Informasjonsmøte om artrose fikk stor oppslutning fra hele Vestfold tirsdag kveld, og det var et lærerikt møte for alle de frammøtte.
Tirsdag kveld var fagpersoner fra Betanien Hospital i Skien invitert av Norsk Revmatikerforbund, Vestfold fylkeslag, for å informere om artrose. Dette er den vanligste, revmatiske lidelsen blant folk flest, og mellom 150 og 160 personer hadde møtt fram på Klubben for å få med seg dette. I revysalen var det for anledningen dekket mange runde bord, og det var laget et podium nedenfor scenen. Med skikkelig høyttaleranlegg fikk alle med seg alt som ble sagt og vist på lerretet.
Direktøren orienterte
Fylkesleder Kjerstin Fjeldstad ønsket velkommen, og fortalte at Betanien Hospital er vårt hospital sammen med Telemark fylke. Kveldens fokus var artrose, noe som mange mennesker opplever å få. Deretter ble direktør Terje Danielsen ønsket velkommen, og han startet med å minne om forrige besøk i Vestfold. Den gangen var vi på Oseberg kulturhus, litt lenger bort i gata, og doktor Gulseth var i full gang med sitt foredrag. Plutselig, midt under foredraget, falt han bakover, ned av scenen og forsvant. Helt uskadet kom han opp igjen, men det er en episode som alle husker. Denne gangen er det ingen mulighet for et slikt fall.
Danielsen orienterte om Betaniens utfordringer for et sykehus i Helse Sør Øst, og fortalte at det er satset 120 millioner kroner for å renovere sykehuset, og det er omstruktureringer som har gjort dette mulig. Stedet er også nominert til Byggeskikkprisen i Skien kommune, noe som førte til spontan applaus. Fagområdene for Betanien er revmatologi, øyesykdommer og ortopedi inklusive revmakirurgi. Det er et komplett sykehus med sengeposter, poliklinikker, operasjonsavdeling, radiologisk avdeling etc.
PASOPP
Betanien var ett av fire sykehus i Norge som fikk toppscore i PASOPP (Pasientopplevelser) 2015, noe vi kan være meget stolte av. Vi fikk også se skisser over antall behandlede pasienter, hvor poliklinikksiden viser størst aktivitet. Sykehuset må også leve opp til PASOPP 2015, noe som er en utfordring med færre innleggelser og det å innfri ventelistegarantien. Danielsen gjennomgikk også endringene av driftsformen etter styringssignaler fra Stortinget, ventelistegarantien og fritt behandlingsvalg, før Kjerstin takket ham og ga ordet til neste deltaker, nemlig fysioterapeut Astrid Johanssen.
Artrose og fysioterapi
Astrid Johanssen fortalte om hvordan artrose ødelegger brusk og benvev, om symptomer og oppbygging av leddene og leddbrusken. Den lave friksjonen i leddet blir borte, og brusken blir ødelagt. Hun fortalte også om Sarkopeni, aldersrelatert tap av muskelmasse – som fra 25 til 80 år gjennomsnittlig gir 30 prosent tap, og det er mest merkbart fra 65-årsalderen. De hurtige muskelfibrene forsvinner først, man blir ustø og får dårlig balanse. Trening og fysisk aktivitet nytter, viser forskningen, og det anbefales at man ikke venter for lenge med å få hjelp. Det er også lettere å forebygge enn å reparere, så holde seg i bevegelse er alfa og omega.
Johanssen fortalte om hvilke aktiviteter som er bra, hovedmålene ved fysikalsk behandling, typer tiltak fra fysioterapeuten og sa at det er viktig med riktig dosering for å få effekt og større helsegevinst og lite bivirkninger. Vi fikk høre om smerter, hva fysioterapeuten kan hjelpe med og aktiv A-modellen, en nasjonal modell man kan søke opp på nettet for å finne ut hvor den finnes.
– Trening er ferskvare, sa hun avslutningsvis.
Håndartrose
Avdelingsoverlege Hans Chr. Gulseth overtok scenen med temaet håndartrose, og startet med å si at trening også kan ha en viss risiko, men det er også en risiko for å lære.
– Du må gjøre noe selv, er Gulseths klare oppfordring, og deretter fortalte han noen muntre historier med litt alvor bak når det gjelder trening ved treningsinstitutt, noe som fikk latteren til å runge ved bordene i salen.
Vektreduksjon er også viktig, for fedme er en risiko for håndartrose, men dette er vanskelig å fine ut av. Han oppfordret til å droppe K2, men heller reise til Spania og gå barbent i sanden, gå en tur og dermed spare penger. Vi fikk se bilder av forskjellige typer håndartrose og fikk forklaring på hvordan dette utvikler seg.
– Jo eldre vi blir, dess flere forandringer i leddene ved røntgenfunn, og røntgen tar bilde av ledd, men ikke smerter. Det finnes lite medisiner mot artrose, og det er lite operasjoner som gjøres, sa Gulseth og viste flere bilder.
Det er ikke farlig å vente med operasjon når leddet allerede er ødelagt, men det er viktig at pasientene blir undersøkt av spesialist for å finne ut hva diagnosen er. Deretter fikk vi høre hvordan de ulike diagnosene artet seg, hvilke ledd de angriper og smerter dette gir.
Kan besøke fastlegene
Gulseth tilbød seg å besøke fastlegene kostnadsfritt for å informere om de ulike revmatiske sykdommene, om medikamentbruk og hvordan de fort skal få nyoppstartet leddgikt til spesialister for å få igangsatt tiltak, noe alle fastleger bør takke ja til.
– Å leve et sunt liv er viktig, sa Gulseth, før det ble en liten pause, og vi fikk se demonstrasjon av strekkbånd. Det var Kari Unni Lomme og Aina Klopp som sto for demonstrasjonen.
Operativ behandling
Avdelingsoverlege ved ortopedisk avdeling, Justin van Leeuwen, fortsatte med å fortelle om operativ behandling ved artrose. Først litt om selve den kirurgiske avdelingen ved Betanien, om behandling, om medisiner og kikkhullsoperasjoner. Målet for en operasjon er smertelindring, bedre funksjonen og gi bedre livskvalitet. Det utføres kikkhullsoperasjoner, fjerning av knokkel og selve leddet, avstivninger og innsetting av proteser. Dette fikk vi se fine illustrasjoner til. Også komplikasjoner som smerter, infeksjoner, blodpropp, luksasjon (gå ut av ledd) og ikke forventet resultat var ting han tok grundig for seg, i tillegg til levetiden for proteser.
– 90 prosent av de som har operert inn en protese, har denne etter 20 år, viser undersøkelser, sa Justin helt til slutt, før han svarte på spørsmål.
Bytte av medisiner
Gulseth hadde siste sekvens av informasjonsmøtet, og temaet denne gangen var bytte av medisiner. Han fortalte at prisen for de biologiske preparatene koset kr. 200.000,- per år per pasient, men nå er ett års forbruk beregnet til kr. 40.000,-, og grunnen er at de er kompliserte å lage. Norge er det land i verden som bruker mest biologiske medisiner på revmatikere, og hvem som skal få slik behandling ved Betanien, blir bestemt ved avstemning, forklarte han.
– Et godt leveår er like godt for alle, uansett alder, sa Gulseth, og fortalte at de bruker 1,2 milliarder i året til behandling av revmatikere. Legene er forpliktet til å bruke de billigste preparatene, slik at flest mulig får best mulig hjelp.. Han slo også fast at ventelistegarantien er noe bløff, og kontroller blir ikke prioritert. Fristene ble lagt fram for oss, hvordan henvisningen fra fastlegene bør være, ny kunnskap og at det er viktig å bruke medisiner det første året dersom du har leddgikt, og ikke prøve ut selv med andre ting. Helt til slutt fortalte han at det nå er åtte senger til rehabilitering ved Betanien Hospital.
Kjerstin takket alle sammen for de flotte innleggene, og sa at det er viktig å ha et godt sykehus, godt samarbeide og gjensidig glede av hverandre, overrakte alle fire hver sin blomsterbukett og ønsket dem vel hjem til Skien.
Karin Irene Lofsberg
referent