Gratulerer med et nytt år med nye muligheter! Skuddår er det og, en ekstra dag for de som trenger det.
Oppdal revmatikerforening bretter opp ermene, og er klare for et nytt år og nye muligheter for 2020.
Mye skjedde i 2019, og ingenting indikerer mindre aktivitet i vår lille forening for det nye året. Vi er veldig stolte og glade for å kunne se økende antall medlemmer og se at vår innsats for å skape lokale tilbud for bedring av helse og livskvalitet har gitt resultater. Vi ønsker og et fokus på mental helse, og det er godt å se et samfunn med økt åpenhet om å snakke om de dagene der alt ikke er som man skulle ønske, og at det er helt greit å si høyt.
Å leve med kroniske smerter og plager, og få endret sine planer for fremtiden, personlig utvikling, familie, økonomi og alt som hører med vil i ulik grad påvirke vår helse også på det mentale plan, og det er viktig at også denne siden av vår helse ivaretas, da fokus i alle de år har mye handlet om det fysiske. En revmatiker har vært innom legekontoret og sykehuset så mange ganger at det er nærmest en rutine i å prate om smerter, stivhet og begrensninger.
Undertegnede har kun opplevd å få fokus rettet på sin mentale helse relatert til de dårligste perioder, da med spørsmål om plagene egentlig var fysisk betinget, om ikke det var det mentale som var kilden? En aldri så liten påstand som kan slenges på bordet, de fleste kronikere har vel kjent på følelsen.
Fatigue har for eksempel i de senere år fått fokus som en reell konsekvens av ikke psykisk årsak ved flere ulike diagnoser. Tilfeldigvis kom dette fokuset etter forskning på kreftpasienter, og de plager de fikk etter cellegiftbehandling. Først da ble fokuset på utmattelse som et fysisk symptom, og ikke psykisk relatert til kronisk smertepasienter. Alle som har levd en stund har vel hørt utrykket « det er da bare å ta seg sammen», «Det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det» Vel, noen ganger må det være lov å bli lei av å bite sammen gebisset og ta seg sammen, uten at det skal være en indikasjon på svakhet.
For hvem kan gå med smerter over lang tid, uten at nedtrykte tanker kommer over ens hverdag? Er ikke det naturlig, og med det like viktig å adressere som medisiner og trening? La det bli enklere å adressere følelsene som nedstemt og håpløshet som innafor uten å føle skam, det er nemlig ingen skam å snu som turvett-reglene formaner. Når en kjenner at en ikke orker å gå ut er det nettopp da man må finne på en unnskyldning for å gjøre nettopp så.
Samfunnet i dag er mer stresset og arbeidslivet hardere enn tidligere, noe som legger en ekstra bør om man ikke klarer å jobbe for full maskin. Dog er det et paradoks å se friske mennesker jobbe seg syke med uttrykk som «møtte veggen» for å forklare hva som skjedde etter lang tids press. I samme samfunn skal kronisk syke delta, og noen har ikke gitt opp arbeidslivet. Men når ikke engang de som i utgangspunktet er friske ikke klarer å henge med, hvordan skal kronisk syke gjøre det?
Det er bare vi selv som kan sørge for at nettopp en selv har det bra. Det finnes ingen mirakelkurer for mange revmatiske diagnoser, og mange må slå seg til ro med kurs i håndtering av sin livssituasjon. Det er da en må se på hva som egentlig betyr noe. Å komme sammen over en kopp, delta på aktiviteter lokalt, gå en tur med favorittmusikken på øret, eller bare gå og høre på alle de lyder som omringer oss i by og bygd. Våre fysiske plager blir ikke helbredet av dette, men de gjør det heller ikke verre, snarere tvert imot. Ta en pause fra medier som roper om det perfekte, og ta innover et uperfekt bilde av livet.
Vi i Oppdal revmatikerforening vil i 2020 arrangere basseng og sal-trening for våre medlemmer. Ikke fordi det helbreder vår fysiske sykdom, men fordi det kan gjøre underverker for hele oss. Vi skal plaske oss frem til uryddig hår og gåsehud mellom basseng og garderobe. Vi skal bomme på anvisninger på øvelser og snuble i ord til munter musikk. Helsereiser nært og fjernt tilbys for å skape gode minner og fokus på å ha det gøy her og nå. Etterpå skal vi leve på rentene av de, til neste sprell dukker opp.
Foreningen vår skal arrangere strikkekafe for de med og uten garn og pinner fordi vi ønsker å gjøre noe positivt til inntekt for gode formål. Det bakes kaker med altfor mye sukker i, og serveres til kaffen som hevdes å kurere alt og ingenting, for nettopp ingenting av dette vil helbrede sykdom, dog kan innsatsen gjøre underverker for så mange vi ikke hadde tenkt på.
La 2020 bli året vi snakker om mental og fysisk helse sammen, ikke delt, ikke som årsak eller forklaring, men for å erkjenne og forstå. For vi er nettopp komplette mennesker, ikke kroppsdeler som beveger seg i formasjon.
Morro er medisin uten resept, øk gjerne dosen ved behov. Det er forresten ikke rød trekant på den, og kan inntas både med og uten mat.
Med vennlig hilsen
Margaret Helen Langø, sekretær
Oppdal revmatikerforening