehus, fortelle om. Den utviklingen han har vært med på, er ganske utrolig, og viser hvor langt vi har kommet i dag når det gjelder forståelse, behandling og medisiner for mennesker med revmatiske og muskelskjelett sykdom.
Professor emeritus Tore Kvien holdt fortalte om utviklingen innen revmatologi fra 1970-tallet og frem til i dag.
– Vi må satse på målstyrt behandling, et helsevesen som sikrer tidlig diagnose og fastleger med kompetanse til å vite hvilke pasienter som trenger hva. Tidlig, tidlig behandling er utrolig viktig, sa Kvien.
Professoren understrekte at selv om mye er i endring er målet det samme: Forskning for bedre behandling.
Ønsker å gjøre sykdommen mindre belastende
Overlege og seniorforsker Anna-Birgitte Aga fra Oslo universitetssykehus – Rikshospitalet, møter barn med barneleddgikt, og foreldrene deres. Selv om man i dag har mer kunnskap og bedre medisiner, er det belastende for barnet og familien. Medisinering med sprøyter kan være en stor utfordring for hele familien, kortisoninjeksjoner i ledd på barn krever narkose, kanskje lang reisevei og fravær fra skole og jobb.
Overlege og seniorforsker Anna-Birgitte Aga i dialog med fagsjef for NRF, Anna Fryxelius, som var ordstyrer.
Kanskje kan det i fremtiden bli en endring. Dette forsker Aga og hennes team mye på. For eksempel om man trenger kortisoninjeksjoner når man går på biologiske medisiner. Resultatene kan bety mye for både barn og voksne.
Nå pågår en studie der forskerne skal se på hva som er best vedlikeholdsbehandling ved barneleddgikt. Aga og forskningsgruppene hennes rekrutterer nå pasienter som ønsker å være med i studien. Vil du lese mer om dette, kan du se på nettsidene til studien MOVE JIA ved Oslo universitetssykehus.
– Er det noen av dere som ikke har hørt at det er bra å trene når du har revmatisk sykdom?
Det var mange som ristet på hodet da fysioterapeut og forskningskoordinator Camilla Fongen stilte dette spørsmålet. Men det holder ikke å vite at det er bra med fysisk aktivitet, man må faktisk være fysisk aktiv.
Fysioterapeut og forskningskoordinator Camilla Fongen fortalte om digital veiledning for spondyloartritt-pasienter .
Hvordan få revmatikere til å trene regelmessig? Hva skal til og hvor mye må man trene?
Dette ønsker Camilla Fongen å bidra til å svare på, og ulike digitale verktøy skal kunne gjøre det enklere med trening tilpasset hver enkelt.
Håndartrose, smerter og overvekt
Håndartrose er noe mange sliter med. Hva kan hjelpe? Øvelser? Betennelsesdempende gel? Vektreduksjon? Dette forsker Dr. Ida Bos-Haugen på.
Dr. Ida Bos-Haugen forsker på håndartrose. Ordstyrer Dr. Ingvild Kjeken leser opp spørsmål fra salen.
En studie viser at vektreduksjon hadde stor effekt på kneartrose. Det mer oppsiktsvekkende, var at det også hadde effekt på håndartrose. Man kan lurer på hvordan vekt kan ha innvirkning på smerter i hendene?
Det kunne Ida Bos-Haugen forklare. Overvekt har vist seg å være negativt både for artrose i hofter og hender. Det handle blant annet om fettvev og produksjon av hormoner
– Vekt har masse å si. Høyere vekt, mer smerte.
Det er hele tre store studier på gang for håndartrose som trenger pasienter fremover.
Se siste innslag i videoopptaket fra seminaret, der Bos-Haugen forteller om studiene, eller gå rett til prosjektsidene.
BOOST – Effekten av GLP1-reseptor agonister ved håndartrose og overvekt/fedme
RELIEF – Effekten av topikale NSAIDs ved håndartrose
En pasienthistorie
Mai-Britt Wagnild vant den norske delen av skrivekonkurransen Edgar Stene Prize 2026 og kom på andre plass i den europeiske finalen. I tillegg til å skrive godt, er hun også sanger og musiker. Hun fremførte sin personlige tekst om revmatisk sykdom i flere generasjoner som hun har gjort om til en fortellerforestilling. (Denne delen var kun tilgjenglig for de som var til stede i salen).
Mai-Britt Wagnild fremførte teksten sin fra skrivekonkurransen Edgar Stene Prize 2026.
Forsker og pasienter samlet til dialog
Dialogseminaret er et samarbeid mellom Norsk Revmatikerforbund, Diakonhjemmet sykehus og forskningssenteret REMEDY. Det arrangeres årlig hver høst. Årlig, på våren, arrangeres det også dialogseminar om revmatiske bindevevssykdommer i samarbeid med Rikshospitalet.
Dialogseminarene er en unik møteplass der forskere, klinikere og pasienter er samlet til dialog, og der man kan stille spørsmål direkte til forskerne.